Øvre Richter Frich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gjert Øvre Richter Frich (født 24. mars 1872 på Byneset ved Trondheim, død 13. mai 1945 i Östertälje utenfor Stockholm) var en norsk journalist og forfatter, mest kjent for sin romanserie om «den ariske kjempen» Jonas Fjeld.

[rediger] Personen

Da han var fire år gammel flyttet familien til Bergen. Faren, David Christoffer Frich, var sogneprest i Korskirken, og Øvre vokste opp i Bergen. I 1889, mens Øvre gikk på gymnaset, flyttet familen til Vang i Hedmark. Øvre tok examen artium ved Hamar katedralskole i 1891, og begynte på medisinstudiet i Trondheim, men fullførte det aldri.

Øvre Richter Frich begynte som journalist i Trondhjems Adresseavis i 1893. I 1895 flyttet han til det nystartede avisen Ørebladet i Kristiania.

I 1899 ble han ansatt i Aftenposten, der han etter hvert fikk status som reisende stjernereporter. Når store og dramatiske ting skjedde, var det Øvre Richter Frich som først ble sendt ut i felten. Han var den første journalist fra Kristiania-pressen som rapporterte fra bybrannen i Ålesund 1904, og han var den første journalist til å snappe opp nyheten om fredsslutningene i forhandlingene mellom Norge og Sverige i september 1905.

I 1910-11 var han journalistisk redaktør i Verdens Gang. Hans suksess som forfatter fra 1911 gjorde ham økonomisk uavhengig, og i årene etter 1911 var hans journalistiske karriere begrenset til korte engasjementer og freelance-oppdrag.

[rediger] Forfatteren

Forfatterdebuten kom i 1911 med spenningsromanen De knyttede næver, den første boka i serien om Jonas Fjeld. Boka ble utgitt på Helge Erichsens forlag etter at Olaf Norlis Forlag først hadde refusert den. Romanen ble en fantastisk suksess. Den fikk glimrende kritikker i Aftenposten og solgte i store opplag. Suksessen ga Frich økonomisk frihet til å virkeliggjøre sin drøm om å reise rundt i verden. Fra 1911-42 utga han en rekke underholdningsromaner med rasistiske og voldforherligende trekk. Bøkene solgte i store opplag, både i Norge og utlandet, og Frich ble Norges mestselgende forfatter.

På 1960- og 70-tallet arbeidet flere litteraturforskere med å avdekke underliggende, ideologiske føringer i populærlitteraturen. Professor Willy Dahl omtalte Øvre Richter Frich i 1975 som «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet».

Christopher Hals Gylseth gir et annet bilde i sin biografi: Visst var Øvre Richter Frich rasist, men de rasistiske synspunkter som kom til uttrykk i hans romaner var alminnelig aksepterte oppfatninger i mellomkrigstidens Norge og Europa. Ikke bare blant fascister og nazister, men også i de brede lag i folket, blant moderate politikere, jurister og akademikere. Men han omtalte heller aldri fascismen eller nazismen med annet enn forakt.

«Det er nemlig ikke Frichs behandling av rasene som i seg selv er det betenkelige, men selve det faktum at dette ikke ble ansett som ytterliggående. Frich var ingen ekstremist, selv om hans skildringer kan være sterke – og det har ingen hensikt å prøve å gjøre ham til det. Han var først og fremst et barn av sin tid. (Gylseth, 1997)»

Med forfatterens egne ord, fra romanen Ulvene (1928)

«Vi vil ikke vite av noe diktatur, - hverken proletariatets eller fascismens, frie mænd og kvinder skal føle sig stolte av borgerskapet i dette frie, vidunderlige land.»

[rediger] Litteratur

• Dahl, Willy: Blå briller og løsskjegg i Kristiania. Om kriminal- og spenningsromaner fra tida omkring første verdenskrig. (1975)
• Gylseth, Christopher Hals: ... Seg selv til det ytterste. Øvre Richter Frich og hans forfatterskap. (1997)