The Wall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

The Wall er et dobbelt konseptalbum utgitt av Pink Floyd i 1979. I tillegg utviklet det seg til å bli et konsertshow (også omtalt som rockeopera) og en film. The Wall blir regnet som Pink Floyds største suksess etter The Dark Side of the Moon (1973). Det regnes også som verdens mest solgte dobbeltalbum, selv om det bare nådde 3. plass på den britiske albumlisten. I USA derimot toppet The Wall salgslistene. Pink Floyd fikk også sin første og eneste nr. 1 singel med Another Brick In The Wall pt. 2.

Konseptet tar for seg ensomhet, depresjon og isalasjon. Det tok utgangspunkt i Waters' misnøye med å spille konserter på store fotballarenaer, der han følte at kontakten og intimiteten mellom bandet og publikum ble borte. Foranledningen var en konsert i Montreal i 1977, der Roger Waters spyttet på en tilhenger i fremste rekke som oppførte seg temmelig utagerende. (På samme konsert nektet David Gilmour å bli med på det siste ekstranummeret fordi han var misfornøyd med bandets opptreden). Sjokkert over sin egen oppførsel og opplevelsen i Montreal, begynte Waters umiddelbart på det som skulle bli «The Wall».

Hovedpersonen i konseptet er Pink som mistet sin far under 2. verdenskrig (slik også Waters gjorde). Etter en overbeskyttende oppvekst der både moren og samfunnet rundt ham bidrar til å gjøre Pink isolert. Han begynner å lage sin egen fantasiverden der hver negative opplevelse i livet er en stein i muren som han begynner å bygge rundt seg selv i sitt eget hode. Til slutt innser han at han er innestengt bak muren, og tilkaller hjelp, men innser at det er for sent. Til slutt tror Pink at han er fascist, og må sette i gang en rettssak mot seg selv. Dommeren i hans eget hode beordrer ham til å rive ned muren slik at han kan åpne seg mot verden på utsiden igjen. Hovedpersonen Pink bygger ikke bare på Waters' egne livserfaringer. I likhet med Wish You Were Here (1975) har også dette albumet klare referanser til Pink Floyds første frontfigur Syd Barrett. Noen trekk hos Pink tar også utgangspunkt i keyboardist Richard Wrights livskrise, som han opplevd på samme tid som albumet ble laget.

Wrights problemer var medvirkende årsak til at innspillingen var preget av interne stridigheter i bandet, noe som blant annet førte til at Wright ble tvunget til å forlate bandet. Roger Waters mente at Wright ikke bidro med noe som helst til albumet. Da Wright ikke gikk med på å forkorte ferien en uke for at bandet skulle klare å bli ferdige med albumet innen sin selvpålagte deadline, ga Waters ultimatet om at Wright enten måtte slutte, eller så ville det ikke bli noe album som ville hjelpe bandet til å nedbetale den store gjelden de hadde pådratt seg etter noen uheldige økonomiske transaksjoner. Heller ikke David Gilmour var særlig fornøyd med Wrights innsats på denne tiden. Wright var likevel til en viss grad med på å gjøre albumet ferdig, selv om Gilmour, Waters, Bob Ezrin og en innleid studiomusiker måtte spille tangentinstrumenter på deler av platen.

Også da bandet la ut på turné med materialet senere, var Richard Wright med. Som betalt per konsert var han den eneste i bandet som tjente på turnéen som ellers gikk med store tap fordi den var så dyr å produsere. Først da The Final Cut ble lansert i 1983 ble det kjent for omverdenen at Wright hadde sluttet i bandet, for øvrig det eneste albumet utgitt av bandet der Wright ikke medvirker.

Musikalsk er albumet i mindre grad preget av David Gilmours gitarer enn de to foregående albumene Wish You Were Here og Animals (1977), men inneholder likevel det som av mange regnes som hans mest berømte gitarsolo («Comfortably Numb»), i tillegg til videreutvikling av hans gitarlyd i sanger som «Another Brick In The Wall» (alle tre delene) og «Run Like Hell». Bandet hentet inn Bob Ezrin til å produsere albumet sammen med Gilmour og Waters, og han arbeidet sterkt for utstrakt bruk av symfoniorkester på albumet. Samtidig var det også Ezrin som påvirket David Gilmour til å utvikle «Another Brick in the Wall Part 2» i en nærmest diskotekaktig retning. Den samme sangen er også berømt for bruken av elevene fra Islington Green School til å synge det ene verset. Referansene til 2. verdenskrig har i lydbildet fått et snev av militære rytmer.

Da de andre medlemmene for første fikk høre demoen til The Wall, presenterte også Roger Waters et annet konsept for bandmedlemmene. Han ga Gilmour, Mason og Wright valget om hvilket de ville satse på, og hvilket Waters skulle lage som et soloalbum. Konseptet som ble avvist var grunnlaget for det som skulle bli The Pros and Cons of Hitchhiking som Waters ga ut i 1984. Dessuten ble noen av låtene som ble forkastet fra The Wall funnet frem igjen på The Final Cut.

På grunn av plassmangel måtte Pink Floyd droppe sangen «What Shall We Do Now» fra originalinnspillingen. Det var en fortsettelse av «Empty Spaces», som både er funnet plass til i filmen, og under konsertshowet.

