From Wikipedia

Contents 1 TOWNSVILLE PIIS AGRIMEN - 15 Octoba 2000 1.1 Fastoktok 1.2 FAS PAT 1.2.1 OLKETA FAS SAMTING 1.3 MEKTU PAT 1.3.1 NASINOL SEKURITI AN OLKETA SAMTING LONG WOA 1.4 MEKTRI PAT 1.4.1 OLKETA MAN WEA I DAE AN OLKETA SAMTING WEA I LUS 1.5 MEKFOA PAT 1.5.1 OLKETA SAMTING LONG POLITIK AN SOSAETI AN SELENI 1.6 MEKFAEV PAT 1.6.1 FO FRENBAEK 1.7 MEKSIKIS PAT 1.7.1 PIIS MONITORING 1.8 MEKSEVEN PAT 1.8.1 MEKEM AGRIMEN WAKA AN SELENI FO MEKEM HEM WAKA 1.9 MEKEIT PAT 1.9.1 TOKTOK FO TALEMAOT PIIS AN STAP GUD TUGETA 1.10 MEKNAEN PAT 1.10.1 OLKETA NARASAMTING 1.10.2 Annexure I 1.10.3 Annexure II

[edit] TOWNSVILLE PIIS AGRIMEN - 15 Octoba 2000

[1]

Wanfala agrimen fo stopem olketa raoa melewan Malaita Igol Fos an Isatabu Friidom Muvmen, an fo mekem gudbaek piis an gudfala filing long olketa etnik grup long Solomon Aelan.

Olketa wakem Agrimen long namba fiftin dei long Oktoba

MELEWAN: MALAITA IGOL FOS (“MEF”) blong Malaita Provins, long fas saet;

AN: ISATABU FRIIDOM MUVMEN (“IFM”) blong Guadalcanal, long mektu saet;

AN: SOLOMON AELAN GAVMAN (“SIG”), long mektri saet;

AN: MALAITA PROVINS GAVMAN (“MPG”), long mekfoa saet;

AN: GUADALCANAL PROVINS GAVMAN (“GPG”), long mekfaev saet:

[edit] Fastoktok

Bikos long stat long Epril 1998 olketa grup long iut blong Guadalcanal wea i garem olketa gan, wea i kros tumas long gavman bikos olketa tingse gavman no duim enisamting fo stretem olketa komplen blong pipol blong olketa (olketa komplen ia i gobaek long 1988 wea olketa bin somaot long kuaet demonstresin), olketa iut ia i duim samfala samting wea hemi fosim aot from Guadalcanal olketa pipol from samfala narafala aelan hu i bin stap kam long Guadalcanal, spesoli olketa blong Malaita, go-go samting olsem 20,000 pipol blong Malaita olketa goaot finis from Guadalcanal;

AN BIKOS SIG hemi luksave wea olketa samting ia i mekem olketa nogud samting kamap long sosaeti, an long gudfala laef blong pipol hu i filim trabol ia, an long saet long seleni long kantri, an SIG hemi traem fo stretem trabol ia long kuaet toktok fo nego long hem wetem help blong Komonwelt Sekreteariat wea hemi sendem kam tufala man fo toktok long Solomon Aelan:

AN BIKOS SIG hemi traehad fo faendem kuaet wei fo finisim trabol ia, SIG hemi mekem wei fo olketa fo saenem samfala impoten agrimen olsem–

(a) Honiara Piis Akod - 28 Jun, 1999

(b) Panatina Agrimen - 12 Ogus 1999

(c) Marau Komunike - 15 Julae, 1999

(d) Memorandum of Understanding melewan SIG an GPG, 13 Jun 1999

(e) Buala Piis Komunike 5 Mei 2000

(f) Auki Komunike 12 Mei 2000

AN BIKOS disfala Malaita Igol Fos (MEF) tekem olketa gan blong Auki Polis Stesin fo faet long hem long Januare 2000 afta olketa Gwale Iut, wea olketa gohed fo kolem olketa Isatabu Friidom Muvmen (IFM), i go-gohed fo duim olketa samting ba an hemi luk olsem wea gavman hemi no save stretem, o hemi we-weit nomoa fo stretem olketa komplen blong olketa Malaita hu i lusim ples blong olketa:

AN BIKOS afta samfala faet melewan MEF and IFM i kamap, an olketa kriminol duim plande moa nogud samting long Honiara, go-go-go olketa memba blong PFF an RRU joen tugeta wetem MEF fo mekem disfala MEF/Para-militari Joen Operesin wea hemi kontrolem olketa gan blong gavman amori long Rove long 5 Jun 2000:

AN BIKOS taem olketa kontrolem olketa gan blong Amori ia, disfala MEF/Para-militari Joen Operesin i talemaot wea olketa mekem woa long IFM an olketa mekem Praem Minista long taem ia, Hon. Bartholmew Ulufa’alu, stap long haos blong hem olsem hem long presin, go-go-go hemi mekem hem fo risaen long 28 Jun, 2000 an bihaen, gavman blong distaem hemi kam fo kontrolem kantri:

AN BIKOS SIG hemi gohed fo faendem kuaet wei fo finisim disfala nogud wei melewan olketa etnik grup an fo finisim disfala faet melewan IFM and MEF, SIG ia hemi mekem olketa toktok fo mekem disfala Agrimen fo tufala grup ia fo no su-sut moa (sisfaea agrimen) long 2 Ogus, 2000:

AN BIKOS long olketa samting blong Sisfaea Agrimen hemi sei wea olketa toktok fo piis hemi mas stat insaet long sevenfala dei from stat blong agrimen ia an hemi mas finis insaet long naenti dei from stat blong hem:

