Aftenposten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Aftenposten | |
|---|---|
 Forsiden på Aftenposten 2. januar 1879. Logoen er den samme i dag. |
|
| Type | |
| Format | Tabloidformat |
|
|
|
| Eier | Schibsted |
| Redaktør | Hans Erik Matre |
| Grunnlagt | 14. mai 1860 |
| Politisk profil | Konservativ |
| Hovedkvarter | Posthuset i Oslo. |
| Opplag | 248 503 |
|
|
|
| Hjemmeside: http://www.aftenposten.no | |
Aftenposten er Norges nest største avis etter opplag, og den ledende norske abonnementsavis. Avisen utkommer i Oslo, og gis som eneste norske avis ut to ganger daglig. Morgenutgaven er riksdekkende, mens ettermiddagsutgaven, Aften, er lokalavis for Oslo og omegn.
Da den ble grunnlagt av Christian Schibsted 14. mai 1860 het avisen Christiania Adresseblad, men navnet ble endret til Aftenposten fra og med 1. januar 1861.
Tradisjonelt har avisen vært regnet som konservativ, og den var tidligere knyttet til partiet Høyre. Avisen utkommer på riksmål, og har redaksjonslokaler i Posthuset i Oslo.
Aftenpostens morgenutgave er landets nest største avis, etter VG, mens Aften er landets fjerde største avis.
Innhold |
[rediger] Historie
Avisens første navngitte redaktør var student Elling Kristoffersen. Avisen var opprinnelig upolitisk, og det var først i 1880-årene at avisen i større grad fikk en politisk profil i konservativ retning.
Avisen fikk et oppsving da Schibsteds sønn Amandus i 1879 arvet avisen. Han forble eier og redaktør frem til sin død i 1913. Han var et journalistisk talent og tilførte Aftenposten både nyhets- og reportasjestoff som bidro til å øke avisens popularitet og legge grunnlaget for det som i mange år kom til å bli landets største avis.
Dels grunnet lokal aviskonkurranse øket avisen utgivelsesfrekvensen med en morgenutgave i 1885 som kom ut alle ukens dager. Søndagsutgaven ble imidlertid innstilt 13. april 1919, men kom ut igjen 2. desember 1990.
[rediger] Andre verdenskrig og avisoppgjøret
Etter den tyske okkupasjonen av Norge i 1940 var Aftenposten en av svært få norske aviser som fikk fortsette å komme ut. Ved nyordningen av 12. september 1941 ble avisens redaktørstillinger tvangsbesatt av folk fra det nazivennlige partiet Nasjonal Samling. Mange av medarbeiderne i den nye NS-lojale ledelsen kunne hentes fra redaksjonens allerede eksisterende stab, noe som er blitt betegnet som et ømt punkt i avisens historie. Henry E. Endsjø var da sjefsredaktør og hadde Arne Pauss Pausett og Simon Flood som redaksjonssekretærer.
Avisen ble et viktig organ for så vel Nasjonal Samling som den tyske okkupasjonsmakten. Den ble underlagt streng sensur, som dels hadde form av forhåndssensur. Mellom 13. september 1941 og 7. mai 1945 sto på trykk i avisen 1200 politiske ledere, som ble spredt til avisens 100 000 abonnenter og mange flere lesere. Reichskommissar Joseph Terboven fikk hver dag levert avisens ledere i oversatt versjon hjem til seg på Skaugum.
Samtidig ble avisens fasiliteter brukt til å gi ut flere illegale aviser. Blant annet hadde den illegale avisen London kl. 8 én av sine to redaktører i Aftenposten, som også fungerte som hoveddistribusjonssted for avisen. Fra 1944 ble avisen også redigert i Aftenposten. Også flere andre aviser hadde medarbeidere i Aftenpostens stab eller ble distribuert med Aftenpostens biler.
Under avisoppgjøret etter krigen inngikk Aftenposten, som hadde hatt en samlet omsetning på 60,9 millioner kroner under krigen, og et anslått overskudd på 3,5 millioner, høsten 1949 en konfidensiell avtale om å betale kr. 100 000 til statskassen.[1] Til sammenligning betalte Bergens Tidende og Adresseavisen, som begge hadde hatt betydelig mindre inntekter enn Aftenposten, henholdsvis kr. 194 000 og kr. 600 000. Dette hadde sin årsak i at avtalene var konfidensielle, og at avisene derfor ikke kjente til hvor mye de andre hadde måttet betale. Innholdet i disse avtalene ble først kjent i 1990.
[rediger] Overtagelsen av VG
Avisen Verdens Gang (VG) som ble etablert i 1945 trykkes hos Aftenpostens trykkeri. Avisen var i begynnelsen ingen stor suksess, heller ikke overgangen til tabloid i 1963 bedret økonomien. VG gikk så dårlig at Aftenposten i 1966 overtok hele avisen som betaling for utestående trykkeriregninger. Dette viste seg å være et forretningsmessig kupp.
