Tjøttagodset
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tjøttagodset eller Tjøtta Gård er et gods sør på øya Tjøtta i Alstahaug. Øyvind Skaldespiller og deretter sønnen Hårek av Tjøtta regjerte rundt år 1000. Det antas at det da også var anlagt en kirke i privat eie. Erling Vidkunson eide gården rundt år 1300. Gården gikk i 1350 over til å bli kirkegods, underlagt Nidaros, og etter reformasjonen ble det krongods. Fogden i Helgeland, Peter Jakobsson Falck og hans etterkommere drev gården fra 1632, og hadde jektebruk, inntil Joachim Irgens overtok i 1666 og kjøpmann Lorentz Mortensen Angell i 1675, hvis sønnedatter var gift med Petter Dass d.y. Etter endel uår og uenigheter, forfalt gården etter 1730 forfalt gården, og eieren av Dønnesgodset, Isach Jørgen Coldevin, overtok i 1761. Sorenskriver Niels Gierbrandt Brodtkorp overtil i 1767. Johan Brodtkorp overtok i 1870 og var fra 1879 og en tid, bestyrer på en «den praktiske kvindeskolen» beliggende på godset. Frem til 1900 vedlikeholdte de en større hage. Gården gikk konkurs i 1918. Siden 1930 har godset vært eid av staten, med stasjon for saueavl og planteforskning, siden 1975 også innen akvakultur. I dag heter gården Plantforsk Tjøtta, er på rundt 6800 dekar, og man finner hovedlåna fra 1700-tallet, hovedbygningen fra 1870 og stabbur. Tjøtta kirke fremstår i tredje utgave. Et nytt driftstun ble tatt i bruk i 1996.