AN BIKOS olketa falom wanem hemi insaet long Sisfaea Agrimen, olketa toktok fo piis hemi stat long barava taem blong hem an bihaen olketa agri long namba tri long Septemba 2000 fo weit fastaem an stat moa taem olketa save gud long olketa bikfala samting wea olketa agri long hem an wanem olketa mas toktok moa abaotem:

AN BIKOS olketa long Marau wea i kamaot long Malaita bifoa kam, olketa nogud samting long Guadalcanal i kasem olketa, an olketa laekem olketa bikman fo tokabaotem an nego long olketa samting wea olketa fesim, mekem piis wea hemi save stap olowe hemi kamap:

AN BIKOS olketa saet i bin toktok an nego fo finisim trabol an olketa wandem tumas fo garem gudfala wei fo mekem piis wea hemi save stap olowe long Solomon Aelan:

BIKOS LONG OLKETA SAMTING ANTAP: Olketa saet ia i wanmaen tugeta long mekfiftin dei long Oktoba, 2000 long Biktaon blong Townsville long Australia, ia olketa i wanmaen olsem:–

[edit] FAS PAT

[edit] OLKETA FAS SAMTING

[1] Eria wea disfala agrimen hemi ovarem

Disfala Agrimen hemi fo Malaita and Guadalcanal provins tufala evriwan, an Honiara tu. An disfala agrimen hemi holem evri saet wea i agri long hem an eni gavman blong Solomon Aelan long fiusa tu.

[2] Raet fo toktok an mekem agrimen fo olketa pipol

Olketa pipol wea olketa bin siusim olketa fo kamap man fo toktok o lida blong eni delegesin blong olketa saet long disfala agrimen, mifala bilivim wea olketa ia i tekem raet fo toktok fo olketa pipol blong olketa, an olketa garem raet fo mekem disfala agrimen an fo mekem disfala agrimen hemi waka.

[edit] MEKTU PAT

[edit] NASINOL SEKURITI AN OLKETA SAMTING LONG WOA

[1] Olketa Memba Blong Disiplin Fos Insaet Long Olketa Militan Grup

(a) Olketa memba blong disiplin fos (olketa Ofisa) wea i helpem MEF o IFM, olketa ofisa ia save gohed waka insaet long Royal Solomon Aelan Polis Constabulary o long Paramilitari Fos sapos Polis an Presin Sevises Komisin wea i garem paoa fo mekem apoenmen i talem hemi oraet.

(b) Olketa ofisa ia mas helpem SIG an pipol blong Solomon Aelan fo mekem loa an oda fo kamap strong moa evriwea long kantri ia. An olketa mas duim diswan spesoli long saet long komuniti polising. An falom olketa samting long loa an long administresin olketa bae sendem olketa ofisa long olketa provins blong olketa seleva.

[2] Mekem Senis long Polis Fos

SIG hemi gohed fo mekem olketa senis long Polis Fos falom disfala Polis Stratijik Rivu wea olketa i duim no longtaem finis nomoa. Olketa senis ia bae hemi luklukgud long wei fo mekem barava gudfala namba long polis blong evri provins hemi insaet long Nasinol Polis Fos.

[3] Amnesti

(1) Amnesti long olketa wepon

Olketa memba blong MEF an IFM hu garem eni samting fo faet (wepon) mas givimap olketa wepon ia falom wanem hemi stap long paragraf [4] long disfala pat long agrimen. Taem olketa givimap eni kaen wepon olsem baebae man wea hemi givim go hemi frii long loa an baebae olketa no save kotem hem bikos hemi stilim o bikos hemi garem datfala wepon ia (o eni nara wepon olsem) bihaen long 1 Januare 1998 go kasem det blong disfala agrimen. SIG, baebae hemi duim evrisamting fo mekem olketa loa long palimen fo mekem disfala seksin long agrimen fo falom loa blong kantri.

(2) Bikfala Amnesti

Olketa memba, olketa lida, an any narafala advisa hu i no memba blong eni militari grup hu i joen wetem MEF o IFM, an eni Polis, o Presin Sevis, o RRU o PFF ofisa hu i joen long eni militari operesin long disfala etnik trabol go kasem det blong disfala agrimen, olketa ia baebae olketa i garem amnesti. Amnesti ia hemi minim wea no eni loa fo kontrolem olketa kriminol samting bae hemi agensim olketa ia. Disfala amnesti ia hemi mas falom olketa samting wea bae hemi stap long wanfala Akt blong Palimen, an disfala akt ia bae hemi kavarem olketa nogud samting olsem:–

(a) Olketa nogud samting wea olketa duim fo fosim aot pipol from provins blong Guadalcanal taem olketa trae fo kasem wanem olketa blong Guadalcanal i laekem;

(b) Olketa nogud samting wea olketa blong Malaita (an hem minim olketa blong MEF tu) i duim fo senisbaek wei wea olketa bin fosimaot olketa blong Malaita from Guadalcanal;

(c) Olketa samting wea olketa bin duim o olketa talemse olketa bin duim long disfala para-militari operesin long mekfaev dei long Jun 2000, an long olketa joen para-militari sekuriti operesin from datfala taem go kasem det blong disfala agrimen;

(d) Disfala amnesti, o wei wea no eniwan kotem olketa, wea disfala seksin hemi tokabaotem, bae hemi save kamap sapos:-

(i) evri wepon an katres wea tufala grup i garem distaem olketa mas givimap; an

(ii) Long disfala seksin “kriminol akts” hemi minim olketa samting wea hemi brekem loa long olketa samting ia insaet long olketa paragraf (a), (b) an (c) antap, an spesoli–

(a) Long olketa nogud samting long olketa gan an katres;

(b) Long wei fo kilim dae man long faet long woa o long disfala raoa long olketa gan long Guadalcanal;

(c) Long wei wea olketa properti i bagarap taem olketa faet long militari operesin; an

(d) Long olketa loa blong trafik wea olketa brekem long olketa sekuriti operesin.

