Étienne Bonnot de Condillac

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Étienne Bonnot de Condillac (født 30. september 1715 i Grenoble i Frankrike, død 3. august 1780 i abbediet Flux nær Beaugency) var fransk filosof, logiker og katolsk prest.

Han ble utdannet på jesuittenes kollegium i Lyon og ved seminaret Saint-Sulpice i Paris, og ble presteviet i 1740.

Som filosof tok han utgangspunkt i John Locke og utvilket en sensualistisk erkjennelsesteori. I Traitée des systèmes (1749) skjelnet Condillac mellom, tegn: De tegn som bare tilfeldig knyttes til gjenstanden, naturlige tegn, og kunstige (eller betingede) tegn (som språk og skrift). Nøkkelen til erkjennelsens hemmelighet ligger i å anvende disse tegnene på rett vis. Ved å dele opp kompliserte begreper i deres enkleste bestanddeler, unngår man feil.

I Traité des sensations (1754) tilbakefører Condillac alle sjelelige funksjoner (følelser, ønsker, viljesbeslutninger) til de fornemmelser som de har sitt utgangspunkt i. Han intellektualiserer fornemmelsene selv og de psykiske erfaringer. Forstanden ser mer enn øyet, skriver Condillac.

I verkene La logique ou les premiers dévelopments de l'art de penser (1780) og La langue des calculs (1798) tar Condillac utgangspunkt i tesen om tankes og språks uatskillelighet, og forklarer språkutviklinger med handlinger. Ved å dele opp handlinger og betrakte dem ut fra deres kommunikasjonsbudskap (og dermed også en oppdeling av ideene som er disse handlingenes "tegn") blir handlingenes språk en analytisk metode.

Condillac forstår "viten" som en en logisk sikker slutning ut fra fornuftsgrunner, altså som noe mer enn bare sannsynlighet.