Slaget ved Dommedagsberget
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Dommedagsberget | |
Konflikt: Ringkrigen | |
{{{underskrift}}} | |
---|---|
Dato: | År 3434, Andre Tideverv |
Sted: | Mordor, Barad-dûr |
Resultat: | Total seier for Den Siste alliansen av alver og menn, frihet til Midgards frie folk |
Casus belli: | {{{casus}}} |
Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
Parter | |
Den siste Allianse | Saurons hærer |
Kommandanter | |
Elendil†, Gil-galad† | Sauron† |
Styrke | |
400-500 000 menn og galadhrim inkl 500-1000 dverger | Én million-1,5 millioner orker |
Tap | |
100 000 menn, 50 000 Galadhrim | Hele hæren |
{{{notater}}}
|
Slaget ved Dommedagsberget er et fiktivt slag som utspilte seg i Mordor, Midgard - en fantasi-verden som ble funnet på av J.R.R. Tolkien.
Etter å ha vunnet Slaget ved Dagorlad, gikk Elendil og Gil-galad inn i Mordor med hele sin hær, og beleiret der Saurons festning, Barad-dûr i syv år. De led kolossale tap mot fienden, og mange hærførere falt der ved Dommedagsberget. Gil-galad falt, og Elendils sønn Anárion falt.
En dag var det så harde kamper mellom Den siste Alliansen og Mordors hærer at Sauron selv kom ut for å kjempe. Den dagen falt Elendil for Saurons jernneve, og hans sverd Narsil brakk under ham da han falt. Isildur, Elendils sønn tok bruddstykkene av sverdet og kuttet av Saurons ringfinger der Den ene ringen satt, og sikret seieren over Sauron og hans herrevelde.
Dette slaget markerte slutten på det andre tidevervet og begynnelsen på det tredje tideverv. En fredfull periode varte i flere århundrer, kun brutt av konflikter som var mye mindre sammenliknet med krigene mot Sauron. De tre alveringene dominerte, inntil Ringkrigens begynnelse og Saurons tilbakekomst.