(3) No panismen nomata olketa brekem sivil loa (Civil Liabilities)

Olketa memba blong MEF, IFM, olketa ofisa an olketa asosiat an olketa advisa blong olketa, baebae olketa i frii from panismen an no nid fo mekem gud enisamting nomata olketa brekem eni sivil loa taem olketa insaet disfala faet long Guadalcanal.

(4) Olketa Gan O Olketa Samting Wea Samwan Stilim, an Man Holem iet Afta Long Taem Wea Disfala Agrimen i Letem

Fo mekem klia long evriwan, disfala agrimen hemi talemaot wea eniwan hu hemi garem, o hemi iusim, o hemi kontrolem eni gan an eni katres, o eni samting wea olketa save luksave wea samwan hemi stilim, an wea hemi les fo givimap samting ia bihaen long taem wea i stap long Mektu pat, seksin [3] (1) long disfala agrimen, sapos olsem baebae hemi no save garem amnesti an hemi no save frii long loa long enisamting olsem.

(5) Olketa aotem disfala seksin long agrimen taem hemi redi finis

(6) Empti spes hemi stap long hia long agrimen taem hemi redi.

(7) Givimap olketa Wepon an Propati

(a) Falom wanem hemi insaet long disfala seksin, olketa mas givimap olketa gan an katres (olketa wepon) an baebae olketa garem amnesti.

(b) Insaet long teti (30) dei bihaen long taem wea olketa mekem disfala agrimen evri wepon wea MEF an IFM an olketa ofisa i garem, baebae olketa wepon ia olketa mas givim go long olketa Komanda wea olketa siusim. Olketa komanda ia baebae olketa mas givim go olketa wepon ia long disfala Intanasinol Piis Monitoring Tim (IPMT) long olketa ples wea olketa siusim falom olketa toktok wetem SIG, MPG, an GPG.

(c) Evri wepon wea olketa givimap mas stap long olketa ples olsem –

(i) Fo olketa MEF wepon, baebae olketa mas kipim long Auki, Malaita Provins; an

(ii) Fo olketa IFM wepon, baebae olketa mas kipim long tu-tri ples long Guadalcanal, bat i no winim foafala ples; an

(iii) An wanfala wepon inspeksin tim wea SIG hemi siusim an wea hemi no blong wan saet, baebae olketa mas sekap long olketa wepon ia.

(d) IPMT ia baebae hemi mas kaondem gud an mekem rekod long olketa wepon wea olketa givimap. An olketa mas kipim gud olketa wepon ia insaet long olketa kontena wea iu save lukim sapos eniwan hemi bin openem taem hemi tambu fo openem.

(e) IPMT save mekem inspeksin o sekap long olketa wepon ia long olketa taem falom tingting blong hem seleva.

(f) IPMT baebae kontrolem an lukaotem olketa wepon ia long tuentifoa manis.

(g) Bifoa long en blong tuentifoa manis bihaen long taem wea olketa mekem disfala agrimen, wanfala komiti mas mekem rivu long hao nao sekuriti long Solomon Aelan. SIG nao baebae hemi save siusim olketa memba blong Komiti ia. Sapos komiti an SIG i hapi wea olketa etnik grup i save stap tugeta gudfala moabeta winim bifoa, oraet olketa wepon ia baebae i save kamap pat long amori blong gavman o baebae olketa save torowem olketa falom wei wea gavman hemi save tingim hemi fit.

(h) Insaet long teti (30) dei from taem wea olketa mekem disfala agrimen, evrisamting wea olketa memba blong MEF, IFM o olketa ofisa i bin tekem nating, olketa samting ia olketa mas givim go long olketa ples wea SIG hemi makem.

[5] Mekem Gudbaek Olketa Militan

(a) Insaet long teti (30) dei from taem wea olketa mekem disfala agrimen, olketa mas helpem evri soldia blong MEF an IFM fo gobaek long hom vilij blong olketa. Gavman nao mas peim olketa kost fo helpem olketa fo gobaek.

(b) Long olketa memba blong MEF olketa hom vilij hemi minim olketa vilij blong olketa long Malaita provins; an

(c) Long olketa memba blong IFM olketa hom vilij hemi minim olketa vilij blong olketa long Guadalcanal.

(d) Insaet trifala manis bihaen long taem wea olketa soldia i gobaek hom finis, SIG baebae hemi duim olketa samting fo-

(i) Statem olketa pablik waka program wea hemi iusim waka blong olketa MEF an IFM soldia long provins blong olketa seleva; an

(ii) Meksua olketa save givim kaonseling long olketa soldia wea i gobaek an fo famili blong olketa an eni gudfren blong olketa. Kaonseling ia hemi mas kamtru olketa akredited Non-Gavman Oganaesesin.

[6] Pipol an olketa gud samting save muv olobaot

Taem olketa mekem disfala agrimen, evri saet long hem mas meksua wea olketa pipol an kaikai an fiul an olketa gudfala samting save go long olketa ples long Solomon Aelan, spesoli long Guadalcanal.

