Verfassungsschutz
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Verfassungsschutz (forfatningsbeskyttelse) betegner Tysklands føderale og statlige hemmelige tjenester for innenriks politisk overvåkning. På grunn av landets føderale struktur, består Verfassungsschutz av både et føderalt byrå (Bundesamt für Verfassungsschutz) og i stor grad uavhengige enkeltbyråer (kalt Landesämter für Verfassungsschutz) i hver enkelt delstat. Koordinasjonen mellom de forskjellige tjenestene og de 16 delstatsbyråenes parallelle arbeide er et problem som ofte diskuteres. En fusjon til én føderal tjeneste har vært foreslått, men forslaget har strandet på politisk motstand som skyldes føderalismens sterke stilling i Tyskland.
[rediger] Oppgaver
Den viktigste oppgave som tilligger Verfassungsschutz er å overvåke organisasjoner som ansees som en trussel mot den «frihetlig-demokratiske grunnordning». Den direkte foranledning for opprettelsen av tjenestene var den kalde krigens kommunistiske trussel.
Selv om Verfassungsschutz bruker alle typer overvåkningsteknologi og infiltrasjon, baserer den største delen av deres informasjon seg på publikasjoner fra organisasjonene som observeres. Informasjonen samles i årlige rapporter, kalt Verfassungsschutzberichten, som er tilgjengelig for almenheten; trolig gis det også mer detaljerte og hemmelige rapporter til regjeringen.
Verfassungsschutz har ingen politimyndighet; når de får informasjon er de avhengig av politiet eller statsadvokatene for å forfølge straffbare forhold.
Det er den til enhver tid sittende regjering (føderalt, eller i den enkelte delstat) som avgjør hvilke organisasjoner som skal overvåkes. Dette fører til at små partier som plasserer seg utenfor det politiske sentrum, som Die Linkspartei og NPD, står under overvåkning. Disse partiene og mange andre grupper anklager Verfassungsschutz for å være et meningspoliti og instrument for de herskende gruppene til å undertrykke politisk opposisjon.
Organisasjonene Verfassungsschutz overvåker faller i fire hovedgrupper:
- Venstreekstremister (inkludert partiet Die Linkspartei)
- Høyreekstremister (inkludert partiet NPD)
- Utenlandske ekstremistorganisasjoner i Tyskland (hovedsakelig muslimske ekstremister)
- Scientologi (ansett av tyske myndigheter som en autoritær, antidemokratisk kommersiell organisasjon, og ikke som en religion)
Noen av Verfassungsschutz-byråene har også andre oppgaver, som beskyttelse av regjeringsrelatert informasjon, overvåkning av utenlandske hemmelige tjenester, og av organisert kriminalitet.
[rediger] Presidenter
- 1950 - 1954 Otto John
- 1955 - 1972 Hubert Schrübbers
- 1972 - 1975 Günther Nollau
- 1975 - 1982 Richard Meier
- 1983 - 1985 Heribert Hellenbroich
- 1985 - 1987 Ludwig-Holger Pfahls — han forsvant i juli 1999, og ble arrestert i Paris i 2004 på grunn av anklager om korrupsjon i forbindelse med et våpensalg til Saudi-Arabia mens han var statssekretær i Forsvarsministeriet i Kohl-regjeringen på 1990-tallet. Korrupsjonsanklagen ble senere frafalt.
- 1987 - 1991 Gerhard Boeden
- 1991 - 1995 Eckart Werthebach
- 1995 - 1997 Hansjörg Geiger
- 1997 - 2000 Peter Frisch
- siden 2000 Heinz Fromm
