Oslo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

	Artikkelen Oslo er ukas dugnad for uke 15! Det innebærer at artikkelen får ekstra oppmerksomhet i løpet av uka, med mål om at artikkelen skal bli så bra som mulig ved ukeslutt. Hjelp gjerne til med arbeidet!
Oppgaver for Oslo: rediger - historikk - overvåk - oppdater Artikkelen er allerede rikholdig, men kan utvides betraktelig for de fleste kapitler, og med opprettelse av underartikler. --Lipothymia 4. mar 2007 kl. 12:40 (CET)

Dette begrepet har flere betydninger. Se også Christiania (København).

Oslo (kalt Christiania 1624–1925) er hovedstad i Norge og landets største by. Byen kan dateres til før år 1000 og ble hovedstad omkring 1300. Etter en brann i 1624 ble den flyttet og nyanlagt under navnet Christiania av kong Christian IV. Oslo er både en kommune og et fylke. Nabokommunene til lands er i vest Bærum, i nord Ringerike, Lunner og Nittedal, i øst Skedsmo og Lørenskog, i sør Enebakk, Ski og Oppegård, og i øst midtfjords i Bunnefjorden, Nesodden (halvøy).

Oslo blir også kalt Tigerstaden. Det Kongelige Slott, Stortinget, Regjeringen, Høyesterett og de fleste andre nasjonale offentlige styringsorganer ligger i Oslo.

Byen har et areal på 454 km², Oslo by har 548 617 innbyggere per 1. januar 2007. Dvs. 1 208 innbyggere pr km². Tettstedet Oslo har 825 105 innbyggere per 1. januar 2006 ^[1]. Høyeste punkt er Kjerkeberget, 629 m.o.h. Dette er for øvrig også Oslos nordligste punkt.

Innhold 1 Navn 2 Geografi og klima 2.1 Oslofeltet 3 Samfunn 3.1 Politikk 3.2 Kommunale etater 3.3 Kommunale foretak 3.4 Bydeler 3.5 Oslo Sentrum 3.6 Forsvaret 3.7 Vennskapsbyer og -regioner 4 Religion 4.1 Kirker 4.2 Andre kristne trossamfunn 4.3 Ikke-kristne trossamfunn 5 Næringsliv 6 Historie 7 Universiteter og høyskoler 8 Kultur 8.1 Segl og flagg 8.2 Tusenårssted 8.3 Priser 8.4 Severdigheter 9 Idrett og friluftsliv 10 Kjente personer fra Oslo 11 Se også 12 Referanser 13 Eksterne lenker 13.1 Historie 14 Litteratur

[rediger] Navn

Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har intet å gjøre med «Loelva», et elvenavn som ble konstruert av Peder Claussøn Friis i 1613 for å forklare byens navn som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette har alltid vært elvens riktige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette eller engslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Ásló og Ósló, og den første formen er antagelig den eldste. Det tyder på at første ledd enten hentyder til åsen rett ved byen, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud. De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».

Etter bybrannen i 1624 og ny grunnleggelse på motsatt side av Bjørvika fikk byen navnet Christiania etter kong Christian IV. Fra slutten av 1800-tallet ble også skrivemåten Kristiania tatt i bruk, først i statlige sammenhenger fra 1877, og deretter i kommunale fra 1897. Det ble likevel aldri foretatt noen formell beslutning om å gå over til å skrive navnet med K, og private kunne skrive navnet på byen slik de ville. Byens navn ble gjerne forkortet Xania.

I 1914 brukte nynorskforlaget Det Norske Samlaget ingen av disse skrivemåtene, men det gamle bynavnet Oslo isteden. Det var selvsagt for å fremheve det rotnorske, for i motsetning til Kristiania er Oslo et slikt navn. Det opprinnelige navnet Oslo ble gjeninnført fra 1. januar 1925 etter vedtak i bystyret. Inntil 1925 betegnet Oslo det området hvor middelalderbyen hadde ligget, et område som mot slutten av 1800-årene fikk bymessig bebyggelse og havnet innenfor bygrensen i 1859. Etter at byen byttet navn måtte også denne bydelen få et annet navn, og fra 1925 har den hett Gamlebyen.

