London

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«London» har flere betydninger.

London er hovedstaden i Storbritannia og ligger sør i England ved elven Themsen. London er en av de største byene i Europa, og har gjennom nærmere to årtusener vært et av verdens viktigste politiske og økonomiske sentre.

Selve byen har omkring 7,5 millioner innbyggere (2005). Regner man det urbane området, som strekker seg inn i nabogrevskap, blir tallet 8,6 millioner, og regner man hele Londons pendlerbelte kommer man opp i mellom 12 og 14 millioner avhengig av hvordan man definerer området. Byen regnes som den største i EU etter folketall^[1]

Innhold 1 Definisjon 2 Status 3 Geografi 4 Klima 5 Demografi 5.1 Nasjonalitet og etnisitet 5.2 Religion 6 Økonomi 7 Historie 8 Kultur 8.1 Underholdning og uteliv 8.2 Litteratur og film 8.3 Musikk 8.4 Idrett 9 Attraksjoner 10 Transport 11 Administrasjon 12 Utdannning og forskning 13 Referanser 14 Eksterne lenker

[rediger] Definisjon

Med London mener man vanligvis området kjent som Stor-London, som både er et grevskap og en region. Midt inne i dette området finner man City of London, som er et eget grevskap, lokalt kjent som the City eller the Square Mile. Det urbane området vokste kraftig i viktoriansk tid og igjen i mellomkrigstiden. I 1940-årene førte først andre verdenskrig og deretter lovgivning omkring det grønne beltet til at veksten stoppet opp.

Det finnes mange mulige definisjoner på området London, for eksempel postdistriktet, Metropolitan Police District, området som har London-retningsnummer og det urbane området. Disse har sjelden vært overlappende. Omkring 40% av Stor-London dekkes av Londons postområder^[2]. Området med London-retningsnummer dekker et omtrent like stort område som Stor-London, men grensene avviker noe.En definisjon som har blitt tatt i bruk i mange sammenhenger er området innenfor ringveien M25, og grensen for Stor-London har i noen steder blitt flyttet for å tilpasse den til veien.

Byens nominelle sentrum er ved Charing Cross, like ved Trafalgar Square, på omkring 51°30′29″N, 00°07′29″W.

[rediger] Status

Hele det urbane området kalles ofte for en city ut fra en geografisk definisjon. Administrativt og formelt er dette ikke korrekt; Stor-London er en region som blant annet omfatter to cities, City of London og City of Westminster, flere towns (byer av lavere status), og andre områder.

Londons status som Storbritannias hovedstad har aldri formelt blitt tildelt eller godkjent skriftlig, men tilhører den uskrevne, sedvanebestemte delen av Storbritannias konstitusjon. Dette fulgte av at monarken flyttet fra den tidligere hovedstaden Winchester til London; i middelalderen var hovedstaden gjerne definert som den byen monarken bodde i.

[rediger] Geografi

Stor-London dekker et område på 1579 km², hvilket gjør byen til en av verdens største etter areal. Et hovedelement i byens geografi er Themsen, som renner gjennom byen fra sørvest mot øst og er navigerbar hele veien. Thames Valley er en flat dal avgrenset av slake åser som Parliament Hill, Addington Hills og Primrose Hill. Ettersom det ikke finnes noen naturlige begrensninger for byens vekst ut fra det historiske sentrum har den beholdt en praktisk talt sirkulær form.

Themsen var engang langt bredere og grunnere, og rant gjennom myrlandskap. Gjennom omfattende bygging av diker har den blitt smalnet inn. Mange av de mindre elvene som renner ut i Themsen i London er lagt i rør. Themsen er en tidevannselv, og byen er derfor sårbar for oversvømmelser^[3]. På grunn av en senkning av landskapet – Storbritannia stiger i nord og synker i sør – har denne faren økt over tid. I 1974 begynte man byggingen av Thames Barrier ved Woolwich for å kontrollere vannstanden. Det antas at man kan få behov for enda en demning lenger ned i elven i nær fremtid.

[rediger] Klima

London har et temperert klima med regelmessig, lett regn gjennom hele året. Juli er varmeste måned, med gjennomsnittstemperatur ved Greenwich på 13,6 °C til 22,8 °C. Den kaldeste måneden er januar, med gjennomsnittlig 2,4 °C til 7,9 °C. Gjennomsnittlig årlig regnfall er 583,6 mm, og februar er normalt den tørreste måneden. Snø er uvanlig i selve London, selv om det regelmessig er snø i området rundt; dette skyldes at den ekstra varmen storbyen genererer gjør byen omkring 5 °C varmere enn omkringliggende områder på vinteren.

