Alruner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Alruner | |
|---|---|
 Mandragora officinarum |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Mandragora |
| Norsk(e) navn: | Alruner |
| Hører til: | søtvierfamilien, Solanales, blomsterplanter |
| Antall arter: | 4 |
| Utbredelse: | Middelhavslandene, Sentral-Asia, Himalaya |
| Habitat: | Brakkmark |
| Arter: |
|
Alruner (Mandragora) er en slekt i søtvierfamilien. I likhet med mange andre planter i søtvierfamilien inneholder alrunen atropin, hyoscyamin og andre svært giftige alkaloider. Planten er derfor siden oldtiden blitt brukt til bedøvelsesmiddel.
Rota til alrunen ligner på et lite menneske, og dette er antakelig noe av grunnen til at planten er tillagt magiske egenskaper. Over jorda sitter en krans med store blad. Fra denne kransen kommer blomstene, som seinere utvikler seg til bær.
Alrune skulle helst plukkes på kirkegårder eller galgebakker ved fullmåne. Man bandt en svart hund til planten, gikk på trygg avstand og ropte på hunden. Alrunen var nemlig kjent for å gi fra seg et dødbringende skrik når den ble trukket opp.
I Norge er alrunen kanskje mest kjent fra Margit Sandemos Sagaen om Isfolket.
