Gudbrandsdalen
Fra Wikipedia, den frie encyklopædi
Gudbrandsdalen er en af de store dale i Østlandet i Norge, og ligger mellem Valdres i vest og Østerdalen i øst. Hele Gudbrandsdalen ligger i Oppland fylke. Dalen strækker sig 230 km fra Lillehammer ved Mjøsa, 124 moh. og op til Lesjaskogsvatnet, 612 moh. Elven Gudbrandsdalslågen løber gennem hele dalen.
Gudbrandsdalen, set som et distrikt, omfatter kommunerne Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer.
Udover Lillehammer er Otta den eneste større by i Gudbrandsdalen.
Indholdsfortegnelse |
[redigér] Tidslinje
- 1015 - Gudbrandsdalen bliver nævnt i Heimskringla, blandt andet ved kristningen af Dale-Gudbrand.
- 1349–50 - Befolkningen halveres under Den sorte død.
- 1537 - Som følge af reformationen tager kongen kontrol over kirkegodset. Kronen bliver med dette den største godsejeren i Gudbrandsdalen.
- 1612 - En skotsk lejehær under kaptejn George Sinclair bliver stoppet i slaget ved Kringen af lokalbefolkningen.
- 1670–1725 - Det meste af krongodset bliver solgt fra og dette giver grundlaget for en ny lokal overklasse.
[redigér] Fjeldområder omkring Gudbrandsdalen
- Jotunheimen
- Rondane
- Dovre
- Huldreheimen