Transsaharahandel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Djenné, grunnlagt rundt 800, var tidligere et viktig handelspunkt, og er nå regnet som verdensarv.

Transsaharahandel mellom middelhavsland og Vest-Afrika var en viktig handelsvei fra det 8. århundre til slutten av det 16. århundre. Før en ser på karavaneveier og handelsvolum er det viktig å gjøre greie for hvordan slik handel i det hele tatt kunne eksistere. Saharaørkenen er et stort området med ugjestmildt klima, og på samme måte som Atlanterhavet er det bare verdt å ta seg over når gevinsten overstiger tapet. I motsetning til Atlanterhavet har Sahara imidlertid alltid vært bebodd av grupper mennesker som har drevet med lokal handel.

Handelen ble ført av kamelkaravaner. Kamelene brukt i karavanene ble fetet i flere måneder på slettene i Maghreb eller Sahel før de ble samlet til en karavane. I følge Ibn Battuta, som fulgte en av karavanene, var gjennomsnittsstørrelsen på karavanene på tusen kameler, og noen hadde opp til 12 000 kameler. Karavanene ble ofte veiledet av høyt betalte berbere som kjente ørkenen godt og som kunne føre karavanen trygt gjennom ørkenen.

Karavanen kunne bare overleve ved hjelp av omhyggelig koordinering. Speidere ble ofte sendt i forveien for å finne oaser der de kunne hente vann mens karavanen fortsatt var flere dager unna, ettersom karavanene ikke kunne ha med seg nok vann til hele reisen.

[rediger] Tidlig transsaharahandel

Karavane av dromedarer i Algerie.

Mindre handelsruter rundt Nildalen har blitt brukt i årtusener, men handel på tvers over Sahara var vanskelig før kamelen ble temmet. Arkeologiske funn av gjenstander og materialer langt fra deres opprinnelsessteder vitner om at handelen har funnet sted, spesielt i vest, der ørkenen er smalest. Det finnes også rapporter om kontakt mellom folk nord og sør for Sahara i klassisk litteratur. Byen Audaghost kan ha vokst fram på grunn av denne begrensede handelen, men teorier om at all urbanisering i området er grunnet transsaharahandelen blir i dag forkastet.

De tidligste bevisene for temmede kameler i området kommer fra det 3. århundre. De ble brukt av berberne og muliggjorde en mer regelmessig kontakt tvers over Sahara, men de faste handelsveiene ble ikke utviklet før begynnelsen av konverteringen til Islam i Vest-Afrika i det 7. og 8. århundre, da to hovedhandelsveier oppsto. Den første gikk gjennom den vestre delen av ørkenen fra dagens Marokko til Nigerelven, den andre fra dagens Tunisia til området rundt Tsjadsjøen.

[rediger] Transsaharisk handel i middelalderen

Under Ghanarikets vekst i det nåverende sørlige Mauritania, skjedde det også en vekst i den transsahariske handelen. Middelhavsland manglet gull, men hadde god tilgang på salt fra afrikanske saltgruver, blant annet saltgruvene i Taghaza, mens Vest-Afrikanske land som Wangara hadde rikelig med gull men trengte salt. Transsaharisk slavehandel var også viktig fordi mange afrikanske slaver ble sendt nordover, hovedsakelig for å bli husholdsslaver. De Vest-Afrikanske landene importerte veltrente slavesoldater. Flere handelsruter ble opprettet, de viktigste hadde endepunkter i Sijilmasa og Ifriqiya i den nordlige delen av det nåverende Marokko. Der, samt i andre Nord-Afrikanske byer fikk berberhandelsmenn kontakt med islam, som mange konverterte til, og innen det 8. århundre reiste muslimer til Ghana. Mange i Ghana konverterete til islam, og det er mulig at rikets handel fikk visse privigelier på grunn av dette. Rundt 1050 ble Audaghost erobret av Ghana, men nye gullgruver rundt Bure minsket handelen gjennom byen, til gode for Soso-folket, som senere grunnla Maliriket.