Whitechapel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 51°30′40″ N 0°4′15″ V
| Whitechapel | |
| Status: | Sted i Indre London |
| Bydel: | Tower Hamlets |
| Administrativt grevskap: | Stor-London |
| Seremonielt grevskap: | Stor-London |
| Tradisjonelt grevskap: | Middlesex |
| Postkode: | E1 |
Whitechapel er et område i sentrale London, rett øst for Londons gamle bymur, og en av Londons første forsteder. Området har navn etter et lite kapell - St Mary Matfelon - bygd en gang i middelalderen i nærheten av dagens Aldgate East undergrunnsstasjon. Kapellet var bygd i hvit stein og gikk på folkemunne under navnet White Chapel. Whitechapel er en del av bydelen Tower Hamlets og har heller aldri vært noen administrativ enhet, men kan avgrenses mot nord av Old Montagu Street, mot øst av Brady Street og Cavell Street og mot sør av Cable Street.
Mot slutten av 1500-tallet var Whitechapel og områdene rundt i ferd med å bli Londons skitne østkant, mens utviklinga i Westminster trakk den velstående delen av befolkninga vestover. Whitechapel og østkanten tiltrakk seg virksomheter som stampeverk, slakterier, garverier, bryggerier og støperier (inkludert Whitechapel klokkestøperi, som fortsatt eksisterer).
Whitechapel og omegn endra mellom 1600 og 1850 karakter fra et overveiende landlig område til et industri- og boligområde bebodd av fattige mennesker som satte opp sine enkle boliger innimellom den industrien som sysselsatte dem. I viktoriatida ble den opprinnelige befolkninga av fattige med bakgrunn fra den engelske landsbygda kraftig oppblanda med immigranter, særlig jøder for Øst-Europa og irer. I 1902 kom den amerikanske forfatteren og sosialisten Jack London til London for å studere forholda for den engelske arbeiderklassen. Han iførte seg fillete klær og tok inn på et losjo i Whitechapel. I boka The People of the Abyss (norsk oversettelse 1932: Avgrunnens folk) konkluderte han med at de fattige levde under verre forhold i britiske storbyer enn i amerikanske.
Fattigdommen i Whitechapel var så overveldende at navnet ble et symbol langt utafor Storbritannias grenser på kapitalismens manglende evne til å dekke grunnleggende menneskelige behov, som i Nordahl Griegs antikrigsdikt «Sommer i London» fra 1936:
- Whitechapels bleke unger
- gisper i heten: ”Mor,
- kommer vi aldri på landet?”
- ”Vent til du engang blir stor.
- Da skal du komme på landet,
- om du er fattig og lav
- og se på det grønne gresset
- over en skyttergrav.”
Motsetninga mellom fattigdommen, bolignøden, prostitusjonen, barnedødeligheten og de helseskadelige arbeidsforholda i Whitechapel og den utrolige rikdommen andre steder i byen gjorde Whitechapel til et arnested for sosialisme og sosiale reformbevegelser. Her møttes George Bernard Shaws Fabian Society regelmessig, og her leda Lenin demonstrasjoner under sitt eksil fra Russland.
Whitechapel forble fattig og etnisk sammensatt gjennom hele første halvdel av 1900-tallet. Under krigen ble mye ødelagt av tyske bomber, både under Blitzen i 1940-41 og av flere V2-nedslag i 1944-45. Etter krigen er det meste av det jødiske samfunnet i Whitechapel oppløst. I stedet har strøket fått nye innflyttere fra den tredje verden, særlig fra Bangladesh og det indiske subkontinentet for øvrig. Slummen som gikk tapt under krigen eller ble sanert på annen måte, ble på 1950- og 1960-tallet erstatta av boligblokker som i mange tilfeller var av en slik standard at de i åras løp har forfalt til en slags moderne slum.
Selv om mye av Whitechapel har et trist og nedslitt preg, finner en i noen av gatene etablissementer med tiltrekningskraft på kunstnere, studenter og publikum fra langt utafor East End. Internasjonalt kjent er Whitechapel Art Gallery, som ble oppretta så tidlig som i 1901. Ellers har Whitechapel hatt en framskutt plassering i britisk punk og rock, med steder som Whitechapel Factory og Rhythm Factory.
Med sin beliggenhet nær Londons finanssentrum City kan Whitechapel ventes å bli gjenstand for store forandringer i de nærmeste åra. Det foreligger planer for en utbygging av undergrunnsnettet i Whitechapel som vil aksellerere en utvikling som på sikt kan forandre hele områdets karakter.
