Sovende paragraf
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sovende paragraf brukes om lover og forskrifter som ikke brukes i praksis, som regel fordi de ble vedtatt i en tid da moralen var en annen.
I Norge har lov av 31. mai 1900 nr. 5 om «Løsgjængeri, Betleri og Drukkenskab» vært et vanlig eksempel på en lov som i stor grad har inneholdt sovende bestemmelser. Med unntak av § 11 om tigging ble den opphevet med virkning fra 1. januar 2006.
I forbindelse med Muhammed-karikaturene i 2006 oppstod en debatt om en annen sovende bestemmelse, forbudet mot blasfemi i straffelovens § 142. Enkelte motstandere av publiseringen av karikaturene ønsket at bestemmelsen ble «vekket til live» igjen.
