Øygarden på Solskjel
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Øygarden, som ligg på Solskjeløya, har vore kalla Solskjærs-Ødegaarden sidan danskane regjerte i Noreg. Andre mindre kjente namn på Solskjærs-Ødegaarden er Skomakerøya, sagnet fortel at ein skomakar har halde til på garden.
| Denne artikkelen er ikkje (ferdig) omsett frå bokmål enno.
Hjelp oss gjerne med å gjera omsetjinga ferdig! |
En muntlig talemåte på plassen var øya, men det ble uttalt som, på øn, ø ble utalt som en mellomting mellom ø og æ. Solskjeløya består av 2 hovedbruk. Det største hovedbruket er Solskjel. Det andre hovedbruket er Solskjærs-Ødegaarden som denne hjemmeside har sitt utspring fra. Solskjærs-Ødegaarden har eksistert før 1350. Matrikkelutkastet fra 1723 sier at dette var en litenvoren lettdrevet gård, men med god og lettdrevet jord.Av avlinga heter det: 1 1/2 tynne havre i åkeren, og 6 tynner ble høstet. Høyavlinga var 6 lass og på den tid fødd dei denne buskapen: 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut og 8 småfe.Gjennom folketellinga i 1865 får vi vite at garden fødde 1 hest, 8 storfe, 26 sauer og 8 geiter. Idag drives det med ca. 90 vinterfòra sau.
Under dansketida stavet man Solskjel som Solskjær. Etter danskene forlot landet ble det igjen Solskjel. Fra skrifter som Fredrik Ødegård skrev da han var eier av gården fra år 1916, ble gårdens navn skrevet som Solskjærs-Ødegaarden. Vi som nå er eiere av gården har også dette som skrivemåte på bruket.
Slektsnavnet Solskjær er jo også godt kjent i verden. Dette takket være en god fotballspiller, hvis aner kommer fra Solskjeløya. Og dette er vi meget stolte av.
Av sagn på gården, står det beskrevet en liten bergknaus nord for våningshuset som Kongsvollen. Det heter i sagnet at det var her Harald Hårfagre sto og talte til sine menn før et av slagene ved Solskjel. På Solskjærs-Ødegaarden er det flere gamle gravrøyser. Men de fleste er røvet. Det vil si at de er oppkastet og alt av verdier sånn som gullsmykker, ravsmykker og annet som de ble begravet sammen med, er fjernet. Noe av dette kan vi finne på museumet i Trondheim. Men spesiell en grav som vi ungene fikk høre om fra vi var små er vistnok ikke ranet. Den ligger høyt oppe på et nes med god utsikt fra alle kanter. Det er sikkert en storkar som ligger i denne graven. At den kanskje ikke er røvet, kommer av at det ligger en stor steinhylle over graven som ingen har greid å fjerne. Så der kan det ligge store skatter. Det var iallefall det vi fikk høre fra den eldre generasjonen. Alle graver er fredet gjennom fortidsminneloven i dag. Egentlig skulle det jo ha vært lov å restituert disse gravene slik som de var i den opphavlige form.
