Stakk (datastruktur)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En stakk (engelsk: stack) eller stabel er en abstrakt datastruktur for midlertidig lagring av data, objekter eller hendelser som tas ut én etter én basert på sist-inn-først-ut-prinsippet. Stakker brukes i stor grad på alle nivåer i moderne datasystemer. For eksempel er dataprogrammer avhengige av en stakk for å håndtere funksjonskall.
[rediger] Operasjoner
En stakk har en push- og en pop-operasjon:
- push legger et nytt element på toppen av stakken.
- pop returnerer og fjerner det øverste elementet.
Andre vanlige operasjoner er:
- peek returnerer det øverste elementet uten å fjerne det.
- size returnerer antallet elementer i stakken.
