Sjonglering

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Animasjon av sjonglerings- mønsteret fontene gjort med ti ballar. Laga av Felix Holderied.

Det er vanleg å sjonglera med fargerike, lett handterbare ballar.

Sjonglering er ofte brukt som eit paraplyomgrep for fleire typar manipulering av objekt, der det er eit mål å gjøre rørsler som er uvanlege, vanskelege eller vakre.

Meir spesifikt refererer sjonglering til gjentatte kast og mottak av objekt som ballar, kjegler og ringar.

[endre] Historie

Sjongleringskunsten går tilbake til ca. 1500 f.kr. (kanskje endå tidlegare). Bilete av sjonglørar har vore funne i egyptiske gravar, og sjonglørar var aktive i romarriket.

[endre] Triks

Ein hovudaktivitet blant sjonglørar er å lære seg nye triks. Mange triks (spesielt innan ballsjonglering) kan forklarast med notasjonssystem som siteswap og beatmap, mens andre treng ein meire informasjon for å skildre.

Det grunnleggjande sjongleringsmønsteret for eit odde tal ballar er kaskade. Kvar hand kastar annankvar ball til motsett hand, i eit horisontalt åttetalsmønster. For det vanlege partalsmønsteret fontene ser det ganske likt ut, men her byttar aldri ballane hender.

[endre] Andre formar for sjonglering

• Diabolo
• Devilstick
• Sigarboks
• Balansering av diverse objekt
• Club-swinging og Poi
• Footbag (hackeysack)

[endre] Eksterne lenker

• Sjonglering.com - Norsk side med informasjon om triks, klubbar og arrangement.

	Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
	Sjå òg: Oversyn over spirer.