[rediger] Demografi

Londons befolkning vokste kraftig med industrialiseringen i det 19. og 20. århundre. Inntil 1925 hadde den høyest folketall av alle verdens byer, men det året ble London tatt igjen av New York. Det høyeste registrerte folketallet var 8 615 245 i 1939. Da gjennoppbyggingen startet etter andre verdenskrig kom ikke befolkningstallet opp til førkrigsnivå igjen, blant annet fordi mange valgte å bosette seg i forsteder og nye byer.

I 2005 var det estimerte antallet innbyggere i Stor-London 7 517 700^[4]. Tar man med hele det urbane området, etter en tettstedsdefinisjon, blir tallet 8 278 251 ved folketellingen i 2001^[5]. Tar man med området hele Londons pendlerbelte, et utvidet storbyområde, blir tallet mellom tolv og femten millioner avhengig av hvordan man definerer området^[6][7]. London er rangert som femtende største by både etter befolkning innenfor offisielle grenser og befolkning innenfor det urbane området.

Regionen dekker 1579 km², hvilket gir en befolkningstetthet på 4761/km². Dette er mer enn ti ganger så høyt som noen annen britisk region.

London er en av de dyreste byene å leve i, ved siden av Moskva og Tokyo^[8].

[rediger] Nasjonalitet og etnisitet

Fødeland	Befolkning
Storbritannia	5 230 155
India	172 162
Republikken Irland	157 285
Bangladesh	84 565
Jamaica	80 319
Nigeria	68 907
Pakistan	66 658
Kenya	66 311
Sri Lanka	49 932
Ghana	46 513
Kypros	45 888
Sør-Afrika	45 506
USA	44 622
Australia	41 488
Tyskland	39 818
Tyrkia	39 128
Italia	38 694
Frankrike	38 130
Somalia	33 831
Uganda	32 082
New Zealand	27 494

Ifølge tall fra Office for National Statistics inkluderte befolkningen i 2006 2 288 000 utenlandsfødte, det vil si 31%. Dette tallet hadde steget fra 1 630 000 i 1997^[9]

Tabellen til høyre viser befolkningen inndelt etter fødeland, med de landene som er hyppigst forekommende. Tabellen oppgir kun fødeland, ikke etnisitet eller statsborgerskap. En viss andel av de som er oppgitt som født utenfor Storbritannia er barn av britiske borgere, for eksempel britiske soldater som gjorde tjeneste i Tyskland; likeledes omfatter tallet for Storbritannia barn av utenlandske borgere. Skotter og walisere utgjør tilsammen omkring 200 000 blant de britiskfødte.

London er en av de mest multikulturelle byer i den industrialiserte verden, med mer enn 300 morsmål og mer enn 50 etniske grupper med mer enn 10 000 medlemmer. Mange av gruppene har samlet seg i visse bydeler, hvor deres tilstedeværelse er synlig blant annet i utvalget av butikker og spisesteder.

I folktellingen i 2001 ble det spurt om etnisitet:

• 71,15% klassifiserte seg som hvite

• 59,79% hvite briter
• 3,07% hvite irer
• 8,29% «andre hvite» (særlig polakker, gresk-kyprioter, italienere og franskmenn)

• 12,09% klassifiserte seg som indiere, pakistanere, bangladeshere eller «andre asiater» (særlig lankesere, arabere og personer fra andre steder i sørøst-Asia)
• 10,91% klassifiserte seg som svarte

• 7% svarte afrikanere
• 4,79% svarte karibiere
• 0,84% som «andre svarte»

• 3,15% som av blandet rase
• 1,12% som kinesere
• 1,58% som «annet» (særlig filippinere, japanere og vietnamesere)

Denne fordelingen er basert på befolkningens egne svar under folketellingen, noe som åpner for uklare definisjoner, men da antallet svar er meget høyt må det antas at det gir et statistisk sett riktig bilde av befolkningssammensetningen.