[7] Mekem ples klia from olketa samting blong woa

(a) Insaet long teti (30) dei from taem wea olketa mekem disfala agrimen, olketa saet long hem mas kliarem olketa samting blong disfala faet from Guadalcanal an olketa narafala provins tu. Olketa mas duim olsem:–

(i) Aotem evri rod blok, olketa banka an olketa militari kemp;

(ii) Evri wepon mas go long olketa ples fo holem olketa falom wanem hemi sei insaet long disfala agrimen;

(iii) Hemi tambu long olketa taon an olketa vilij fo wearem enikaen kaleko wea hemi luk olsem iunifom blong ami an diskaen kamoflaj kaleko;

(iv) Long olketa gan an katres o enikaen wepon, hemi tambu fo baem kam from ovasi, o fo wakem seleva, o fo salem o fo baem from eniwan. Tambu ia hemi stap fo 36 manis from taem wea olketa mekem disfala agrimen.

Tufala sab-paragraf (iii) an (iv) antap hemi fo olketa grup aotsaet long gavman, hemi no stopem SIG fo baem olketa kaen samting wea hemi nidim fo nasinol difens o nasinol sekuriti;

(v) baebae hemi tambu fo salem enikaen gan fo plei (toe-gan), an olketa smolfala samting blong ami o eni narafala militari samting fo plei wetem; an

(vi) Kuiktaem nomoa, taemi hemi redi, SIG baebae hemi mas iusim paoa blong hem long loa fo kolem kambaek evri gan wea hemi garem laesens insaet long Honiara, Guadalcanal an Malaita provins.

(b) Sapos eni pat long (iii) go kasem (v) long seksin (a) long disfala poen [7] hemi nidim wanfala loa long palimen, baebae SIG mas putum long Palimen wanfala Bil fo disfala loa ia insaet long sikis manis from det blong disfala agrimen.

(c) Disfala taem long teti (30) dei wea hemi stap long seksin (a) long disfala poen [7], olketa save senisim fo go longfala moa sapos evri saet long disfala agrimen i agri long hem nomoa.

[edit] MEKTRI PAT

[edit] OLKETA MAN WEA I DAE AN OLKETA SAMTING WEA I LUS

[1] Luksave long olketa samting blong olketa man hu i lus

(a) Insaet long naenti dei from det blong disfala agrimen, IFM an MEF tufala evriwan mas faendem olketa samting blong bodi blong eni man wea hemi dae long taem blong trabol ia. An olketa mas talemaot hu nao man wea hemi dae, an olketa mas letem olketa reletif fo tekem go olketa samting blong bodi ia.

(b) Pipol an olketa komiuniti wea olketa garem intres long eniwan wea hemi dae long taem blong trabol ba, olketa ia save agri fo iusim olketa kastom wei fo mekem pipol kamap frenbaek an fo kastom kompensesin fo frenbaek.

[2] Olketa ‘askem’ fo senisbaek olketa samting wea hemi lus o bagarap

SIG baebae hemi traehad fo garem help long olketa divelopmen patna blong hem fo helpem pipol wea i lusim olketa samting blong olketa long Guadalcanal o samting blong olketa i bagarap. Disfala help baebae hem fo helpem olketa wea i lusim samting olsem:-

(a) Waka blong olketa i lus bikos trabol long Guadalcanal hemi kamap;

(b) Olketa Bisnis o olketa invesmen; an

(c) Olketa samting blong olketa seleva

[edit] MEKFOA PAT

[edit] OLKETA SAMTING LONG POLITIK AN SOSAETI AN SELENI

[1] Olketa samting long Politik

(a) Olketa baebae givim go long Malaita provins an Guadalcanal provins moa paoa fo kontrolem olketa seleva. Gavman baebae hemi duim diswan olsem hemi muvum paoa go long tufala provins o baebae hemi senisim konstitiusin fo mekem olketa gavanem olketa seleva, save lukaftarem olketa samting blong olketa seleva an lukaftarem olketa pipol wea namba blong hem i gohed fo kamap bikfala.

(b) Insaet long tuenti eit (28) dei from det blong disfala agrimen, SIG mas mekem wanfala Konstitiusinol Kaonsel. Sapos evri saet long disfala agrimen i agri fo mekem kaonsel ia long taem aotsaet long 28 dei ia hemi oraet tu. Kaonsel ia, baebae hemi mas raetem samfala senis long Konstitiusin fo mekem hem givim moa paoa long olketa provins fo olketa stanap seleva. Taem kaonsel ia hemi duim, hemi mas tingting gud long olketa samting wea olketa rivu komiti i talem taem i lukluk long wei blong gavman long olketa provins. An kaonsel ia mas luksave tu long disfala paoa blong Palimen, wea hem nomoa save mekem olketa loa long disfala eria.

(c) Praem Minista baebae hemi save siusim olketa memba blong Konstitiusinol Kaonsel bihaen hemi sekap wetem evri gavman blong olketa provins.

[2] Help long saet long Seleni an Ekonomi

(a) Insaet long tuel manis, SIG baebae hemi mas stat fo toktok wetem MPG abaotem hao nao fo help wetem divelopmen wea hemi fitim MPG. Diswan hemi fo luksave long wei wea 20,000 pipol ova i ka-kam insaet long provins bikos olketa fosim olketa fo lusim Guadalcanal.

(b) Olketa baebae mas mekem Nasinol Providen Fand (NPF) fo divaed goaot. Diswan baebae hemi fo mekem olketa supa’aniuesin peimen blong olketa blong Malaita wea olketa peim falom Nasinol Providen Fand Akt, baebae olketa save peim go long wanfala niu Malaita Providen Fand.

(c) Fo mekem olketa senis long NPF olketa mas senisim NPF akt insaet long sikis manis from det blong disfala agrimen.

(d) SIG, GPG an MPG baebae mas mekem wanfala “Memorandum of Understanding” abaotem olketa wei fo mekem divelopmen kamap strong. An olketa wei hemi mas garem olketa SIG kaon an seleni wea olketa givim nomoa fo tufala provins ia.

