Anton Martin Schweigaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Anton Martin Schweigaard (født 11. april 1808, død 1. februar 1870) var en norsk jurist og politiker.

Schweigaard var professor i rettslære og økonomi. Han var tilhenger av økonomisk liberalisme og påvirket norsk økonomi i kapitalistisk retning. Han ble valgt inn på Stortinget i 1842 og satt frem til 1869. Schweigaard ble aldri selv statsminister eller statsråd, men gjennom sine sentrale posisjoner i staten fikk han med tiden stor innflytelse, og kom til å spille en avgjørende rolle i formingen av det moderne Norge rundt midten av 1800-tallet.

Schweigaard ble født i Kragerø. Begge foreldrene døde i 1818, da Anton Martin var 10 år gammel. Han ble tatt hånd om av noen slektninger, isolert fra søsknene og tatt ut av skolen for å arbeide i en krambod. Siden ble Anton Martin satt til å arbeide om bord i briggen «Den gode hensikt», men gikk så i land, hvorpå familien bestemte at skulle utdannes til handelsmann, og sendte ham til en prest i Hannover for at han skulle lære seg tysk, som på den tiden var det gjengse handelsspråket. Presten lærte den unge Schweigaard både latin og fransk i tillegg til tysk, og ble svært imponert over hans evner. På prestens anmodning sendte familien ham til en latinskole i Skien, hvor han utmerket seg videre. Her gikk han i klasse med Peter Andreas Munch, som han faktisk overgikk i evne, og ble med beste karakter i 12 fag den beste elev som noensinne har tatt eksamen i Norge.^[1]

I 1832 avsluttet Schweigaard sin juridiske embetseksamen, hvorpå en innberetning om ham ble sendt kongen. Han fikk stipend til å studere i utlandet, og var i Tyskland og Frankrike i til sammen to år. Da han kom tilbake til Norge fikk han en lektoratstilling ved universitetet i Christiania. Han skrev en rekke artikler om sosialøkonomi og rettsvitenskap, og stilte spørsmålstegn ved de etablerte økonomenes og politikernes fastsatte orden.

Scwheigaard døde i Christiania (nå Oslo). Han er hedret med statue på universitetsplassen i sentrum av Oslo og har gitt navn til Schweigaards gate i Oslo og Schweigaardsparken i løkka i Kragerø.

[rediger] Referanse

1. ^ Karsten Alnæs: Historien om Norge – Mot moderne tider (1998)