[rediger] Religion

London har tradisjonelt vært dominert av kristendom, og har et stort antall kirker; det er spesielt tett mellom kirkene i City of London. Den anglikanske kirke har to katedraler, St. Pauls katedral og Southwark-katedralen. Erkebiskopen av Canterbury har sitt sete i Canterbury i Kent, men hans offisielle residens er Lambeth Palace i London. Westminster Abbey er formelt sett et kongelig kapell, men fungerer som en «tredje katedral» for den anglikanske kirke. Den katolske kirke har også to katedraler i byen, Westminsterkatedralen og St. Georgs katedral. De fleste kristne er det først og fremst i navnet, og tallene for deltagelse i gudstjenester er lavere enn i andre deler av landet. De fleste andre kristne samfunn er også representert i London.

Tilhørighet	Befolkningsandel
Kristne	58,2%
Ikke-religiøse	15,8%
Muslimer	4,1%
Jøder	2,1%
Sikher	1,5%

London har også betydelige innslag av islam, hinduisme, sikhisme og jødedom. Særlig bydelene Tower Hamlets og Newham har stor andel muslimer, og den største moskeen er London Central Mosque i utkanten av Regent's Park. Hinduene er særlig synlige i Harrow og Brent, og i sistnevnte bydel finner man Neasden Temple, et av de største hinduistiske templer i Europa. Sikhene er mer spredd, men finnes særlig i østlige og vestlige bydeler. Et av de største sikhtempler utenfor India ligger i London. Flertallet av Storbritannias jøder bor i London, og det er særlig støre jødiske samfunn i Stamford Hill (som regnes som et av de mest ortodokse jødiske områder utenfor New York og Israel), St. John's Wood, Golders Green og Edgware.

[rediger] Økonomi

London regnes som en av verdens økonomiske «kommandosentre», sammen med New York City og Tokyo.^[10]

Byen har den største omsetningen av noen europeisk by, og står for omkring 19 prosent av Storbritannias brutto nasjonalprodukt, i 2005 219 milliarder pund.^[11] Tar man med hele det urbane området, med omkringliggende byer, var resultatet i 2005 345 milliarder, det vil si omkring 30 prosent av BNP.^[12]

London gikk over til en hovedsakelig tjenestebasert økonomi tidligere enn mange andre europeiske byer; denne overgangen skjedde særlig i årene etter andre verdenskrig. Det er flere faktorer som har gjort London til et så viktig økonomisk senter: Engelsk er blitt et lingua franca i internasjonal handel; som hovedstad for Det britiske imperiet hadde man et kontaktnett over hele verden som i stor grad er blitt bevart og utvidet; det er nære og gode forhold til USA og mange asiatiske land; engelsk kontraktsrett blir mye brukt i internasjonal handel; London er en multikulturell by hvor utenlandske næringsdrivende kan finne en infrastruktur de er fortrolige med; skattenivået er forholdsvis lavt (spesielt for utenlandske selskaper og organisasjoner); styringsorganene er innstilt på å sette næringslivets behov høyt (spesielt i City of London, hvor det er selskapene og ikke personer som er velgere^{[trenger referanse]}); og god kommunikasjonsinfrastruktur.

Mer enn 85 prosent av arbeidstagerne i Stor-London, ca. 3,2 millioner, arbeider innen tjenesteytende næringer, mens de resterende er jevnt fordelt mellom andre produksjons- og konstruksjonsnæringer.

Det er fem spesielt viktige forretningsdistrikter i byen: City, Westminster, Canary Wharf, Camden & Islington og Lambeth & Southwark.

[rediger] Historie

Hovedartikkel: Londons historie

Da romerne kom til de britiske øyer var det de som skulle utvikle seg til London en liten landsby i trinovantenes område. Byen regnes gjerne som grunnlagt av romerne, ca. år 50 e.Kr., da under navnet Londinium. I 61 ble byen brent ned av icenerne, men den ble raskt gjenoppbygget. Den eldste delen av byen lå nord for Themsen, særlig i dagens City of London. Byen ble tidlig i det 2. århundre hovedstad for provinsen Britannia.

Fra 800-tallet og utover ble byen gjentatte ganger herjet av danske og norske vikinger. Den siste invasjonen fant sted i 1066, da Vilhelm Erobreren vant slaget ved Hastings og overtok makten.

I 1078 ble Tower of London påbegynt. På 1100-tallet ble Westminster sete for regjeringen og senere for parlamentet. Tower of London er Englands best bevarte middelalderfestning. Den mest sentrale delen av festningen, The White Tower, sto ferdig i 1097. The White Tower har opp gjennom årene vært kongebolig, fengsel, våpenlager og oppbevaringsted for kronjuveler.

