Frankrike
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
République française Republikken Frankrike |
|
![]() |
![]() |
Flagg | Riksvåpen |
Nasjonalt motto: Liberté, Égalité, Fraternité (fransk: Frihet, likhet, brorskap) |
|
![]() |
|
Offisielt språk: | Fransk1 |
Hovedstad: | Paris |
Styreform:
President:
Statsminister: |
Demokratisk republikk Jacques Chirac Dominique de Villepin |
Areal: Totalt Herav vann |
Rangert som nr. 47 547 030 km² 0,3 % |
Befolkning: Totalt (2002) Tetthet |
Rangert som nr. 21 59 765 983 109,26/km² |
HDI: | 0,938 (rangert som nr. 16) |
Valuta: | Euro3, CFP-franc4 |
Tidssone: | UTC +12 |
Nasjonaldag: | 14. juli |
Nasjonalsang: | «Marseillaisen» |
Toppnivådomene: | .fr |
Kart over Frankrike:![]() |
|
1Flere uoffisielle språk og dialekter snakkes, les Språk 2Gjelder bare fastlands-Frankrike og Korsika 3Gjelder hele Republikken Frankrike unntatt de oversjøiske departementene i Stillehavet 4Brukes kun i de oversjøiske departementene i Stillehavet |
Republikken Frankrike (fransk: République française eller France) er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler. Frankrike i Europa strekker seg fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet. Landet grenser til Andorra, Belgia, Italia, Luxembourg, Monaco, Spania, Sveits og Tyskland. Det oversjøiske departementet Fransk Guyana grenser til Brasil og Surinam.
Frankrike er et demokrati organisert som en unitær semi-presidentiell republikk. Det er et industriland med den sjette største økonomien i verden (2005). Landets hovedidealer framlegges i Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter. Frankrike var et av grunnleggerne av Den europeiske union og De forente nasjoner, og medlem av La Francophonie, G8 og Latinske unionen. Landet er arealmessig det største i EU. Det er også et av de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd og har dermed vetorett, og det er en av de åtte bekreftede statene med atomvåpen.
Navnet Frankrike kommer fra latin Francia, som betyr «frankernes land».
Innhold |
[rediger] Historie
Utdypende artikkel: Frankrikes historie
Det moderne Frankrikes grenser er stort sett sammenfallende med grensene til oldtidens Gallia, som var befolket av keltiske gallere. Gallia ble erobret av Romerriket (under Julius Cæsar) i det første århundret f.Kr., og gallerne plukket opp latinsk språk og kultur. Kristendommen slo røtter i det andre og tredje århundre av vår tidsregning. Gallias østgrense langs elven Rhinen ble overkjørt av germanske stammer under folkevandringstiden på 300-tallet, anledet av frankerne som navnet «Frankrike» stammer fra. Bruken av navnet «Frankrike» for den moderne republikken kommer av et føydalsk domene rundt Paris. Tilværelsen som en uavhengig enhet starter med delingen, i 843, av Karl den stores frankiske keiserrike i en østre, en sentral og en vestre del. Den østre delen (som snart ble omgjort til Det hellige romerske rike) var starten på det som senere er blitt Tyskland, den vestre delen på det som i dag er Frankrike.
[rediger] Politikk
Utdypende artikkel: Frankrikes politikk
Frankrike er en sekulær republikk med en folkevalgt president, statsminister og lovgivende forsamling. Grunnloven er nedfestet i den såkalte Femte Republikk fra 1958 med Charles de Gaulle som dens første president. Denne kom etter en turbulent periode i etterkrigsårene med stadige regjeringsutskiftninger og to kolonikriger (Indokina og Algerie, den siste varte til Evianfreden i 1962).
[rediger] Natur/klima
Frankrike har en lang kystlinje: mot den Engelske kanal og Atlanterhavet i vest og Middelhavet i sør. Store deler av Frankrike har derfor et kystklima: mildt og vått, og med mindre forskjell på sommer og vinter enn i innlandet. Varme luftstrømmer fra tropene gir Sør-Frankrike et tørt og varmt klima, samtidig som sammenstøt mellom disse og kalde luftstrømmer fra Arktis, presset inn fra Atlanterhavet, kan forårsake svært omskiftelig vær. Varmerekorden for Vest-Europa er registrert sør i Frankrike.
Klimatisk variasjon, store nedbørmengder og varm luft har gitt landet grønne løvskoger med eik, bøk, platan, ask, lind og agnbøk. Sør-Frankrike har mest furusteineik- og korkeikskoger. De tørrere områdene er tynt bevokst av lave busker og tornbusker som kan bli opp til to meter høye.
Alpene preger de østlige deler av Frankrike. Denne fjellkjeden er ca. 70 millioner år gammel, et resultat av kollisjon mellom to av jordens tektoniske plater. Prosessen forårsaket en lang periode med vulkansk aktivitet, og det oppsto høye topper både i Frankrike og andre vesteuropeiske land, blant annet Puy de Sancy, som er den høyeste toppen i det sentrale Frankrike.
