Vilhelm I av Normandie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Statue av Vilhelm Langsverd, som en del av statuerekken De seks hertuger av Normandie i Falaise.

Vilhelm I av Normandie, også kalt for Vilhelm Langsverd, fransk Guillaume Longue Épée (død 17. desember 942), var jarl av Normandie og sønn av norske Gange-Rolf (fransk Rollo).

[rediger] Vilhelms ukjente opprinnelse

Det er få opplysninger om Vilhelms første år. Den noe tvilsomme kilden Dudo av Saint-Quentin, som skrev Gesta Normannorum (Normannernes historie), forteller at hans mor het «Poppa», at hun var av frankisk opprinnelse, og datter av en ellers ukjent hertug Bérenger. Et Planctus (sørgedikt) skrevet kort tid etter at Vilhelm Langsverd døde nevner ikke morens navn, men at hun var kristen og ble mor av en hedning (Gange-Rolf som ikke blir navngitt) til Vilhelm som ble født oversjøisk. En annen kilde bestrider at moren var datter av Bérenger, men isteden var en Papia (Poppa) av Senlis, født i 848. [1]

De noe uklare kildene mener at Vilhelm ikke ble født i Normandie, og da er mulighetene mange: de britiske øyer, Irland, og Norge, eller på en av norrøne øyene som Orknøyene, Hebridene, og Man. Selv om det ikke er urimelig er det ikke sannsynlig om opplysningen om en frankisk mor er riktig. Gange-Rolf var i Normandie på slutten av 880-tallet, og selv om han fortsatt var ute og seilte, synes det som om han har bosatt seg for godt i Normandie etter år 900, omtrent på den tiden som Vilhelm kanskje ble født.

I henhold til sørgediktet ble han døpt som kristen, og han fikk også et frankisk navn, noe som ville ha vært usannsynlig i de norrøne områdene, men tillegget om dåpen kan være en anakronistisk antagelse av poeten.

[rediger] Fra historiens mørke

Vilhelm Langsverd var sønn av Gange-Rolf som grunnla et dynasti som skulle ende opp med erobre England i 1066. På Vilhelms dager var det lite som tydet på dette. Hans jarldømme, som han arvet fra faren rundt 928 (Gange-Rolf dør ca 932), besto av et skjørt område sentrert rundt Rouen og neppe lengre vest elven Seine.

Vilhelm kommer inn fra historiens mørke på slutten av 930-tallet. Tilsynelatende hadde han i følge Dudo klart å slå ned et opprør fra normanniske og norrøne bosetningen som mislikte hans føydale tilnærming: En norrøn leder ved navn Riulf (Rolf?) gjør opprør ved å hevde at Vilhelm er blitt for frankisk, at hans hensikt er å berike seg selv og sin ætt og frankiske venner på bekostning av andre. Riulf sender bud om at han krever «alt land opp til Risle». Vilhelm svarer at han ikke kan gi Riulf landet, men tilbyr Riulf medstyre, om enn i navnet. Riulf svarer med å flytte hæren mot Rouen, krysser Seine og slår leir utenfor byen. Vilhelm tilbyr da Riulf land, «ikke bare opp til Risle, men alt hele vegen til Seine». Riulf lukter feighet og avslår tilbudet. Istedenfor for å møte Riulf i åpen kamp overfaller Vilhelm leirplassen i et regelrett snikangrep, dreper for fote og driver Riulf og resten på flukt.

I 939 er Vilhelm involvert i en krig med Arnulf I av Flandern som angikk det frankiske kongedømmet. Vilhelm støttet den frankiske kong Ludvig IV (936-954), sønn av Karl den enfoldige, på en tid da Ludvig var i vanskeligheter. I desember 942 da Vilhelms forhold til kongen var på sitt beste kalte Arnulf på en fredskonferanse med Vilhelm. Under fredssamtalene ble Vilhelm drept av tilhengere av Arnulf, kanskje på befaling av Arnulf selv.

Det forræderiske mordet må ha vært et sjokk på Vilhelms tilhengere. Sørgediktet ble diktet kort tid etter hans død av en ukjent poet, og selv om diktet har overlevd i to utgaver, begge ødelagte og usammenhengende, preget av hagiografi i sitt innhold, men er uansett en viktig kilde for tidlig normannisk historie. Det er det aller første, kjente skrift skrevet om normannere fra deres egen synsvinkel.

Vilhelms sønn Rikard I av Normandie etterfulgte ham som jarl i Normandie.