I 1665 ble byen rammet av pest og 70 000 mennesker døde. Året etter rammet den store bybrannen London og bare en femtedel av byen sto igjen etter at over 13 000 hus og 84 kirker var brent ned.

På slutten av 1800-tallet var London verdens største by, og var verdens ledende handels-, industri-, finans- og havneby.

I 1965 ble byens område kraftig utvidet, ved at Stor-London, som er både grevskap og region, ble opprettet. Størsteparten av Middlesex og deler av Essex og Surrey ble da inkludert i byen.

6. juli 2005 ble et nytt kapittel skrevet i Londons historie, ved at byen ble utpekt til å arrangere de olympiske sommerlekene for 2012. Det pågår nå et stort arbeid for å legge til rette for at dette arrangementet gjennomføres. London har tidligere arrangert OL i 1908 og 1948.

Alt dagen etter, 7. juli 2005, ble London rammet av det største bombeangrepet siden andre verdenskrig, der 52 mennesker mistet livet og mer enn 700 ble skadet.

[rediger] Kultur

[rediger] Underholdning og uteliv

I City of Westminster finner man West End. Dette området, som ligger rundt Leicester Square og Piccadilly Circus, er Londons viktigste underholdningsdistrikt med blant annet teatergaten Shaftesbury Avenue og kultursenteret Covent Garden. London regnes som en av de fremste musikal- og teaterbyer i verden. På østkanten, særlig i Shoreditch og Hoxton, finner man et underholdningsdistrikt med en noe mindre eksklusiv karakter. Den to kilometer lange Upper Street i Islington har flere barer og restauranter enn noen annen gate i Storbritannia.

Oxford Street regnes gjerne som Europas travleste handlegate. Med en lengde på nesten to kilomenter kan den også sies å være verdens lengste handlegate. Mer eksklusive butikker finner man særlig i Knightsbridge, med Harrods som den mest kjente. Det er også en rekke gatemarkeder, som Camden Market, Portobello Road Market og Borough Market.

Den store etniske spennvidden i byens befolkning betyr at man finner mat fra de fleste av verdens land. Noen områder er blitt gastronomiske sentre, som Chinatown med sine mange kinesiske restauranter, Brick Lane med mange bangledeshiske og Edgware Road med mange libanesiske og arabiske spisesteder. Mange steder avslører restauranter og butikker hvilke etniske grupper som dominerer i området.

Det er mange årvisse festivaler og hendelser. Karnevalet i Notting Hill er den karibiske befolkningens største fest. I november holdes Lord Mayor's Show, en flere århundrer gammel seremoni i forbindelse med utnevnelsen av ny overborgermester i City of London. Trooping the Colour i juni er en militær parade med mye pomp og prakt i forbindelse med monarkens offisielle fødselsdag.

[rediger] Litteratur og film

London har vært scenen i mange litterære verker. Blant de forfatterne som sterkest forbindes med byen er Samuel Pepys, som i sin dagbok blant annet gir en øyevitneskildring av bybrannen i 1666, og Charles Dickens som beskrev skyggesidene i det viktorianske London. I James Boswells biografiske Life of Johnson foregår handlingen i London, og boken er kilden til et kjent sitat om byen: Samuel Johnson sa at «Når en mann er trett av London, er han trett av livet; for i London finnes alt livet kan ønske». Daniel Defoe var også fra London, og skrev i sin Journal of the Plague Year en skjønnlitterær beretning om pesten i London 1665. William Shakespeare tilbrakte store deler av sitt liv i byen, noe også hans samtidige kollega Ben Jonson gjorde. Arthur Conan Doyles romaner om Sherlock Holmes har satt tydelige spor, blant annet en adresse i Baker Street hvor den fiktive hovedpersonen bodde er innredet som museum.

Den britiske filmindustrien har vært sentrert omkring London, med større studioer i Pinewood, Shepperton, Elstree og Leavesden. Svært mange filmer har handling lagt til London. London Film Festival holdes hvert år i oktober.

Det er også en rekke skoler innen teaterkunst, som Central School of Speech and Drama, London Academy og Music and Dramatic Art og Royal Academy of Dramatic Art. Mange av de mest kjente britiske skuespillerne er utdannet ved en av disse høyskolene.

