Sørsamisk fonologi
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sørsamisk fonologi, eller sørsamisk lydlære, er grammatikken til språklydane i sørsamisk.
Innhaldsliste |
[endre] Vokalar
[endre] Konsonantar
[endre] Suprasegmental fonologi
Ein suprasegmental fonologisk prosess er ein prosess som involverer meir enn eitt segment, dvs. meir enn ein lyd.
[endre] Sørsamisk stavingsstruktur
[endre] Omlyd
Sørsamisk (og umesamisk) skil seg frå dei andre samiske språka ved at dei ikkje har stadieveksling. Derimot har sørsamisk omlyd, dvs. rotvokalen varierer etter vokalen i bøyingssuffikset. T.d. er det omlyd føre komitativendinga -ine, slik at gåetie "hus" heiter gøøtine i komitativ. Sørsamisk har 7 ulike omlydsrekkjer med 6 ulike kontekstar.
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | kontekst | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A | i | e | u | ie | ae | åe | ue | + ie |
| B | æ | a | å | ea | aa | åa | ua | + a |
| C | æ | a | å | ea | aa | åa | (åa) | + oe |
| D | i | a | o | ie | aa | åa | oe | + e1 |
| E | y | o | o | yö | åå | åå | (åå) | + e2 |
| F | i | i | u | ee | ee | öö | öö | + e3 |
Viss vi fyller inn med substantiv får vi denne tabellen (rad A, B, F har substantiva klihtie jeptsie buvrie sjiellie gaevlie gåetie njueslie, mens rad C, E viser substantiva ærhtjoe bahtjoe rånhtjoe bearkoe baarmoe råafoe).
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | kontekst | gramm. form | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A | klihtie | jeptsie | buvrie | sjiellie | gaevlie | gåetie | njueslie | ie | nominativ |
| B | klæhtan | japtsan | båvran | sjeallan | gaavlan | gåatan | njuaslan | a | illativ |
| C | færhtjoe | bahtjoe | rånhtjoe | bearkoe | baarmoe | råafoe | oe | nominativ | |
| E | fyrhtjese | bohtjese | ronhtjese | byörkese | båårmese | rååfese | e2 | illativ | |
| F | klihtine | jiptsine | buvrine | sjeelline | geevline | göötine | njöösline | e3 | komitativ |