[3] Wanem olketa lusim long Lan an Propati

(a) SIG baebae hemi mas mekem wanfala Komisin Fo Faendemaot abaotem olketa lan wea pipol blong narafala provins i peim long Guadalcanal. Komisin ia hem mas kamap falom loa long “Commission of Inquiry Act” an SIG mas toktok wetem MPG an GPG bifoa hemi mekem Komisin ia. Komisin ia baebae hemi faendemaot abaotem olketa lan transaksin long Guadalcanal bifoa long 1 Oktoba 1998. An hemi mas talemaot wanem hemi lukim an tingting blong hem abaotem olketa lan transaksin ia, waswe hemi stret o nomoa.

(b) Go kasem taem wea disfala Komisin fo Faendemaot hemi talemaot tingting blong hem, eni lan long Guadalcanal wea pipol from narafala provins i bin peim o i bin stap long hem an iusim bifoa, lan ia, no eniwan save go stap long hem o mekem divelopmen long hem, o salem hem o givim go long eniwan moa.

(c) Minista wea hemi garem raet fo duim, baebae hemi mas mekem olketa rul an wei fo waka fo disfala Komisin fo Faendemaot. An Minista ia hemi mas toktok wetem Guadalcanal an Malaita provins gavman taem hemi mekem olketa rul ia.

(d) Disfala seksin (d) hemi no jajem fastaem enisamting long seksin (c) antap. Provins o stet maet hemi garem raet long loa long olketa samting long wei wea pipol stap long lan o garem taetol long lan long datfala provins o stet. Taem olketa mekem raet long loa fo Guadalcanal provins o stet gavman fo kontrolem olketa samting long lan, baebae olketa mas mekem wei fo luksave long olketa klem long lan, waswe, olketa klem i falom loa o nomoa.

Go-go kasem taem wea disfala raet long loa hemi kamap finis long Palimen, hemi tambu fo mekem eni lan transaksin long Guadalcanal. Tambu ia hemi fo mekem piis hemi stap an no eni raoa long lan i kamap.

[4] Olketa samting fo helpem laef blong pipol

SIG baebae hemi mas duim olketa samting stretwe fo mekem olketa helt an ediukesin sevis i kamap strong moa long Malaita and Guadalcanal provins.

[5] Olketa Infrastraksa projek

(a) Disfala Memorandum of Understanding wea olketa agri long hem long Paragraf 2 (d) long Mekfoa pat blong disfala agrimen, baebae hem mas garem faefala projek olsem:-

(i) Suava Bei Fisari Senta;

(ii) Wairokai Indastrial Sii Pot;

(iii) Wanfala Intanasinol Eapot

(iv) Olketa mas mekem Saot rod long Malaita; an

(v) Leili Aelan Turis Ples Divelopmen and Maketing.

(b) Fo statem wei wea baebae olketa mekem olketa projek ia, MPG tugeta wetem SIG baebae olketa mas mekem wanfala tred an invesmen gogo from Malaita fo go long samfala ples long Esia. Baebae olketa siusim samfala ples long Esia fo somaot wea Malaita Aelan hemi wanfala gudfala ples fo bisnis invesmen.

(c) Nasinol Gavman baebae mas luklukgud long olketa narafala samting long saet long politik an sosaeti and ekonomi wea i kasem evri provins bikos olketa blong Malaita i bin goaot from Guadalcanal. An watkaen taem wea gavman baebae luklukgud long olketa samting ia, SIG wetem MPG mas agri long hem.

(d) Baebae SIG an GPG mas mekem wanfala set taem fo kasem olketa barava samting wea pipol blong Guadalcanal i askem an SIG hemi agri wetem an olketa samting wea olketa talemaot long miting long 18/2/2000. GPG an SIG save toktok fo mekem wanfala infrastraksa divelopmen program wea hem insaet wanfala Memorandum of Understanding (MOU) long olketa samting olsem:-

(i) Aola – Marau rod

(ii) Marau - Kuma rod

(iii) Rod wea hemi save gokros long Guadalcanal

(iv) Lambi – Tangarare rod

(v) Olketa waf long Marau, Tetere, Variana an Aola

(e) Eni MOU wea olketa mekem fo duim wanem hemi insaet long disfala agrimen, MOU ia baebae hemi pat long disfala agrimen.

[edit] MEKFAEV PAT

[edit] FO FRENBAEK

[1] Toktok melewan olketa pipol

(a) Fo mekem pipol fo frenbaek moa (rekonsiliesin), hemi gud fo pipol long olketa saet long disfala raoa fo toktok tugeta. Olketa toktok hemi mas gohed long olketa diferen kaen grup olsem – long komiuniti, long vilij, long famili, long olketa man seleva, an long olketa oganaesesin.

(b) Bihaen long olketa seremoni fo mekem pipol frenbaek, baebae SIG mas mekem wei fo somaot long pablik wea pipol fogivim olketa narafala pipol an pipol talemaot sore blong olketa.

[2] Piis an Rekonsiliesin Komiti

(a) Gavman Minista wea hemi garem raet fo duim baebae hemi mas mekem olketa rul an wei fo waka blong wanfala Piis an Rekonsiliesin Komiti (PRC), an hemi mas siusim tu olketa memba blong hem. Minista ia hemi mas toktok wetem olketa saet long disfala agrimen taem hemi gohed fo mekem disfala PRC. PRC ia baebae hemi mas helpem enikaen grup fo waka tugeta fo kasem ples wea evriwan long komuniti i barava frenbaek an i fogivim olketa narafala pipol long Solomon Aelan.

(b) Baebae olketa mas mekem disfala PRC fo kamap insaet long sikisti (60) dei from det blong disfala agrimen.

