Albert Krantz
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Albert Krantz (født ca. 1448 i Hamburg, død 7. desember 1517 sammesteds) var en tysk historiker.
Han var sønn av Eggert Krantz, studerte teologi og rettsvitenskap i Rostock og Köln. Han ble professor og 1482 rektor ved Universitetet i Rostock. Han oppnådde også akademiske grader i Mainz og Perugia. I 1493 vendte han tilbake til Hamburg. Senatet i Hamburg benyttet ham til mer enn én diplomatisk sendelse, og i 1500 utnevnte kongen av Danmark og hertugen av Holsten ham til dommer i deres konflikt om provinsen Ditmarsken. I 1508 ble han utnevnt til domdekan i Hamburg.
Krantz har særlig betydning som Nordens historiker; han skrev Niedersachsens, Skandinavias og Øst-Europas historie, spesielt kirkehistorie.
