Sydhavsboblen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sydhavsboblen, som oppsto i England i 1720, var en ekstrem kursøkning i aksjene til «Sydhavsselskapet», med påfølgende krakk. Sydhavsselskapet ble stiftet i 1711 og drev med byttehandel av engelske varer mot gull og sølv i Latin-Amerika. Aksjene til selskapet ble omsatt på børsen uten at de hadde nevneverdig omsetning. Men i 1720 gjorde selskapet et kupp da det ved lovvedtak i Underhuset fikk avtale om å overta den engelske statsgjelden. Avtalen førte til kjøpspanikk blant aksjespekulanter. I løpet av tre måneder steg aksjen fra 150 pund til 1050. I august 1720 ble de kjent at selskapets gründere hadde solgt sine aksjer, og etter 5-6 seks måneder var aksjen tilbake på 150.
«Sydhavsselskapet» ble oppløst i 1855, og investorene hadde tapt det meste av sine formuer. Det mest berømte offeret for Sydhavsboblen var fysikeren Isaac Newton. Hans kommentar til krakket var: «- Jeg kan beregne planetenes baner på centimeter og sekunder, men å beregne hvordan mennesker driver en aksjekurs er umulig!»