[edit] MEKSIKIS PAT

[edit] PIIS MONITORING

[1] Piis Monitoring Kaonsel

(a) Falom disfala seksin ia disfala agrimen hemi mekem wanfala Piis Monitoring Kaonsel (PMC) fo sekap long disfala agrimen, fo ripot long hem an fo meksua wea evriwan i falom agrimen ia.

(b) Minista wea hemi garem raet baebae hemi siusim olketa memba blong PMC afta hemi toktok gud wetem olketa saet long disfala agrimen. Olketa memba blong PMC i save kam from olketa reprisentatif blong olketa Stet wea i insaet long piis monitoring.

(c) Disfala PMC mas kamap insaet long 14 dei from det blong disfala agrimen. Olketa rul an wei fo waka blong disfala PMC i stap long Annexure I

[2] Seaman

Minista nao baebae hemi save siusim Seaman blong PMC. An seaman blong PMC baebae hemi garem ofis an olketa wakaman fo lukaotem ofis an duim waka fo disfala PMC.

[3] Seleni wea PMC hemi nidim

SIG nao mas peim olketa seleni wea PMC hemi nidim fo duim waka blong hem.

[4] Kuiktaem nomoa wanfala Intanasinol Piis Monitoring Tim (IPMT) mas kam for helpem Piis Monitoring Kaonsel ia fo duim waka blong hem. SIG baebae hemi toktok wetem olketa saet taem hemi gohed fo helpem IPMT fo ka-kam fo duim waka blong hem. Wanem olketa mas duim, an olketa rul an wei fo waka blong olketa Intanasinol Piis Monitoring Tim i stap long Annexure 2.

[5] Taem wanfala Intanasinol Piis Monitoring Tim hemi stap long Solomon Aelan an hemi falom wanem olketa seksin antap i talem fo helpem Piis Monitoring Kaonsel ia, olketa memba blong hem save duim waka blong olketa long wei wea no eniwan blong eni Saet Long Disfala Agrimen save stopem olketa.

[edit] MEKSEVEN PAT

[edit] MEKEM AGRIMEN WAKA AN SELENI FO MEKEM HEM WAKA

[1] Taem hemi impoten

Sapos disfala agrimen hemi talem wea eniwan long agrimen mas duim samting insaet long wanfala set taem nomoa, datfala taem ia hemi barava impoten tumas.

[2] Toktok

(1) Sapos eni saet long disfala agrimen ia hemi faendem had fo duim samting hem mas duim insaet long wanfala set taem hemi mas toktok wetem olketa narafala saet blong agrimen. Olketa mas toktok kuiktaem nomoa taem olketa save hemi had fo duim insaet long taem. An long olketa toktok ia i mas talemaot olketa samting olsem:–

(i) Waswe nao samting hemi slou tumas

(ii) Hoamas taem nao samting ia bae hemi leit; an

(iii) Wanem nao bae olketa duim fo meksua hemi no go leit moa

(a) Fo barava duim olketa samting insaet long disfala agrimen olketa saet blong hem mas toktok tugeta olowe.

(b) Sapos enisamting hemi senis wea hemi aotsaet long kontrol blong eniwan long disfala agrimen, maet hemi had fo duim wanem hemi stap long agrimen ia. Sapos samting olsem hemi hapen an olketa mas nego moa o toktok moa fo mekem samting kamap, oraet saet wea hemi mas duim datfala pat long agrimen hemi mas talem long PMC olketa samting olsem:–

(i) Wanem kaen samting nao hemi mekem hemi had fo duim wanem agrimen hemi sei; an

(ii) Wanem nao olketa laek fo nego an toktok moa long hem.

[4] Kost

SIG baebae hemi mas peim olketa stretfala kost blong olketa saet blong agrimen ia taem olketa gohed fo mekem disfala agrimen an duim wanem hemi insaet long hem.

[edit] MEKEIT PAT

[edit] TOKTOK FO TALEMAOT PIIS AN STAP GUD TUGETA

[1] Tokaot

Olketa saet long disfala agrimen talemaot long hia wea olketa tokagensim an tokdaonem an givimap disfala wei fo faet an wei fo iusim olketa gan fo fosim narafala man. An olketa wanmaen for stretem olketa trabol long toktok an gudfala wei fo nego. An olketa talemaot klia wea olketa barava tinghae long olketa raet blong pipol an olketa loa tu.

An fo somaot olketa samting olsem ia: -

(a) Baebae olketa duim evrisamting wea olketa save duim fo stopem an aotem an finisim enikaen samting wea hemi luk olsem hemi kamaot from nogud tingting long olketa etnik grup, o olketa komplen long olketa etnik grup o enikaen toktok fo askem samting long olketa etnik grup o eni oganaesesin fo mekem eni etnik problem;

(b) An baebae olketa duim olketa samting fo strongim tingting blong pipol fo stapgud tugeta wetem enikaen etnik grup, hemi minim olketa alaom olketa samting olsem:–

(i) Alaom pipol fo muv long eni ples olketa laekem falom raet blong olketa an falom wanem loa hemi letem;

(ii) Mekem bisnis, an invesmen melewan olketa provins;

(iii) Baem enikaen propati ; an

(c) Stopem diskaen wei fo givim waka nomoa long man bikos hemi blong wanfala etnik grup o hemi blong wanfala provins (stopem diskriminesin long waka).

[edit] MEKNAEN PAT

[edit] OLKETA NARASAMTING

SENIS FROM SISFAEA AGRIMEN

1. Disfala agrimen hemi tekova long sisfaea agrimen

Falom wanem hemi stap long seksin 2 long disfala pat, disfala Piis Agrimen hemi tekova long disfala sisfaea agrimen wea MEF, IFM an SIG olketa i mekem long 2nd dei long Ogus, 2000. An olketa “Areas of Influence” (AOI) wea i kamap long sisfaea agrimen i finis nao.

