Svalbardrein
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Svalbardrein | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Rangifer tarandus platyrhynchus |
| Norsk(e) navn: | svalbardrein, spitsbergenrein |
| Artstilhørighet: | reinsdyr, hjortedyr, drøvtyggere |
| Habitat: | tundra |
| Utbredelse: | Svalbard |
Svalbardrein (Rangifer tarandus platyrhynchus) kalles også spitsbergenrein og er en underart som av arten rein som bare finnes i området ved Svalbard. Sammen med fjellrein er det den eneste reinsdyrarten som finnes naturlig i Norge. Svalbardrein, som er verdens nordligst levende planteetende pattedyr og en av kun fire såkalte høyarktiske reinarter, særpreger seg med at den på vinterstid blir nærmest hvit i pelsen. Bestandene utgjorde til sammen ca. 11.000 dyr i 2000.
Svalbardreinen er i dag isolert fra all annen rein. Den ble fredet i 1925. Bestanden har sin hovedutbredelse på Nordenskiöld Land, Sentral-Spitsbergen. I tillegg finnes den blant annet på Edgeøya, Barentsøya og deler av Nordaustlandet. Nyere forskning (Gravlund m.fl, 1998 [1]) fastslår at den er nærmest beslektet med fjellrein (eurasisk rein), selv om en studie på 1980-tallet konkluderte med at dens nærmeste slektning var peary karibu (Rangifer tarandus pearyi). Denne teorien er imidlertid nå forlatt.
Svalbardreinen skiller seg fra andre underarter på flere måter, blant annet gjennom å være fysisk ganske liten og gjennom å ha et forholdsvis kort og rundt hode. Sommerpelsen er brun over ryggen, langs sidene og på bakparten. Buksiden er lys. Svalbardreinen har også gjerne en hvvit stripe under midjen som strekker seg til midt på nakken. I løpet av vinteren blekner pelsen, som da blir svært tykk og isolerende, til lysegrå, nesten gulhvit. Skifte til sommerpels skjer i juni-juli.
Bukkene blir omkring 160 cm. i kroppslengde og veier normalt ca. 60-90 kg (vinter/sommer). Simlene blir omkring 150 cm. i kroppslengde og veier normalt ca. 40-70 kg (vinter/sommer).
[rediger] Referanser
- ^ Gravlund, P., Meldgaard, M., Pääbo, S. & Arctander, P. 1998: Polyphyletic origin of the smallbodied, high-Arctic subspecies of tundra reindeer (Rangifer tarandus). Mol. Phyllogenet. Evol. 10: 151-159
- Svalbardreinen og dens livsgrunnlag. Redigert av Nils A. Øritsland. Universitetsforlaget, 1986 ISBN 82-00-07728-4