[rediger] Geografi og klima

Oslo ligger innerst i Oslofjorden, og har ut fra sin geografiske beliggenhet vært et naturlig knutepunkt mellom sjøen og de store landområdene nord for byen. Byen ligger i en forsenkning i terrenget Oslogryta, og er omkranset av åser og innsjøer. Både fjorden og åsene omkring er populære mål for friluftsliv og rekreasjon. I nord er Nordmarka et fredet område av skog og vann, der særlig Bogstadvannet, Sognsvann og Maridalsvannet er kjent for utenomverdenen.

I Osloregionen bor det 1,1 mill. mennesker, men de fleste bor i forstedene utenfor og arbeider i Oslo.

Vinteren i Oslo er lang og temmelig kald. Temperaturer under frysepunktet kan inntreffe fra november til mars, hvor januar er den kaldeste måneden med en gjennomsnittstemperatur på -4.3°C, og man har både i januar og februar minimumstemperaturer omkring -7°C. Den laveste registrerte temperatur i Oslo er -27.9°C i februar 1871. Snøfall fordeler seg jevnt utover vintermånedene, og i gjennomsnitt er det mer enn 25 cm snø i 30 dager hvert år. Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de seneste år. Den gjennomsnittlige årlige nedbørsmengde er 763 mm, hvor vintrene er noe tørrere enn somrene.

Måned	jan	feb	mar	apr	mai	jun	jul	aug	sep	okt	nov	des
Gjennomsn. høyeste °C	-1.8	-0.9	3.5	9.1	15.8	20.4	21.5	20.1	15.1	9.3	3.2	-0.5
Gjennomsn. laveste °C	-6.8	-6.8	-3.3	0.8	6.5	10.6	12.2	11.3	7.5	3.8	-1.5	-5.6
Kilde: World Weather Information Service

[rediger] Oslofeltet

Utdypende artikkel: Oslofeltet

Oslo danner en forsenkning i terrenget, Oslogryta, som ble dannet etter den geologiske tidsperioden perm. Innsynkningen medførte at eldre bergarter ble bevart, og vulkansk aktivitet gav karakteristiske syenitter og rombeporfyrer.

[rediger] Samfunn

[rediger] Politikk

Utdypende artikkel: Politikk i Oslo

Oslo har som eneste kommune i Norge både kommunale og fylkeskommunale funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell der regjeringen – som er byrådet – kun sitter så lenge den har tillit i den folkevalgte forsamlingen – som er bystyret. Bystyret består av 59 representanter. Byrådet utgjøres i perioden 2003-2007 av Høyre og Fremskrittspartiet med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti.

Byrådet er Oslos regjering – kommunens utøvende makt. Byrådet består av en byrådsleder, tilsvarende en regjeringssjef, og 6 byråder, som tilsvarer ministre. Byrådene trenger ikke være medlem av bystyret. Hver byråd er politisk leder av en byrådsavdeling, som kan sammenlignes med ministerier.

Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak.

[rediger] Kommunale etater

• Barne- og familieetaten (BFE) koordinerer det barnevernfaglige arbeidet i kommunen. Barnevernet ligger til bydelene og BFE tilbyr også tjenester. Etaten består av:
  • fem barnevernsentre med flere tjenestesteder under seg
  • avdeling for bolig og avlastning
  • hovedadministrasjon
• Beredskapsetaten skal sørge for kommunens beredskapsmessige plikter i krig og fred og betjener primært kommunens egne virksomheter. Den har 4 ansatte og ledes av beredskapssjefen. Etaten er sertifisert som miljøfyrtårn. Blant ansvarsområdene er:
  • vedlikehold av offentlige tilfluktsrom
  • Representerer Oslo kommune i Kontaktgruppe for forebygging av terrorhandlinger
  • Deltar i «Interkommunalt aksjonsutvalg mot akutt forurensning» (IUA)
  • Beredskapsmessig samarbeid innad og utad, bl.a. med statlige etater og med 31 europeiske hovedsteder (PROCAPITES &ndash (project (PROtect CAPital cITiES))
• Brann- og redningsetaten (OBRE) er inndelt i 4 avdeling der utrykningsavdelingen er den største. Annen virksomhet:
  • Brannforebyggende avdeling med 66 ansatte
• Byantikvaren ivaretar med sine 17 ansatte de antikvariske interesser og var den første etat av sitt slag da etaten ble opprettet i 1956. Etaten er delegert statlig myndighet i henhold til lov om kulturminner. Diverse funksjoner:
  • Uttalelsesinstans i byggesaker, rivesaker og reguleringsplaner
  • Byantikvarens arkiv har dokumentasjon knyttet til Oslos kulturminner
  • Administrer tilskuddsordning for istandsettelse av verneverdige og fredede bygninger
  • Har vedtaksmyndighet etter kulturminneloven og kan vedta midlertidig fredning
• Bystyrets sekretariat er en virksomhet direkte underlagt ordføreren og bystyret.
• Utdanningsetaten er en av de største etatene i kommunen. Den har ansvar for 176 skoler, ca 11 000 lærere og 65 000 elever fra 1. klasse til 13. (3.videregående).

