Veldedighet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Med veldedighet menes det å frivillig gi gaver, enten i form av penger, gjenstander eller arbeidsinnsats, til fordel for trengende.
Tidligere var veldedighet den eneste formen for sosial sikkerhet som fantes for fattige. Den kom særlig i form av almisser som ble gitt direkte til tiggere, eller gjennom institusjoner som ble opprettet for å hjelpe trengende. Med utbyggingen av et offentlig sosialvesen ble ikke lenger veldedighet den primære formen for hjelp, men også i land med et godt utbygd offentlig nettverk er veldedig innsats avgjørende for manges livskvalitet. Organisasjoner som Frelsesarmeen baserer sitt virke på dette behovet.
Mange organisasjoner har veldedighet som sin viktigste funksjon, eller som en helt sentral del av sitt arbeid.
[rediger] Veldedighet og religion
De fleste større religioner har en eller annen form for påbud om at de troende skal drive veldedighet. I islam er veldedighet en av de fem søyler, de mest sentrale handlinger i en muslims trosutøvelse. I jødedommen og kristendommen ble veldedighet tidlig institusjonalisert. I Bibelen fortelles det om faste utdelinger til jødiske enker, og blant kristne ble embetet diakon opprettet for å lede veldedighetsarbeidet innen menighetene. Både buddhismen og kristendommen har tiggermunker som er avhengige av andres veldedighet, og som i sin tur forventes å dele et eventuelt overskudd med trengende.