I 1972 passerte VG konkurrenten Dagbladet i opplag og i 1981 mistet Aftenposten sin posisjon som Norges opplagssterkeste avis til VG.
Etter overtagelsen inngikk de to avisene et trykkteknisk samarbeid. De begynte begge med offsettrykk i 1976. I 1999 ble trykkingen av Aftenposten flyttet fra Linderud til Nydalen.
[rediger] Andre utgivelser
Avisen har i dag et eget helgemagasin, A-magasinet, som kommer med morgenutgaven hver fredag. Dette ble første gang lansert i 1927, men ble som følge av papirmangel under krigen stanset i 1944. Det kom igjen ut i 1963, men utgivelsen ble igjen stanset i 1993, denne gangen som en del av kostnadskutt i avisen. Magasinet ble relansert fredag 21. oktober 2005.
I 1890 ble Ukens Nytt etablert med tre ukentlige utgaver spesielt beregnet for lesere i utlandet og utenfor Oslo. Senere etablerte avisen også de faste bilagene Lørdagsbilaget og Radiobladet.
Avisen har siden 1936, med unntak av krigsårene (1940–1945), utgitt årsleksikonet Hvem Hva Hvor, der foregående års viktigste hendelser omtales.
[rediger] Nåtid
[rediger] Morgenutgaven
I september 2003 ble formatet på deler av morgenutgaven endret fra fullformat til tabloid. Den nye tabloiddelen het idag, og var ment å skulle være et hendig supplement til avisens hoveddel, som kunne leses for eksempel på trikken. Den inneholdt et énsides nyhetssammendrag, kulturstoff og TV-program.
Fra 2. januar 2005 kom morgennummmeret i sin helhet i tabloid. Per i dag kommer avisen i tre faste seksjoner: en hoveddel med nyheter og sport, en kulturdel som også omfatter lederartikler, kronikker og debattstoff, og en økonomidel på hverdager. Én gang i uken medfølger også en egen boligseksjon, og på lørdager en featuredel, Fri.
Med denne omleggingen fulgte en omorganisering og modernisering av hele avisen, noe som var en medvirkende årsak til at avisens opplagstall økte med nesten 3000 eksemplarer i 2005.
[rediger] Aftenutgaven
Aftenposten er i dag den eneste norske avis med to daglige utgaver på hverdager. Morgenutgaven er gitt en riksdekkende profil, mens aftenutgaven (tidligere Aftenposten Aften, fra 1. februar 2006 kun kalt Aften) hovedsakelig inneholder Oslo-nyheter.
Frem til november 1990 kom aftenutgaven også ut på lørdager, i tabloidformat. Tabloidutgaven ble fra 1990 flyttet til fredager i forbindelse med relanseringen av morgenavisen på søndager. Fra 2. januar 1997 ble alle ukens utgivelser trykket i tabloidformat.
I april 2006 ble aftenavisen enda mer lokal-orientert da torsdagsutgaven ble delt i fire lokale utgaver, en for sentrumsbydelene, en for Oslo vest, en for de fire bydelene i Groruddalen og en for Oslo sør, med lokale nyheter og annet stoff.
I januar 2006 begynte Aftenposten å distribuere aftenutgaven gratis til alle husstander i Oslo, Asker, Bærum og Follo på onsdager, med et opplag på cirka 400 000 aviser. Fra mars ble denne utgaven trykket i forskjellige utgaver med tilpassede annonser.
[rediger] Organisasjon
Aftenposten var lenge i privat eie og man hadde over lengre tid lett etter en annen løsning på organisasjonsspørsmålet da Aftenposten A/S ble etablert som et heleid datterselskap av Schibsted i 1988. Samtidig ble Schibsted omgjort til almenaksjeselskapet Schibsted ASA, som ble børsnotert i 1992.
Etter å ha holdt til i Akersgata i 127 år flyttet redaksjonen i 2003 til nye lokaler i åtte etasjer i det nyrenoverte Posthuset i Oslo. Aftenposten var tidligere kjent som «tanta i Akersgata», hvor også de konkurrerende avisene Dagbladet og VG hadde tilhold.
[rediger] Politisk ståsted
I den første tiden etter etableringen i 1860 forholdt avisen seg passiv i indrepolitiske spørsmål, men når det gjaldt utenrikspolitikk holdt avisen en klar profil: Den uttrykte en fiendtlig innstilling mot alle nye sosiale bevegelser i utlandet.[2]
[rediger] Aftenposten i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig
Aftenposten, som fra begynnelsen var antikommunistisk, var tidlig ute med støtte til de fascistiske regimene i Italia, Tyskland og Spania, i likhet med andre borgerlige aviser og organisasjoner. Allerede i 1933 hilste Aftenposten den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i Tyskland velkommen, og skrev rosende om regimet ved mange anledninger i løpet av 1930-tallet. Avisen fortsatte å komme ut under hele andre verdenskrig, mye fordi den lojalt støttet opp om Nasjonal Samlings regjering i Norge. Ettersom mange andre aviser måtte stanse driften etablerte Aftenposten i løpet av krigen et tilnærmet annonsemonopol som la grunnlaget for avisens dominerende stilling også i etterkrigstiden.
