Theodor Abildgård
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Theodor Abildgård (født 1826, død 1884) var en av lederne i Thranebevegelsen.
Abildgård kom med i Thranebevegelsen som student og ble snart en av de ledende ved siden av Marcus Thrane. Han representerte Kristiania Arbeiderforening på sentralmøtet i august 1850, hvor han fremla forslag om en ny grunnlov. Abildgård var reformist, ikke idealistisk sosialist som Thrane, og var vesentlig stortingspolitisk interessert. Da Thrane etter februarrevolusjonens nederlag hadde tapt troen på de revolusjonære muligheter i Norge, overlot Thrane fra januar 1851 Abildgård redaksjonen av bevegelsens organ "Arbeider-Foreningernes Blad". Ved Abildgårds søndagsskole i 1851 var blant annet Henrik Ibsen en tid lærer. Imidlertid blev Abildgård etter det nye sentralmøtet ("lilletinget") i juli 1851 sammen med Thrane m.fl. arrestert for å ha lagt revolusjonære planer. Hans rivninger med Thrane førte til brudd i fengslet og Abildgård's utgivelse av en rivaliserende avis. Abildgård ble av den ekstraordinære kommisjon for arbeidersaken i april 1854 dømt til tre års straffarbeide, en straff Høyesterett i 1854 øket til fire år. Etter fengselsoppholdet bodde han i Oslo, men holdt seg utenfor politikk. En tid var han kasserer ved fattigvesenet, men var syk i flere år.
