Vladimir Propp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vladimir Jakovlevitsj Propp (født i St. Petersburg 29. april 1895, død i Leningrad 22. august 1970) var en russisk språkforsker. Hans mest kjente arbeid er en epokegjørende strukturalistisk analyse av russiske folkeeventyr som kom ut på russisk i 1928, og som var ukjent i Vesten inntil 1958, da Morphology of the Folk Tale kom i engelsk oversettelse. Verket har hatt stor innflytelse på strukturalistisk litteraturteori og narratologi, og har blant annet influert forskere som Claude Lévi-Strauss og Roland Barthes.

Propp hadde som siktemål å avdekke den gjennomgående strukturen i eventyrene. I sin studie brukte han et utvalg på 100 russiske undereventyr. Målet var å finne fram til de minste handlingsenhetene i eventyret. Tidligere var motivet ansett for å være den minste enheten som driver handlinga framover. Propp viste at også motivet kan løses opp i mindre enheter og at disse enhetene – som han kalte funksjoner – kan beskrives i generelle termer. Dessuten kommer funksjonene i en fast rekkefølge. På den måten har alle undereventyr den samme, underliggende strukturen.

Propps funksjonsanalyse er seinere blitt anvendt på andre typer fortellinger enn folkeeventyr og på filmer.

[rediger] Propps eventyrfunksjoner

[rediger] Innledning

1. Et familiemedlem forlater hjemmet.
2. Det stilles opp et forbud for helten.
3. Forbudet overtredes.
4. Motstanderen prøver å skaffe seg opplysninger.
5. Motstanderen mottar opplysninger om sitt framtidige offer.
6. Motstanderen prøver ved bedrag å få tak i offeret eller offerets eiendeler.
7. Offeret lar seg narre.

[rediger] Hovedhandling

• A. Motstanderen skader et familiemedlem eller et familiemedlem mangler noe.
• B. Misgjerningen eller mangelen blir kjent, og helten blir bedt eller befales å gjenopprette skaden eller bøte på mangelen.
• C. Helten aksepterer befalingen eller oppfordringen og forlater hjemmet.
• D. Helten blir satt på en prøve som forbereder han til å motta et magisk hjelpemiddel av en giver.
• E. Helten består prøven.
• F. Helten mottar den magiske gjenstanden.
• G. Helten forflytter seg i retning av det han søker.
• H. Helten og motstanderen møtes til kamp.
• I. Helten blir merket.
• J. Motstanderen beseires.
• K. Skaden gjenopprettes eller mangelen bøtes.
• L. Helten begir seg hjemover og blir forfulgt.
• M. Helten blir reddet.
• N. Helten kommer hjem uten å bli gjenkjent eller kommer til et annet land.
• O. En falsk helt gjør krav på å ha utført dåden.
• P. En stiller helten overfor en vanskelig oppgave.
• Q. Oppgaven utføres.
• R. Helten blir gjenkjent.
• S. Den falske helten blir avslørt.
• T. Helten forvandles og opptrer i ny skikkelse.
• U. Den falske helten straffes.
• V. Helten gifter seg og/eller bestiger tronen.

I følge Propp er den eneste funksjonen som må være til stede i alle eventyr, misgjerningen eller mangelen. Dette er den viktigste funksjonen i undereventyret. De andre funksjonene trenger ikke alltid å komme i den foreskrevne rekkefølgen; for eksempel kan forflytningen komme før prøven. Mange av funksjonene danner par, for eksempel forbud og overtredelse, kamp og seier, forfølgelse og redning.

Til å utføre handlingene som funksjonene beskriver trengs et persongalleri på i alt sju personer eller roller. Disse er (med de funksjoner de utfører):

1. Motstanderen (A, H, L)
2. Giveren (D, F)
3. Prinsessa og faren hennes (I, P, R, S, U, V)
4. Oppdragsgiveren (B)
5. Helten (C, E, V)
6. Hjelpemidlet eller hjelperen G, K, M, P, T)
7. Den falske helten (C, E, O)

Det som kalles person eller rolle trenger ikke å være et menneske, heller ikke et levende vesen, men kan være en ting eller en kvalifikasjon hos et menneske. På samme måte som at ikke alle funksjoner trenger å forekomme i en gitt variant av et eventyr, trenger heller ikke alle sju personer å opptre. En enkelt person kan fylle flere roller, og en rolle kan også fordeles på flere personer.