Holsten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Holsten (høytysk Holstein, nedertysk Holsteen) er et område i Nordtyskland, i delstaten Schleswig-Holstein, som har spilt en stor rolle i Danmarks historie.

Holsten var opprinnelig et grevskap, men ble fra 1474 et hertugdømme som en del av det tysk-romerske rike. Regjeringsmakten ble gitt ved lenshylding til keiseren.

Valget av hertug eller greve skjedde på landstingene som holdtes ved Bornhøved. Folkeforsamlingene på landstingene utviklet seg til stenderforsamlinger, kalt landdager.

I 1460 lyktes det Christian I å bli valgt til regjerende fyrste i både det danske Slesvig og det tyske Holsten, dvs. at hertugdømmene kom i personalunion med Danmark og Norge. Men da Christian I døde, deltes regjeringsmakten igjen, idet hans bror, Frederik, valgtes til regjerende hertug sammen med kong Hans. Det førte til delingen i 1490, som fikk konsekvenser for Sønderjylland. Fellesregjeringen opphørte i Slesvig efter 1713, da den gottorpske del av Slesvig tilfalt kongen, Frederik IV

Som hertug av Holsten var den dansk-norske konge vasall under det tyske rike. Da dette ble oppløst i 1806 ble Holsten en del av det danske monarki, men fra 1815 samtidig en del av det tyske forbund. I 1848 utbrøt åpent opprør, som ble slått ned i treårskrigen. Forsøk på å innføre en fellesforfatning for kongeriket Danmark og hertugdømmet Slesvig ble stoppet av motstand fra de tyskdominerte stenderforsamlingene i Holsten og Slesvig, som ønsket en sammensluttning av Slesvig og Holsten til en stat. Disse ble støttet av Østerrike og Preussen, som erobret Slesvig og Holsten i 1864. Slesvig og Holsten ble i 1867 forent til provinsen Schleswig-Holstein og indlemmet i Preussen. Nordslesvig ble i 1920 dansk igjen etter en folkeavstemning. Det tilbakeværende Slesvig-Holsten ble fra 1946 en egen tysk delstat.