Adlai Ewing Stevenson II
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adlai Ewing Stevenson II (født 5. februar 1900 i Los Angeles i California, USA, død 14. juli 1965 i London, Storbritannia) var en amerikansk demokratisk politiker, kjent for å være en god debattant og taler. Han tapte presidentvalget begge gangene han stilte som presidentkandidat (1952 og 1956) mot krigshelten Dwight D. Eisenhower.
Hans bestefar Adlai E. Stevenson I hadde tidligere vært amerikansk visepresident under president Grover Cleveland.
Han gikk på Princeton University fra 1918 til 1922, og deretter ved Harvard Law School, dog uten å avslutte studiet. Stevenson begynte å interessere seg for politikk omkring 1930, særlig utenrikspolitikk. I 1948 ble han guvernør i Illinois, en post han innehadde til 1953.
Ved valget i 1960 støttet han John F. Kennedy, som etterpå udnevnte ham til ambassadør ved FN, en post han gjorde seg bemerket i under Cuba-krisen og som han beholdt de siste fire år av sitt liv. Han døde brått under et kort opphold i London.