2. CMC bae duim waka blong PMC fastaem

Nomata disfala agrimen hemi kamap, hemi no mekem samting nating olketa samting wea olketa duim fo sisfaea agrimen ia. An nomata paragraf 1 long disfala pat hemi stap, disfala Sisfaea Monitoring Kaonsel (CMC) baebae hemi save gohed, an baebae waka blong hem nao hemi fo duim waka blong PMC go kasem taem wea olketa siusim olketa memba blong PMC.

3. Raoa long Marau

Marau Igol Fos, an IFM, an GPG an SIG, baebae olketa mas toktok an nego long evrisamting long disfala etnik an sosial raoa long Marau eria long Guadalcanal. Insaet long fotin dei from det blong disfala agrimen olketa grup ia mas makem wanem taem an ples olketa laekem toktok ia fo kamap.

4. Olketa hu i save joen long toktok abaotem Marau

Long disfala toktok abaotem Marau wea seksin 3 hemi tokabaotem, olketa saet long toktok ia save askem eni man o oganaesesin fo joenem toktok ia olsem olketa obseva, o olketa advaesa, o olketa patisipan.

5. Komiuniti fo Sapotem Piis

Olketa saet long disfala agrimen mas talemaot klia olketa samting insaet long disfala agrimen. Olketa mas talemaot long pipol blong provins blong olketa mekem olketa pipol ia joenem an sapotem olketa wei fo mekem piis.

IN WITNESS WHEREOF the Parties have signed this Agreement on the date hereinbefore written:

SIGNED on behalf of the

MALAITA EAGLE FORCE

…………………………….

ANDREW G.H. NORI

Spokesman & Chief Negotiator

Joint Operation

…………………………………….

LESLIE KWAIGA

Deputy Chief Negotiator

Joint Operation

………………………………..

JEREMY RUA

Supreme Commander

Malaita Eagle Force

…………………………………….

MALCOLM LAKE

Commander, Operations

Malaita Eagle Force

………………………………..

JIMMY (RASTA) LUSIBAEA

Field Commander

Malaita Eagle Force

……………………………………..

MANASEH MAELANGA

Senior Commander

Paramilitary

………………………………..

LESLIE OFU

Commander, Operations

Paramilitary

…………………………………….

JAMES KILI

Field Commander, Paramilitary

……………………………….

JEFFERY PASIO

Paramilitary Commander

…………………………………..

ALEX BARTLETT

Secretary General

Joint Operation

SIGNED on behalf of the

ISATABU FREEDOM MOVEMENT

…………………………………

TARCISIUS TARA KABUTAULAKA

Chief Negotiator/Chief Spokesman

……………………………………….

FRANCIS ORODANI

Assistant Spokesman

Isatabu Freedom Movement

(Western Region)

…………………………………

JOSEPH SANGU

Supreme Commander

…………………………………….

ANDREW TEE

Supreme Commander

Isatabu Freedom Movement

(Eastern Region)

…………………………………

GEORGE GRAY

Commander

Isatabu Freedom Movement

(Western Region)

……………………………………….

CHARLES VANGERE

Supreme Commander

Isatabu Freedom Movement

(Western Region) (Western Region)

………………………………..

FRANCIS KENNEDY

Commander

Isatabu Freedom Movement

……………………………………….

SELWYN SAKI

Supreme Commander

Isatabu Freedom Movement

(Eastern Region) (Eastern Region)

……………………………….

PATRICK TUNA

Commander

Isatabu Freedom Movement

……………………………………..

JOHN GEREA

Isatabu Freedom Movement

(Eastern Region)

SIGNED on behalf of the

MALAITA PROVINCIAL GOVERNMENT

………………………………

HON. DAVID OETA

Premier

Malaita Province

SIGNED on behalf of the

GUADALCANAL PROVINCIAL GOVERNMENT

……………..………………

RT. HON. EZEKIEL ALEBUA

Premier

Guadalcanal Province

SIGNED on behalf of the

SOLOMON ISLANDS GOVERNMENT

……………………………………….

HON. ALLAN KEMAKEZA HON.

Deputy Prime Minister

Minister For National Unity, Reconciliation & Peace

……………………………….

WILLIAM HAOMAE

Minister for Police & Justice

WITNESSETH BY:

Sir Peter Kenilorea ……………………………….

Paul Tovua ……………………………….

Archbishop E. Pogo ………………………………

Hon. Mark Kemakeza ………………………………

Hon. Reuben Lilo ………………………………

Hon. Francis Taupongi ……………………………..

Hon. Jacob Pitu …………………………….

Hon. Daniel Nahusu …………………………….

Hon. Jackson Kiloe ……………………………

Hon. Ronald Fugui ……………………………

---

[edit] Annexure I

Olketa rul an wei fo waka blong Piis Monitoring Kaonsel

Olketa samting fo lukaotem an Olketa waka blong Piis Monitoring Kaonsel (PMC):

(a) Meksua wea olketa AOI, an olketa banka, an olketa rod blok, an olketa wepon, an olketa memba blong militan grup i klia insaet long taem wea disfala agrimen i talem.

(b) Lukluk long wei blong IFM an MEF soldia an ripot long olketa saet blong agrimen ia sapos olketa lukim enikaen wei wea olketa soldia brekem agrimen.

(c) Advaesem, an givim kaonsel an remaendem olketa soldia blong IFM an MEF fo falom olketa samting long disfala agrimen.

(d) Toktok tugeta wetem IFM, MEF an SIG an meksua olketa toktok tugeta long enisamting wea hemi save stopem disfala agrimen, an meksua olketa save finisim samting ia.

