Thomas Flierl
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thomas Flierl (født 3. juli 1957 i Øst-Berlin) er en tysk politiker (Die Linkspartei).
[rediger] Politisk karrière
Fra januar 2002 har Flierl vært senator for vitenskap, forskning og kultur i delstaten Berlin. Frem til 2000 var den tidligere medarbeideren i DDRs kulturministerium bydelsråd for økologisk byutvikling, byggvirksomhet og boliger i bydelen Mitte. Mellom 1995 og 1998 var han medlem av Berlins parlament for PDS. Han var leder for kulturetaten i Prenzlauer Berg mellom 1990 og 1996.
[rediger] Stasi-skandale
Etter en podiumsdiskusjon om fremtiden til Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen den 14. mars 2006, som ble massivt forstyrret av 200 tidligere Stasimedarbeidere, har Flierl kommet under sterk kritikk og blitt kraftig fordømt av alle andre politiske partier. Blant Stasimedarbeiderne var Erich Mielkes stedfortreder Werner Großmann og den siste Stasisjefen Wolfgang Schwanitz. De tidligere Stasimedarbeiderne kalte ifølge vitner ofrene for DDR-diktaturet for «kriminelle elementer». Kultursenator Flierl skal ikke å tatt til motmæle mot disse utsagnene, og skal sogar ha oppfordret Stasiofrene «til å bevise SED-terroren». FDPs fraksjonssjef Martin Lindner sa at Flierl skulle tatt til motmæle mot «torturknektene» (Folterknechten). «Når De aksepterer torturknektenes vrøvl, gjør De felles sak med dem» sa Lindner, og tilføyet at når en senator ikke har noen Zivilcourage er det en ukultur, «og De er en senator for ukultur». Fraksjonsleder for De grønne, Sibyll Klotz, oppfordret Flierl til å trekke seg fra formannsvervet i styret for Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen, og anklaget ham for å differensiere så lenge «at det ikke ble noe igjen av terror, tortur og menneskerettighetsbrudd». De grønnes ungdomsorganisasjon fordømte «forhånelsen av ofrene for det sosialistiske voldsherredømmet», og erklærte at «et slikt forsøk på historieforfalskning er uverdig for en senator i Berlin». CDU snakket om «det foreløbige høydepunktet i en ufin kampanje mot minnet om SED-diktaturet og dets ofre». Flierl innrømmet i kulturutvalget senere at han grundsätzlich burde statt stilling mot Stasimedarbeidernes forhånelse.
