Vannrådyr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Vannrådyr | |
|---|---|
 Vannrådyrhannen har store støttenner som stikker ut nedenfor underkjeven. |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Hydropotes inermis |
| Norsk(e) navn: | vannrådyr |
| Hører til: | hjortedyr, drøvtyggere, pattedyr |
| Habitat: | sumper, gressletter |
| Utbredelse: | Kina, Korea, England |
Vannrådyret (Hydropotes inermis) er det eneste medlemmet i hjortefamilien (Cervidae) uten gevir. Den er også eneste nålevende art i slekten vannhjorter (Elaphurus), som på sin side er eneste nålevende slekt i gruppen vannhjortedyr (Hydropotinae).
Innhold |
[rediger] Beskrivelse og habitat
Vannrådyret finnes i sumper og våtmarker i Kina og Korea. Hanndyrene veier rundt 10-14 kilo, hunndyrene litt mindre. Arten er således et av de minste hjortedyrene i verden. Øynene og ørene er store i forhold til hodet, og dyret har en smidig kropp med rødbrun pels som blir gråbrun om vinteren. Kalven har hvite flekker på ryggen.
[rediger] Atferd
Vannrådyret holder sammen i små grupper, og er for det meste aktive om dagen. Gruppene består av både hanndyr og hunndyr, og også unger. Dyrene er svært sky, og gjemmer seg i høyt siv og gress. Siden de er kun litt større enn harer, forsvinner de lett i landskapet. Vannrådyret har utmerkede sanser, og kan oppdage farer på lang avstand.
I visse deler av verden, spesielt Kina og India, blir vannrådyret sett på som et hellig dyr fordi man tror det har hellige evner. Siden det er så lite og har evnen til å gjemme seg så det nesten blir umulig å finne den, påstås det at vannrådyret tryller seg bort når den oppdager farer.
[rediger] Forplantning
Paringstiden varer fra høst til tidlig vinter, og i denne perioden blir vannrådyrgruppene brutt opp på grunn av aggresive hanner. Hanndyrene flyr på hverandre og konkurrerer om å få pare seg med hunnene, og kampene er ofte både lange og blodige. Vannrådyrets støttenner – som egentlig er forlengede hjørnetenner – kan rive opp dype sår. Det er allikevel sjeldent at et hanndyr dør som følge av kamp over et hunndyr.
Vannrådyret har mye større kull enn andre medlemmer av hjortedyrene, og får fra to til syv kalver hvert år. Hunndyret er drektig i litt over fire måneder, og ungdyrene følger flokken i flere år. Det er derimot vanlig at kalver dør før de når voksen alder.
[rediger] Tilstand og utbredelse
Vannrådyret er utrydningstruet i sine hjemland, i Korea og i Kina. Etter 1873 har vannrådyret blitt alet opp i fangenskap. På grunn av dens lille størrelse og de uvanlige støttennene er den en populær dyreart i flere dyreparker verden over. Vannrådyret lever også fritt ute i England, etter å ha rømt fra dyreparker på 1940- og -50-tallet.