(e) Sapos olketa tingim hemi gud, PMC save askem eni lokol o ovasiis pipol fo helpem olketa fo mekem agrimen hemi gohed fo waka gudfala. Sapos olketa askem kaen pipol olsem evriwan long disfala agrimen mas hapi wetem man wea PMC hemi askem fo help.

(f) Meksua wea sapos eniwan hemi brekem enisamting long disfala agrimen baebae olketa ripotem long olketa saet blong agrimen an baebae olketa mas sekap wea olketa stretem kuiktaem.

(g) Sekap an talemaot long olketa hu i bin soldia blong IFM an MEF an evriwan long pablik fo no wearem olketa iunifom blong ami o enikaen kaleko olsem eniwea long Honiara, Guadalcanal an Malaita provins.

(h) Sapos olketa hu i bin soldia blong IFM o MEF i no falom rul long paragraf (g) baebae olketa save tekem long fos olketa kaleko olsem.

(i) Paragraf (g) an (h) i no afektem olketa polis o eni narafala ofisa wea loa hemi talem.

(j) Mekem olketa ripot olowe abaotem olketa waka blong Kaonsel. Olketa ripot ia mas go long olketa saet blong disfala agrimen an long pablik.

---

[edit] Annexure II

Intanasinol Piis Monitoring Tim, Waka an olketa rul an wei fo waka blong Intanasinol Piis Monito long Solomon Aelan

Fastoktok

Bikos faet long gan hemi bin gohed long Solomon Aelan, an bikos olketa saet long faet i laek fo toktok fo stretem olketa samting wea olketa raoa long hem;

An bikos olketa saet i laek fo mekem gudbaek olketa samting wea komiuniti i nidim (infrastraksa), an olketa laekem fo senisim olketa samting wea i lus o bagarap, an olketa laekem fo mekem samfala senis long konstitiusin an waka blong gavman, an olketa laekem fo olketa gud samting fo helpem pipol long laef an helt an ediukesin an welfea fo go long olketa long gudfala wei long ples wea hemi sef;

An bikos olketa saet i save wea olketa nogud wei (kraem) an olketa wei fo mekem man fraet i gohed tumas long Honiara an long Guadalcanal:

Toktok long Piis

1. Olketa saet i agri wea baebae olketa tokagensim faet an wei fo mekem narafala man fraet, an baebae olketa i wanmaen fo stretem long toktok olketa samting wea olketa raoa long hem, an baebae olketa wandem fo mekem wei fo waka tugeta fo kasem wanem olketa long komiuniti i nidim.

Olketa Intanasinol Piis Monito

2. An olketa saet i agri wea wanfala Intanasinol Piis Monitoring Tim mas kamap wea hemi no saetem eniwan. An baebae hemi mas duim waka blong hem long Honiara, Guadalcanal an Malaita. An disfala tim ia baebae hemi garem olketa soldia hu i no karem gan, an olketa polis hu i garem ekspiriens long piis monitoring. An tim ia hem save garem olketa narafala pipol tu wea hemi nidim fo duim waka blong hem.

3. Olketa rul an wei fo waka blong Intanasinol Piis Monitoring Tim:-

(a) Olketa mas lukluk an sekap an ripot long olketa samting wea i brekem loa o i spoelem olketa raet blong pipol.

(b) Olketa mas luksave an ripot long olketa samting wea olketa saet blong disfala agrimen i nidim fo mekem toktok long piis i save gohed. Hem minim olketa samting wea i helpem olketa fo toktok tugeta, an mekrere an joenem olketa toktok fo mekem piis.

(c) Olketa mas luklukgud long wanem kantri hemi nidim fo mekem loa i kamap strong fo kontrolem laef long kantri.

(d) Olketa mas trenem olketa polis an advaesem olketa long hao fo lukaotem oganaesesin an olketa pipol insaet long polis fos.

(e) Taem olketa wepon i kambaek long gavman (nomata hao nao olketa givimap olketa wepon ia), olketa mas kaondem gud an kipim gud olketa wepon long samfala ples wea olketa no save goaot. Olketa mas duim olsem from det blong disfala agrimen go kasem taem wea Palimen o evri saet blong disfala agrimen talem samting diferen. Komanda o Seaman blong Intanasinol Piis Monitoring Tim, hem nomoa hemi garem raet fo talem wea nao olketa ples fo kipim, an olketa rul fo kasem olketa wepon ia, an olketa sekuriti blong hem.

(f) Olketa mas mekem wanfala barava tru ripot wea hemi no saetem eniwan, evri 14 dei. Disfala ripot ia hemi mas go long Piis Monitoring Kaonsel, an long olketa Stet wea i joen long IPMT, an long pablik. Disfala ripot mas talem watkaen samting hemi hapen an hao nao olketa samting i gohed long saet long polis, long loa an oda, long mekem gudbaek jastis, an long hao nao etnik tensin hemi godaon.

4. Disfala Intanasinol Piis Monitoring Tim hemi garem raet fo duim olketa waka blong hem kuiktaem nomoa bihaen long det blong disfala agrimen, an hemi save gohed olsem fo tufala iia o moa from taem wea hemi stat. Sapos olketa saet blong disfala agrimen i agri long wanfala diferen taem olketa save senisim disfala tufala iia.

Olketa saet blong disfala agrimen i askem gavman blong Solomon Aelan fo talem kuiktaem nomoa long Australia an New Zealand an United Nations abaotem olketa samting wea olketa laekem long IPMT. An fo strongim tingting blong olketa nesin long rijin fo joen tugeta an helpem fo mekem disfala piis agrimen kamap strong an wakagud