Albert Leo Schlageter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Albert Leo Schlageter (født 12. august 1894 i Schönau im Schwarzwald (Baden), henrettet 26. mai 1923 på Golzheimer Heide ved Düsseldorf) var en tysk nasjonalistisk aktivist som ble henrettet av franskmennene i Ruhr.
Han ble født i Schönau i Wiesental, Baden. Etter utbruddet av første verdenskrig tok han nødabitur (nødartium) og meldte seg frivillig til hæren. Under krigen deltok han i en rekke slag, blant annet Flandernslaget i 1915, Somme-slaget i 1916 og slaget ved Verdun. Etter befordring til løytnant deltok han i det tredje Flandernslaget i 1917. Etter krigen Schlageter tidlig inn i frikorpset, en høyreorientert, paramilitær enhet som søkte å slå ned kommunistiske opprør og separatisme, og var offiser i Ruhrområdet under den franske okkupasjonen. Her arbeidet han mot det frikorpset anså som okkupantenes utplyndring av Tyskland. Han ble arrestert, dømt til døden for sabotasje og så henrettet 26. mai 1923 utenfor Düsseldorf.
[rediger] Æresbevisninger
Schlageter ble regnet som en folkehelt, og i 1931 ble det reist et monument til hans ære. Dette ble fjernet etter andre verdenskrig. Nasjonalsosialistene trykket ham raskt til sitt bryst som et perfekt eksempel på «det nye menneske». Adolf Hitler sa da han fikk høre om henrettelsen at «det tyske folk er ikke verdig et slikt offer». Rossbach-gruppen, en av frikorpsenhetene, bestemte seg for å hevne hans død, og en gruppe som antagelig besto av blant andre Martin Bormann og Rudolf Franz Höss drepte Walter Kadow, som skal ha vært angiveren som meldte Schlageter til de franske myndighetene. Hans brev ble utgitt i bokform under det nasjonalsosialistiske regimet, og Hanns Jolst skrev et drama om hans liv som ble oppført på scener over hele Tyskland. Seilskipet «Alfred Leo Schlageter» var oppkalt etter ham. Det ble sjøsatt i 1937, og beslaglagt etter andre verdenskrig og gitt til Brasil, hvor det ble omdøpt til «Guanabara». I 1961 ble det kjøpt av den portugisiske marinen, hvor det fortsatt seiler som skoleskip under navnet «Sagres II».