[rediger] Regioner
Utdypende artikkel: Frankrikes regioner
Frankrike er delt inn i 22 regioner. Regionene er videre delt inn i 96 departementer. Regionene har liten styringsmakt og fungerer mer som en samling departementer. Departementene er videre delt inn i kommuner.
[rediger] Demografi
[rediger] Religion
Den franske staten er strengt ikke-religiøs, og all religionsutøvelse ses på som en privatsak. Skolene er strengt ikke-religiøse, og staten gir ingen penger til drift av de religiøse samfunnene.
Dermed føres det ikke statistikk over religiøs tilknytning i befolkningen. Den katolske kirke er imidlertid den tradisjonelle religionen for det store flertallet, og man regner med at over 75% av befolkningen er døpt katolikker. Spesielt står den katolske religionen sterkt i Bretagne, Normandie og andre områder i vest. Protestantene utgjør 2% av befolkningen, og det finnes lommer av tradisjonelt protestantiske områder i mange deler av Frankrike, spesielt i deler av Sør-Frankrike og i Alsace. To tredjedeler av protestantene er reformerte, en tredjedel lutheranere. Frankrike har også en av de største jødiske befolkninger i Vest-Europa, og de utgjør ca. 1% av befolkningen.
Frankrikes nest største religion er imidlertid islam, og ca. 5% av befolkningen er muslimer. Muslimene er konsentrert i immigrantmiljø i de største byene.
[rediger] Kultur
[rediger] Geografi
Mens det franske hovedterritoriet («la Métropole», eller «France métropolitaine») ligger i Vest-Europa, er Frankrike også sammensatt av territorier i Nord-Amerika, Karibien, Sør-Amerika, det vestre og søndre Indiske Hav, Stillehavet og Antarktis (mange land anerkjenner ikke de franske territorialkrav i Antarktis).
France métropolitaine strekker seg fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet; det grenser til Storbritannia, Belgia, Luxembourg, Tyskland, Sveits, Italia, Monaco, Andorra og Spania. Den franske republikken deler også landegrenser med Brasil, Surinam og Nederland.
Frankrike består av en rekke forskjellige landskapstyper, fra kystsletter i nord og vest, hvor landet grenser til Nordsjøen og Atlanterhavet, til fjellkjeder i sør (Pyreneene) og sør-øst (Alpene). I de franske alpene finner man Vest-Europas høyeste fjell, Mont Blanc (4807 moh).
I området mellom finnes andre hevede regioner som Massif Central eller Vogesene, og omfangsrike elvebasseng rundt elvene Loire, Rhône, Garonne og Seinen.
[rediger] Språk
Det eneste offisielle språket i Frankrike er fransk. Det offisielle franske språket baserer seg på dialekten i Ile de France. Alle dialektene i nord inngår i begrepet la langue d'oïl, avledet av det gamle ordet for «ja». De ulike dialektene i nord, eksempelvis normannisk og picard, snakkes i dag i liten grad, og da helst av eldre mennesker.
Sør for en linje fra Bordeaux til Lyon snakkes det imidlertid la langue d'oc (som også betyr «ja»), som minner mer om språk som katalansk, spansk og italiensk. Langue d'oc snakkes i flere dialekter, blant annet gascon, provençalsk og francoprovençalsk. La langue d'oc har vært motarbeidet av den franske stat i nær 200 år, slik at de fleste i sør snakker standardisert fransk med en uttale influert av la langue d'oc. Imidlertid er det i dag fornyet interesse for la langue d'oc.
Fransken som snakkes i de oversjøiske departmentene Martinique og Guadeloupe i Karibien og på øya Réunion i det indiske hav, kalles kreolsk. Kreolsk har forenklede former, en spesiell uttale og et ordforråd farget av nabospråkene i regionen.
I Rousillon ved Middelhavet snakkes det katalansk, i Pays Basque (Baskerland) helt i sørvest snakkes det baskisk, lengs i nord ved byen Dunkerque snakkes det nederlandsk. I det nordøstre hjørnet snakkes det tyske dialekter, rhinfrankisk i Lorraine og alsacien i Alsace. I noen fjelldaler i sørøst snakkes det italiensk, mens språket på Korsika er et eget språk som minner om italiensk. bretonsk er et keltisk språk i nær slekt med walisisk som snakkes av mange i den vestre halvdelen av Bretagne.
All undervisning i offentlige skoler foregår i dag bare på standardisert fransk. De fleste franskmenn viser også liten forståelse for å bevare minoritetsspråk.
[rediger] Se også
Albania | Andorra | Belgia | Bosnia-Hercegovina | Bulgaria | Danmark | Estland | Finland | Frankrike | Hellas | Hviterussland | Irland | Island | Italia | Kroatia | Latvia | Liechtenstein | Litauen | Luxembourg | Malta | Moldova | Monaco | Montenegro | Nederland | Norge | Polen | Portugal | Republikken Makedonia | Romania | Russland | San Marino | Serbia | Slovakia | Slovenia | Spania | Storbritannia | Sveits | Sverige | Tsjekkia | Tyrkia | Tyskland | Ukraina | Ungarn | Vatikanstaten | Østerrike
Avhengige områder: Gibraltar | Guernsey | Jersey | Man | Færøyene | Åland