Kjemisk anlegg
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask som reinsker ut påverking frå andre språk eller innfører same språkstilen overalt. | |
Oversyn over artiklar som treng språkvask. |
Eit kjemisk anlegg er ein betegnelse på ein rekke komponentar som samman verkar for å bearbeide råstoffar og delproduktar til ferdige produktar.
Eit kjemisk anlegg er bygd opp av ein rekke grunnelementer:
- Rørledningar
- Armaturar
- Reaktorar
- Apparater
- Motorar
- Transportinnretningar
- Lagerinnretningar
- Måle-, styre- og reguleringsinnretningar
-rørledningar er, logisk nok, dei røra som bindar saman dei ulike apparatene i anlegget, og transporterar stoffene mellom desse. Rørledningane er montert saman av rørstykker som er kopla til kvarandre med diverse rørforbindelser.
-armaturar er montert inn i ledningane, for å regulere mengden av stoff som kan passsere for å regulere forløpet i prosessen, eller hindre at den løpar løpsk. Dømer på armaturer er ulike ventilar.
-reaktorar er spesialbygde tankar kor dei kjemiske reaksjonane foregår; dei er innretta slik at trykk og temperatur kan regulerast slik at reaksjonane kan styrast slik ein vil, ofte er det også montert inn blandarar for å blande stoffa skikkeleg. Dei kan vere alt frå små tankar på størrelse med kjøleskap, til enorme innstallasjonar på magfoldige etasjar, alt etter kapasitetsbehov eller ønskede driftsforhold.
-apparatar er kopla inn foran eller etter reaktorane, og brukast til å varme opp, kjøle ned, blande eller separere stoffane før eller etter at dei har vært i reaktorane. Dømer er varmevekslare, knusemøller eller ulike separasjonsapparater.
-motorane driver dei bevegelege delane, som røreverk, transportbånd, pumpar o.a. Dei er som regel elekriske motorar, i alt frå bittesmå til meget kraftege kapasitetar.
-transportinnretningar er utstyr som skal flytte stoffene til, fra og rundt i anlegget på den bedriften de skal bearbeides. Slike innretinigar er transportband, pumper, kompressorar, pneumatiske transportsystemar(trykkluft).
-lagerinnretningar brukast til å oppbevare dei ulike stoffa over lengre eller kortare tidsrom, som buffarar i prosessen slik at det alltid er tilstrekkeleg med råstoffar eller ferdige produktar tilstede. Til dømes må man ha ein tank til å lagre flytande nitrogen som skal brukast som kjølemiddel, man må ha eit lager med pulver for å opprettholde gangen i ein kontinuerleg prossess, og ein stad å oppbevare produkt som skal skipast avgarde, medan man ventar på neste transportskip. Lagerinnretningane brukast m.a.o. for å halde ein jevn flyt i prosessen.
-[[måle,- styre- og reguleringsinnretningar er kritiske for å kunne halde ein proses i gang, og for at den skal flyte best mogleg. Måleinstrumentane viser variablar som trykk, temperatur og srømningshastigheit, nivå i tankar etc. Styre-og reguleringsapparata sørger for at prosessen går under optimale forhold. Dette foregår i dag i stor grad automatisk.
Denne teknologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over teknologispirer. |