7. mai 1945 trykket Aftenposten på førstesiden Knut Hamsuns nekrolog over Adolf Hitler, som hadde begått selvmord i Berlin 30. april.
[rediger] Aftenposten under den kalde krigen
Under den kalde krigen var Aftenposten sterkt antikommunistisk og pro-amerikansk. Avisen hørte til de sterkeste kritikerne i Norge av Josef Stalin og det norske kommunistpartiet, NKP. Fra begynnelsen støttet avisen helhjertet opp om NATO. Avisen markerte seg også tidlig som en tilhenger av europeisk integrasjon, og har alltid støttet norsk medlemskap i EU.
[rediger] Kongevennlig
Som en borgerlig avis har Aftenposten tradisjonelt vært rojalistisk.[trenger referanse] Også i dag tilbyr avisen fyldig dekning av Kongehuset. Enkelte har kritisert avisen for en servil og panegyrisk dekning av kongehuset. Spesielt i forbindelse med sin dekning av kronprins Haakons omdiskuterte ekteskap med Mette-Marit Tjessem Høiby ble avisen utsatt for kritikk.
[rediger] Avpolitisering
I tråd med avpolitiseringen av landets aviser forsvant også Høyre-stempelet på Aftenposten gradvis utover 80-tallet.
[rediger] Målform
Avisen tok i bruk den reformerte riksmålsrettskrivningen av 1986 da den gikk bort fra noen tradisjonelle former som nu, efter, sprog og sne i 1990. Dette var ikke uomstridt i avisen. Avisen er i dag den viktigste riksmålspublikasjonen.
[rediger] Opplagstall
[rediger] Morgenutgaven
- 1939: 98 500 (lørdager: 124 000)[1]
- 1945: 147 600 (på slutten av året)[1]
- 1946: 132 900[1]
- 2001: 262 632
- 2002: 263 026
- 2003: 265 639
- 2004: 249 861
- 2005: 252 716[3]
- 2006: 248 503[4]
[rediger] Ettermiddagsutgaven
- 1939: 78 700[1]
- 2001: 167 671
- 2002: 163 924
- 2003: 155 366
- 2004: 148 067
- 2005: 141 612[3]
- 2006: 137 141[4]
[rediger] Sjefredaktører
- Hans Erik Matre, 2004–
- Einar Hanseid, 1994–2003
- Andreas Norland, 1989–1993
- Egil Sundar, 1984–1990
- Trygve Ramberg, 1978–1986
- Hans Vatne, 1970–1984
- Reidar Lunde, 1970–1978
- Torolv Kandahl, 1961–1970
- Herman Smitt Ingebretsen, 1949–1961
- Einar Diesen, 1948–1968
- Henrik J. S. Huitfeldt, 1945–1973
- Johs. Nesse, 1945–1948
- Henry E. Endsjø, 1941–1945
- Haakon Øverland, 1936–1943
- Johs. Nesse, 1930–1941
- Frøis Frøisland, 1919–1930
- Thorstein Diesen, 1913–1925
- Ola Christofersen, 1913–1919
- Amandus Schibsted, 1879–1913
- Johan Magelssen, 1867–1879
- Zacharias Schlytter, 1863–1867
- Elling Kristoffersen, 1860–1863
Kilde: Store norske leksikon
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ a b c d e NorgesLexis oppføring om Aftenposten
- ^ Arbeidernes Leksikons oppføring om Aftenposten
- ^ a b Opplagstall for 2005 fra Mediebedriftenes Landsforening
- ^ a b Opplagstall for 2006 fra Mediebedriftenes Landsforening
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Aftenpostens nettsteder
- Aftenposten.no
- Næringsliv 24 (i samarbeid med VG)
- Oslopuls.no: Kultur og underholdning
- Forbruker.no
- Golf.no
- Nyheter på engelsk
- AftenpostenGuiden
- Finn.no
[rediger] Om Aftenposten
- «Den tapte Schibsted-arven». Artikkel i Aftenposten om fordelingen av Schibsted-formuen.
- «Etter freden kom krigen – i avisenes spalter». I 1997 bad Aftenposten for første gang om en kritisk gjennomgang i form av en avisartikkel om avisen under og etter andre verdenskrig fra avishistoriker Guri Hjeltnes.
