Store skumsikader

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Store skumsikader»
En stor skumsikade (Aphrophora alni)
Vitenskapelig(e) navn:	Aphrophoridae
Norsk(e) navn:	«store skumsikader»
Hører til:	Skumsikader, sikader, plantesugere
Antall arter:	? arter i Norge, 29 arter i Europa ca. 850 i verden
Habitat:	alle slags enger, i busker og trær, særlig på fuktige, varme, lune steder
Utbredelse:	alle verdensdeler
Delgrupper:	Aphrophora Lepyronia Mesoptyelus Neophilaenus Paraphilaenus Peuceptyelus Philaenus

«Store skumsikader», (Aphrophoridae), er små insekter som danner en familie-gruppe, blant plantesugerne. I verden er det ca. 850 arter.

Innhold

1 Utseende
2 Levevis
3 Mange navn på norsk
4 Systematisk inndeling / europeiske arter
5 Eksterne lenker

[rediger] Utseende

De store skumsikadene, er ikke så store, selv om navnet skulle tilsi det. De er mellom 6 og 12 mm lange. Alle har sett disse insektene, som gjør små hopp når de blir skremt. De kan opptre svært tallrikt, ofte på trær eller i gress og busker.

De er ofte lyse eller mørkere brun. Mange har mørkere eller lyse partier på vingene, gjerne som flekker eller striper. Overgangen mellom forryggen og hodet er i en vinkelformet innskjæring, og ikke i som en jevn bue, slik som i den nærstående familien «små skumsikader» (Cercopidae).

Hodet er som regel like bredt som forryggen (pronotum). Issen er ofte spiss, framoverettet og går over i pannen i en litt butt bue. Pannen er høy og uten noen kjølaktig opphøyninger. Munnen er plassert langt ned, nesten under hodet. På denne måten får hodet en slags båtform (baugen). Munnen (rostrum), er en flerleddet sugesnabel, som den bruker til å stikke inn i planter og bladnerver, for å suge plantesaft. Den korte snabelen ligger bakover bøyd, under hodet og mellom fremste lår, når den ikke er i bruk. Antennen hos flere arter er ganske kort, de første ledd er noe tykkere og kortere enn resten. Øynene er runde og sitter godt ut på siden av hodet.

Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. De fremste, er dekkvinger, mer læraktige og uten et tydelig ribbenett. De bakre vinger er flyvevinger, gjennomskinnelige og er uten farge. Skumsikader er ganske gode til å fly, men bruker vanligvis bare å ta svært korte flygeturer.

De har kraftige bakbein og kan gjøre lange hopp, om de blir skremt.

Nymfene lever i et skum de selv lager. Her er de beskyttet mot å tørke ut og trolig også endel fiender.

Nymfe av skumsikade

[rediger] Levevis

Disse sikadene er nok best kjent fra nymfestadiet, der de lever i busker, trær og gressenger innhyllet i skummet de selv produserer. Her har de beskyttelse mot fiender og tørker ikke ut selv om solen skulle skinne. Skummet er en væske de utskiller gjennom endetarmsåpningen (anus), denne væsken blandes med luft slik at luftboblene (skum) oppstår. Dette skummet ligner spytt, og er trolig opphav til mange myter og lokalenavn på skumsikadene.

Skumsikader lever gjerne på litt lune og soleksponerte steder. De suger plantesaft. Noen arter lever på flere planteslag, mens andre har bare en vertsplante.

Eggene legges på plantevev i noen små snitt i planten, hunnen lager under eggleggningen.

Nymfene har flere hudskift og ligner mer og mer på de voksne (imago), for hvert hudskifte. Skumsikader har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet, går gradvis gjennom flere nymfestadier.

[rediger] Mange navn på norsk

Skumsikader kan ha ulike navn i de norske dialektene, som heksespytt, trollspytt.

[rediger] Systematisk inndeling / europeiske arter

Tradisjonelt bestod overfamilien Cercopoidea av bare én familie (Cercopidae). Men denne er blitt splittet til flere grupper (familier) og består idag, foruten de «store skumsikadene» (Aphrophoridae), av «små skumsikader» (Cercopidae), Machaerotidae og Clastopteridae.

Vingede insekter (Pterygota)
- Nebbmunner (Hemiptera)
  - underorden Plantesugere (Homoptera) [kunstig gruppe]
    - gruppe Sikader (Auchenorrhyncha)
      - delgruppe Cicadomorpha
        
        overfamilie Skumsikader (Cercopoidea)
        
        familien «Store skumsikader» (Aphrophoridae)
        
        Aphrophora alni (Fallén 1805) - en vanlig art i Norge
        
        Aphrophora corticea (Germar 1821)
        
        Aphrophora major Uhler 1896
        
        Aphrophora pectoralis Matsumura 1903
        
        Aphrophora salicina (Goeze 1778)
        
        Aphrophora similis Lethierry 188
        
        Aphrophora willemsi Lallemand 1946
        
        Lepyronia coleoptrata (Linnaeus 1758)
        
        Mesoptyelus petrovi (Grigoriev 1910)
        
        Neophilaenus albipennis (Fabricius 1798)
        
        Neophilaenus angustipennis (Horváth 1909)
        
        Neophilaenus campestris (Fallén 1805)
        
        Neophilaenus exclamationis (Thunberg 1784)
        
        Neophilaenus infumatus (Haupt 1917)
        
        Neophilaenus limpidus (Wagner 1935)
        
        Neophilaenus lineatus (Linnaeus 1758)
        
        Neophilaenus longiceps (Puton 1895)
        
        Neophilaenus minor (Kirschbaum 1868)
        
        Neophilaenus modestus (Haupt 1922)
        
        Neophilaenus pallidus (Haupt 1917)
        
        Paraphilaenus notatus (Mulsant & Rey 1855)
        
        Peuceptyelus coriaceus (Fallén 1826)
        
        Philaenus italosignus Drosopoulos & Remane 2000
        
        Philaenus lukasi Drosopoulos & Asche 1991
        
        Philaenus maghresignus Drosopoulos & Remane 2000
        
        Philaenus signatus Melichar 1896
        
        Philaenus spumarius (Linnaeus 1758) - en vanlig art i Norge
        
        Philaenus tarifa Remane & Drosopoulos 2001
        
        Philaenus tesselatus Melichar 1899