[rediger] Musikk

London er en av verdens musikkhovedsteder, både innen klassisk musikk og moderne musikkformer. Et av verdens fem største musikkforlag, EMI, har sitt hovedkvarter i byen.

Innen klassisk musikk har byen har flere verdenskjente konsertsaler og orkestre:

• Barbican Arts Centre (London Symphony Orchestra)
• Cadogan Hall (Royal Philharmonic Orchestra)
• Royal Albert Hall (BBC Promenade Concerts)
• Royal Festival Hall (Philharmonia Orchestra, London Philharmonic Orchestra, London Sinfonietta)
• Wigmore Hall

Det er to store operahus i London: Royal Opera House og Coliseum Theatre. Man finner også Royal Ballet og English National Ballet, som opptrer på Royal Opera House, Sadler's Wells og Royal Albert Hall.

De største konsertarenaene innen moderne musikk er Earls Court Exhibition Centre og Wembley Arena. Det er også flere kjente, mer intime saler, som Brixton Academy og Hammersmith Apollo. Området rundt Charing Cross Road er kjent for å ha mange butikker som selger moderne instrumenter og lydutstyr.

Byen har, som landets største urbane område, vært sentral i utviklingen av britiske musikkstiler som drum and bass, UK garage, grime og dubstep.

Ifølge en undersøkelse foretatt blant 600 internasjonale DJ-er av DJ Magazine i 2006 hadde London tre av verdens beste nattklubber: Fabric, The End og Turnmills. I 2007 hadde Fabric falt til annenplass og The End til fjerdeplass. Seks andre klubber i London var med blant de femti beste.

[rediger] Idrett

London har vært vertskap for sommer-OL to ganger, i 1908 og 1948. I juli 2005 ble byen tildelt sommer-OL 2012, og London blir dermed den første byen som har arrangert OL tre ganger. Den var også vertskap for British Empire Games i 1934.

Den mest populære idretten i London er fotball. Byen har 13 klubber i The Football League, hvorav syv i FA Premier League (Arsenal, Charlton Athletic, Fulham, Tottenham Hotspur, Watford, West Ham og Chelsea, og seks i de lavere divisjonene (Barnet, Brentford, Crystal Palace, Leyton Orient, Millwall og Queens Park Rangers). Det er også mange klubber utenfor ligaen.

Fotball har vært spilt i London siden middelalderen; den første dokumentasjonen for dette er fra 1314, da spillet ble forbudt. I det 16. århundre skal Richard Mulcaster, rektoren på St Paul's School, ha organisert den tidlige mobbfotballen til et regulert spill med lag og dommere. Londonborgeren Ebenezer Cobb Morley var blant grunnleggerne av Football Association, og var en av de første som foreslo et styrende organ innen idretten. Han skrev de første moderne fotballreglene i sitt hjem i Barnes.

London har også fire rugbyklubber i Guinness Premiership (London Irish, Saracens, Wasps og NES Harlequins); riktignok er det nå bare Harlequins som har hjemmebane i Stor-London mens de andre har flyttet ut. Byen har flere rugbylag i lavere ligaer.

Wembley Stadium er den nasjonale fotballarenaen, og er også finalebane for FA Cup og rugbyens Challenge Cup. Twickenham Stadium er den nasjonale rugbyarenaen, med en kapasitet på 82 000 tilskuere.

De viktigste cricketbanene er Lord's i St John's Wood og The Oval i Kennington.

Wimbledon Tennis Championships er et av de mest kjente årlige idrettsarrangementene i London. Andre årvisse arrangementer er London Marathon med rundt 35 000 deltagere og Oxford vs. Cambridge Boat Race på Themsen mellom Putney og Mortlake.

[rediger] Attraksjoner

• Palace of Westminster, som huser parlamentet, og omfatter det berømte klokketårnet med klokken «Big Ben».
• St. Pauls katedral, fullført i 1708, som er det anglikanske bispedømmet Londons domkirke.
• City of London, med sine finansinstitusjoner.
• Tower Bridge, en av verdens mest karakteristiske broer.
• Tower of London, tidligere kongelig residens, også fengsel; en rekke henrettelser fant sted her, blant annet to av Henrik VIIIs dronninger.
• Buckingham Palace, nåværende residens for det britiske kongehus.
• British Museum, et av verdens mest berømte museer.
• Imperial War Museum, et stort militærmuseum.
• Madame Tussauds, vokskabinett med en rekke verdensberømtheter.
• Piccadilly Circus, sentralt gatekryss med lang historie.
• Trafalgar Square, stor plass i byens midte til minne om sjøslaget ved Trafalgar i 1805.
• Westminster Abbey, tradisjonell kroningskirke og siste hvilested for landets monarker.
• London Zoo, dyrehage.
• Portobello Road Market, et av mange utendørs markeder i byen.
• Tate Gallery, Storbritannias nasjonalgallerier for kunst.

