Oslofeltet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oslofeltet er en graben, et særpreget geologisk område (paleorift), 45–75 km bredt, fra Langesund i sør til Brumunddal i nord. Oslo danner en forsenkning i terrenget som kalles Oslogryta.
Innhold |
[rediger] Økonomisk betydning
Den første kjente norske bergverksdriften startet i Oslofeltet. Sølvgruvene og jernverkene var sentrale for industri, handel og næringsutvikling gjennom flere hundre år.
Steinindustrien i Oslofeltet var en viktig industrigren fra middelalderen og frem til i dag. Middelalderbygninger i Oslo ble bygget av ortocerkalk, og driften på denne kalken var den første steinindustrien i landet. I dag er larvikitt et av våre viktigste eksportprodukter.
[rediger] Geologisk historie
Feltet ble utformet i jordens oldtid; paleozoicum. I denne perioden foregikk det en begynnende oppsprekking av superkontinentet pangea, en del av jordskorpa sank ned, og det ble mye vulkansk aktivitet i området. Oppsprekkningen kunne ført til dannelsen av et nytt havområde, men av en eller annen grunn stoppet prosessene opp. Noen av de samme prosessene finnes ved Rift Valley i Afrika i dag.
Det meste av både forkastninger og vulkansk aktivitet foregikk i permtiden. De første lavaene var mørke basalter som rant ut fra store flate vulkaner på slutten av karbontiden. Dette foregikk for 305 millioner år siden men kan sammenlignes med tilsvarende vulkaner som vi finner på Hawaii i dag.
Over de mørke lavaene strømmet det i permtiden lysere lavaer fra lange kjeder av vulkaner. Denne lavaen størknet i to faser slik at det ble dannet rombeporfyrer.
Først etter at mye av lavaene var kommet ut, begynte Oslofeltet å synke inn langs et system av nord/sydgående forkastninger. Samtidig raste vulkankjeglene sammen og det ble dannet kalderaer som har en diameter på noen titalls kilometer. Lavaen nede i selve vulkanene størknet i dypet og det ble dannet syenitter som nordmarkitt og larvikitt. Vulkanske gasser førte med seg svovel, klorider og fluorider av tunge metaller. Gassene reagerte med kalk og det ble utfelt malm.
[rediger] Berggrunnsgeologi
I oslofeltet finner man i dag permiske dagbergarter som basalt og rombeporfyr i tillegg til dypbergarter som har fått lokale navn på grunn av forskjeller i kjemisk sammensettning og utseende. Drammensgranitt, nordmarkitt og larvikitt er kjente dypbergarter fra Oslofeltet.
Det er også bevart avsetningsbergarter fra første del av jordas oldtid,, paleozoicum, som i lang tid har vært beskyttet av lavabergarter. Bergartene er rike på fossiler fra jordas oldtid og er verdenskjent blant geologer. Typiske fossiler er trilobitter og armføttinger.
