Ødem
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ødem (fra gresk οίδημα, «hevelse») eller stuvning er en opphopning av væske utenfor blodkar i et kroppsvev. Det kan opptre hvor som helst i kroppen, men er mest vanlig rundt anklene.
Ved ubalanse mellom filtrasjon og reabsorbsjon av veske mellom blodkar og vev, og ved redusert lymfedrenasje slik at væsken ikke unnslipper interstitiet, oppstår ødem.
Ødem er oftest en følgetilstand til andre sykdommer som hjertesvikt eller nyresvikt. Dette er tilstander som fører til forstyrrelser i sirkulasjonen som gir opphopning eller stuvning i kartreet, og væske presses ut fra blodkarene på grunn av det høye trykket som oppstår.
Enkelte medikamenter som glukokortikoider, antidepressiva eller kalsiumantagonister kan gi ødemdannelse.
Ødemer behandles ved å helbrede grunntilstanden eller fjerne andre bakenforliggende årsaker. Vanndrivende medikamenter spiller en sentral rolle i den symptomatiske behandlingen, og kan være livreddende ved akutte ødemer i lungene.
[rediger] Spesielle ødemtilstander
- Angioødem
- Ascites
- Stuvningsødemdem
- Hjerneødem
- Hydrops fetalis
- Lungeødem
- Lymfødem
- Svangerskapsødem