[rediger] Transport

London har et stort t-banenett, London Underground. Dette er det eldste t-banenettet i verden. Transport for London har ansvaret for både undergrunnsbanen, bussnettet, drosjeløyver, Docklands Light Railway og annen offentlig transport i byen.

Byen har syv lufthavner: London City Airport, Biggin Hill, Northolt, Stansted, Luton, Gatwick og den største, London Heathrow Airport, som er en av verdens travleste lufthavner.

[rediger] Administrasjon

London består av 32 bydeler, hver styrt av sitt eget valgte bydelsstyre. I perioden 1986–2000 var det bydelene som styrte London, hver på sitt område, uten et felles bystyre. Det er fortsatt et visst lokalt selvstyre i bydelene. Hver bydel er for eksempel ansvarlig for renovasjon og en del andre offentlige tjenester. De er delt i to grupper, indre London og ytre London.

City of London er ikke en bydel på lik linje med de øvrige, men en selvstendige by beliggende midt i London. City of Westminster har også egen bystatus, men administreres som en vanlig bydel.

Den sentrale administrasjonen, Stor-Londons myndigheter, består av borgermesteren og Londonforsamlingen. Den ble innført i 2000.

[rediger] Utdannning og forskning

London har et stort tilbud innen høyere studier, med en rekke universiteter og høyskoler. Det er omkring 378 000 studenter i byen,^[13] og byen er også et sentrum for forskning innenfor mange områder. Grunnskolesystemet er praktisk talt det samme som i resten av England, med en blanding av offentlige og private skoler.

University of London er med 125 000 studenter det største universitetet i Europa ut fra antall studerende. Det består av tyve kollgier og flere mindre institutter som har en høy grad av autonomi, og studentene knyttes direkte til en av disse mindre enhetene. Noen av dem, som Imperial College London og London School of Economics, er blitt regnet med blant verdens beste læresteder; blant annet ble Imperial rangert som nummer 9 og LSE som nummer 17 i Times Higher Education Supplement.

Det finnes også andre universiteter, som Brunel University, City University, London Metropolitan University, Middlesex University, University of East London, University of Westminster og London South Bank University. Noen av dem er svært gamle, mens andre er høyskoler som i 1992 fikk universitetsstatus.

Mange av museene i London er i tillegg til å være turistattraksjoner også sentrale innen forskning. Dette gjelder ikke minst Natural History Museum, Science Museum, Victoria and Albert Museum og British Museum. British Library er landets nasjonalbibliotek, med 150 millioner bind.

[rediger] Referanser

1. ^ http://www.statistics.gov.uk/cci/nugget.asp?id=384, hentet 25. oktober 2006.
2. ^ HMSO, The Inner London Letter Post, 1980
3. ^ "Flooding" - Environment Agency, hentet 26. oktober 2006.
4. ^ Population time-series - City of London
5. ^ KS01 Usual resident population: Census 2001, Key Statistics for urban areas www.statistics.gov.uk
6. ^ World: metropolitan areas
7. ^ Southeast England population by area from 1891
8. ^ CNN Money Worlds Most Expensive Cities 2004
9. ^ Evening Standard: «One Third of Londoners born outside Britain»
10. ^ Saskia Sassen, The Global City: New York, London, Tokyo, 2. utgave, Princeton University Press 2001
11. ^ «London's Place in the UK Economy, 2005-6», s. 8, Oxford Economic Forecasting for Corporation of London, november 2005. Hentet 2006-06-19.
12. ^ «The Economic Positioning of Metropolitan Areas in North Western Europe», The Institute for Urban Planning and Development of the Paris Ile-de-France Region, desember 2002
13. ^ «About the London Sector»

[rediger] Eksterne lenker

• Wikitravel: London
• Kronjuvelene
• Rustningskammeret
• Place of Westminister
• Westminister Abbey
• St. Paul's Katedral
• Teater
• Trafalgar Square
• British Museum
• London transport information
• London Eye
• Norsk Londonguide