Åroselva
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åroselva, Røyken i Buskerud, er et lavlandsvassdrag som tilhører Drammensvassdraget med nedbørfelt på 115 km2.
Berggrunnsmessig tilhører Årosvassdraget Oslofeltet med Drammensgranitt og kambrosilurbergarter. Det meste av feltet ligger under marin grense, som her er rundt 200 m o.h. Kalkstein/fyllitt og mye marint materiale gir god pH og høy bufferkapasitet. Vassdraget blir tilført både kloakk og jordbruksavrenning, i tillegg til den naturlige næringsrike avrenningen. Liten sommarvannføring er et problem i Åroselva.
I begynnelsen av den industrielle utviklingen ble det bygd flere dammer i Åroselva. Den lakseførende strekningen ble mindre og fisket gikk sterkt tilbake. Røyken og Åros JFF (NJFF) startet utsetting av laks og sjøøret tidlig på 1970-tallet. Mellom 2.000 og 10.000 settefisk/smolt er satt ut årlig. I 1983 fikk Norcem pålegg om å sette ut 2.000 laksesmolt og 1.000 sjøøretsmolt i vassdraget som følge av uttak av industrivann. I tida 1960-83 var fangstene av laks og sjøøret 50-200 kg/ år, i 1984 400 kg og i 1987 912 kg.
Fram til 1989 var lakseførende strekning 3 km fra sjøen til Lingsomdammen. Etter riving av dammen kan laksen gå opp 11 km til Fabrikkdammen. I 1994 ble det registrert gyting og årsyngel av laks helt oppe ved Fabrikkdammen, en tidligare lakseførande strekning som har vært stengt i årevis, er nå restaurert. Dette er positivt for produksjonen av laks og sjøøret i vassdraget.
Etter at Drammenselva og Lierelva ble infisert med Gyrodactylus salaris, er Åroselva siste naturlig reproduserende lakseelv i Buskerud. Åroselva har stort produksjonspotensiale, og tiltak mot erosjon og utslipp til vassdraget kan bedre forholdene både for laks og sjøøret. Det viktigeste for Åroselva når det gjelder laks og sjøøret, er å sikre minstevannføring og å arrangere lokkeflommar i tørre perioder om sommeren (Garnås og Eken 1990).
Med hensyn til vannuttak fra elva, har Norcem avviklet konsesjon på vann til fabrikken på Slemmestad. Spørsmålet om hva som skal gjøres med Fabrikkdammen like nedenfor Gjellumvannet er til vurdering. Lavere damkrone vil bedre flomforholdene i Skithegga, Gjellumvatnet og Heggedal sentrum. Ved denne løsningen blir det meste av dammen stående. Manøvrering av damlukene har ei viss flomdempningseffekt i vassdraget ovenfor. Tapping vil gi mer vann i Åroselva under tørke. Reguleringskapasiteten for Fabrikkdammen er liten, og bør prioriteres for det bioloiske mangfoldet i Åroselva.