En CD med konsertopptak av hele the Wall ble gitt ut under navnet Is There Anybody Out There? The Wall Live 1980-81. I tillegg til «What Shall We Do Now» var det også en medley fra andre sanger på The Wall som var ny. Den ble spilt på slutten av første halvdel under konserten for at scenearbeiderne skulle bli ferdig med å bygge opp muren. Den fikk navnet «The Last Few Bricks». På grunn av den omfattende produksjonen ble konsertene bare oppført i en håndfull større byer i 1980 og 1981. I tillegg fikk Roger Waters med seg en rekke kjente artister til å fremføre The Wall på ruinene av Berlinmuren i 1990, fem år etter at han selv hadde forlatt Pink Floyd. Dette var verdens største rockekonsert noensinne.

Filmen Pink Floyd: The Wall hadde premiere i 1982. Den var regissert av Alan Parker, mens Bob Geldof spilte hovedrollen som Pink.

Innhold 1 Innhold 1.1 CD/LP1 1.2 CD/LP2 2 Besetning

[rediger] Innhold

[rediger] CD/LP1

1. «In the Flesh?» (Waters) - (3:16)
2. «The Thin Ice» (Waters) - (2:27)
3. «Another Brick In The Wall» (Part I) (Waters) - (3:21)
4. «The Happiest Days Of Our Lives» (Waters) - (1:46)
5. «Another Brick In The Wall (Part II)» (Waters) - (3:59)
6. «Mother» (Waters) - (5:32)
7. «Goodbye Blue Sky» (Waters) - (2:45)
8. «Empty Spaces» (Waters) - (2:10)
9. «Young Lust» (Waters/Gilmour) - (3:25)
10. «One Of My Turns» (Waters) - (3:41)
11. «Don't Leave Me Now» (Waters) - (4:08)
12. «Another Brick In The Wall (Part III)» (Waters) - (1:48)
13. «Goodbye Cruel World» (Waters) - (0:48)

[rediger] CD/LP2

1. «Hey You» (Waters) - (4:40)
2. «Is There Anybody Out There?» (Waters) - (2:44)
3. «Nobody Home» (Waters) - (3:26)
4. «Vera» Waters - (1:35)
5. «Bring the Boys Back Home» (Waters) - (1:21)
6. «Comfortably Numb» (Gilmour/Waters) - (6:23)
7. «The Show Must Go On» (Waters) - (1:36)
8. «In the Flesh» (Waters) - (4:13)
9. «Run Like Hell» (Gilmour/Waters) - (4:20)
10. «Waiting For The Worms» (Waters) - (4:04)
11. «Stop» (Waters) - (0:39)
12. «The Trial» (Waters/Ezrin) - (5:13)
13. «Outside The Wall» (Waters) - (1:41)

[rediger] Besetning

• David Gilmour - Gitarer, bass, tangentinstrumenter, synthesizer, sequencer, vokal, perkusjon, produsent
• Nick Mason - Trommer, perkusjon, lydeffekter
• Roger Waters - Vokal, bass, akustisk gitar, synthesizer, lydeffekter, albumdesign, produsent
• Richard Wright - Tangentinstrumenter, akkordion, synthesizer, pedalbass
• Ron di Blasi - Klassisk gitar på «Is There Anybody Out There?»
• Bob Ezrin - Tangentinstrumenter, orkesterarrangement, produsent
• James Guthrie - Perkusjon, sequencer, synthesizer, assisterende produsent, lydtekniker, miksing
• Bobbye Hall - Perkusjon
• Freddie Mandell - Hammond-orgel
• Frank Marrocco - Concertina
• Jeff Porcaro - Trommer på «Mother»
• Joe Porcaro - Skarptromme på «Bring The Boys Back Home»
• Lee Ritenour - Rytmegitar, akustisk gitar
• Trevor Veitch - Mandolin på «Outside The Wall»
• Larry Williams - Klarinett på «Outside The Wall»
• Blue Ocean - Skarptromme på «Bring The Boys Back Home»
• Bruce Johnston - Kor
• Toni Tennille - Kor
• Joe Chemay - Kor
• Jon Joyce - Kor
• Stan Farber - Kor
• Jim Haas - Kor
• New York City Opera - Kor
• Fjerde musikklasse ved Islington Green School, London - Vokal på «Another Brick In The Wall Part 2» og «Outside The Wall»
• Michael Kamen - Orkesterarrangement, dirigent
• New York Orchestra - Orkester
• Brian Christian - Lydtekniker
• Nick Griffiths - Lydtekniker
• Rick Hart - Lydtekniker
• Robert Hrcyna - Lydtekniker
• Michael McCarthy - Lydtekniker
• John McClure - Lydtekniker
• Patrice Quef - Lydtekniker
• Phil Taylor - Utstyrsansvarlig
• Gerald Scarfe - Albumdesign

Pink Floyd
David Gilmour | Nick Mason | Roger Waters | Richard Wright | Syd Barrett | Bob Klose
Studioalbum
The Piper at the Gates of Dawn | A Saucerful of Secrets | Music From the Film More | Ummagumma | Atom Heart Mother | Meddle | Obscured by Clouds | Dark Side of the Moon | Wish You Were Here | Animals | The Wall | The Final Cut | A Momentary Lapse of Reason | The Division Bell
Live-album
Delicate Sound of Thunder | P*U*L*S*E | Is There Anybody Out There? The Wall Live 1980-81
Video og DVD
Tonite Let's All Make Love in London | More | Zabriskie Point | Live at Pompeii | The Wall | La Carrera Panamericana | P*U*L*S*E
Relaterte artikler
James Guthrie | Steve O'Rourke | Alan Parsons | Storm Thorgerson | Hipgnosis