Transkripsjon (genetikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Alternative betydninger: Transkripsjon (lingvistikk) Transkripsjon (musikk)

Transkripsjon er en biologisk prosess der et gen – det vil si en sammenhengende del av DNAet i cellekjernen – «oversettes» til RNA-molekyler. Disse vandrer ut av kjernen og brukes videre i produksjon av proteiner. Et protein består av ett eller flere polypeptider bundet sammen med ulike kjemiske bindinger. Hvert gen inneholder koden for ett polypeptid.

DNA med nukleinsyrene A (adenin), C (cytosin), G (guanin) og T (thymin) blir oversatt til RNA med hhv. U (uracil), G, C, og A. Videre oversettes RNA til polypeptider bestående av aminosyrer i henhold til genetisk kode i en prosess kalt translasjon.

Det sentrale teoremet i genetikken går ut på at gener bare kan oversettes fra DNA til RNA eller omvendt, og videre til proteiner, men aldri fra proteiner tilbake til RNA eller DNA.

Innhold

1 Noen definisjoner
2 Prokaryot transkripsjon
- 2.1 Start
- 2.2 Terminering
3 Kilder

[rediger] Noen definisjoner

’’Gen:’’ et område i DNA som koder for et bestemt protein.
’’RNA polymerase:’’ et enzym som produserer RNA fra informasjon som er lagret i et gen.
’’Promotor:’’ område i DNA som er viktig for at transkripsjon skal starte. Fungerer som bindesete for RNA polymerase og transkrispjonsregulerende proteiner.
’’Transkripsjonsfaktor:’’ generell betegnelse på proteiner som er involvert i reguleringen av gentranskripsjon.

[rediger] Prokaryot transkripsjon

[rediger] Start

RNA polymerase (RNA pol) binder til spesifikke sekvenser i DNA. På dette tidspunktet er DNA dobbelttrådet. Genet er derfor ikke tilgjengelig for transkripsjon.
- Prokaryoter har en enkelt RNA polymerase som syntetiserer både mRNA, rRNA og tRNA fra det bakterielle kromosomet. Polymerasen består av fem underenheter som har ulike oppgaver i bindingen til DNA og polymeriseringen av RNA.
- Bindingen til DNA skjer i ’’promotorer’’, regioner som ligger oppstrøms (i forkant) av genet.
  - Promotorer er viktige reguleringspunkter for transkripsjonen.
DNA åpnes til en enkelttrådet struktur. RNA pol kan starte elongeringen av RNA.

Binding av ulike transkripsjonsfaktorer til promotoren bidrar til å regulere uttrykket av genet. Transkripsjsjonsnivået avhenger også av hvor ”sterk” promotoren er, altså hvor mye den i seg selv påvirker genet. Stort sett avhenger det av bindingsevne til RNA pol og transkripsjonsfaktorer.

[rediger] Terminering

To vanlige metoder for terminering av transkripsjon:

’’Rho-’’’u’’’avhengig:’’ Sekvenser i DNA signaliserer transkripsjonsstopp. Terminatorsekvensene er gjerne palindromer som danner en loop og gjør at RNA pol dissosierer.
’’Rho-avhengig:’’ Ρ-faktoren, et protein, binder til

spesifikke DNA-sekvenser og gjør at RNA pol dissosierer.

I andre tilfeller stopper transkripsjonen når RNA pol passerer områder i DNA med mange thymidin etter hverandre eller andre spesifikke sekvenser. Vanligvis gjør slike sekvenser at det dannes loops i RNA og RNA pol frigjøres.