Motî:vier 1
Èn årtike di Wikipedia.
vier 1 [o.n.] pitite longowe biesse sins pates ni tiesse, ni cronzoxheas.
1. vier di tere ki vike dins tere. F. ver de terre. >> plonkî (so åk, so kéconk) come ene poye disso on vier: magnî golafmint ene sacwè, ataker waeraxhmint ene sakî.
2. ki formagne les djins et les grossès biesses. F. ver parasite.
3. ki va divni ene moxhe u èn ôte inseke. Loukîz a : molon.F. larve. >> nén piké des viers: ene miete crås, tot djåzant d' on cåzaedje. Franwal: ahåyant po: F. vert, grivois, à la limite de la bienséance bienséance.
Etimolodjeye: latén vermis (minme sinse).
| viereus, viereuse [addj., purade padvant] k' i gn a on vier didins, tot djåzant d' on frut. On dit eto: moloné, moujhî.
Parintêye :
- viermi
- viermén, viermineus
- vierminer
- viermon
Mots d' aplacaedje :
- blanc vier
- boigne vier
- cawé vier
- tcheye-vier
- touwe vier
- vier solitaire
- vier-gayet
- vier-lujhant
- viermoure, viermolou
Assaetchance possibe do minme bodje etimolodjike:
Omonimeye :
- vier (divancete "viè" divant on ptit adviebe)