Motî:eguegne
Èn årtike di Wikipedia.
eguegne [f.n.] sacwè ki vos n' ratindîz nén et ki vos ehale. Loukî a: rujhe et al sinonimeye. F. ennui, problème.
| eguigneu, eguigneuse [o.f.n.] onk (ene) ki cwire les eguegnes ås ôtes. Si on prind les emiles å buro, gn årè des eguigneus po-z aler fé peter leu linwe et dire k' on piede si tins po ds afwaires ki n' ont rén a vey avou l' bezogne. F. emmerdeur.
Etimolodjeye: cawete -eu (acawêye a on no).