[rediger] Kommunale foretak

• Arbeidstreningsbedriften Oslo KF, direktør Kari-Anne Mathisen.
• Boligbygg Oslo KF er et kommunalt foretak som eier og forvalter boliger. Organisasjonen har 103 ansatte og forvalter 10 600 boliger. Formålet er å:
  • Skaffe boliger til personer som kommunen ønsker å tilgodese med kommunale boliger. Det er bydelene som tildeler boliger.
• Oslo Havn KF, havnedirektør Anne Sigrid Hamran.
• Undervisningsbygg Oslo KF, fungerende adm. direktør er Gunnar A. Leganger. Bygger, vedlikeholder og drifter skolebygg i hovedstaden, og er Oslos største eiendomsforvalter. Det er 175 skoler med 750 bygninger på tilsammen 1,3 millioner kvadratmeter i Oslo, og det er 8000 lærere og 70000 elever som daglig bruker bygningene.

[rediger] Bydeler

Utdypende artikkel: Liste over Oslos bydeler

Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer, som oppnevnes av Bystyret. Som en prøveordning ble imidlertid fire av bydelsutvalgene i 1995 og 1999 valgt direkte av befolkningen for å øke den lokalpolitiske interessen.

Hver av bydelene har også sin egen bydelsadministrasjon som forbereder saker for bydelspolitikerne og iverksetter det som besluttes. Hovedoppgaven til bydelene er å forvalte, ivareta og drive sosial-, eldre- og primærhelsetjenesten, samt en del andre kommunale tjenester som ligger i nærmiljøet.

[rediger] Oslo Sentrum

Området omkring Karl Johans gate, Slottet og Oslo Sentralstasjon utgjør Oslo Sentrum. Administrasjonen til fylke og kommune ligger også i bydelen Oslo Sentrum.

[rediger] Forsvaret

Byen har følgende store militære avdelinger:

• HMKG, Huseby leir
• FSES, Lutvann leir
• Akershus Kommandantskap, Akershus festning, Lutvann leir, Linderud leir.
• Forsvarsstaben
• Krigsskolen, Linderud leir

I Oslo finner man mange mindre militæravdelinger:

• Forsvarets skolesenter inkludert bl.a. Institutt for forsvarsstudier
• Forsvarsmuseet
• Forsvarets stabsmusikk
• Feltprestkorpset
• Forsvarets mediesenter

[rediger] Vennskapsbyer og -regioner

- Oslo har følgende vennskapsbyer og -regioner: Gøteborg i Sverige, Shanghai i Kina, Vilnius i Litauen, Schleswig-Holstein i Tyskland, St. Petersburg i Russland, provinshovedstaden Mbombela og Mpumalanga-provinsen i Sør-Afrika og Reykjavik på Island.

[rediger] Religion

Den norske kirkes (statskirkens) bispesete Oslo omfatter foruten Oslo kommune også de to vestlige Akershus-kommunene Asker og Bærum. Innen Oslo kommune ligger fem av bispedømmets seks territorialprostier: Domprostiet, Søndre Aker, Østre Aker, Nordre Aker og Vestre Aker.

Andre lutherske trossamfunn er også representerte i hovedstaden, som Den evangelisk-lutherske frikirke og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn.

[rediger] Kirker

Se Liste over kirker i Oslo.

• Oslo Domkirke er hovedkirke for Oslo bispedømme og menighetskirke for Oslo sentrum.
• Gamle Aker kirke er den eldste bygningen i det nåværende Oslo.

[rediger] Andre kristne trossamfunn

I Oslo er det også organiserte menigheter tilhørende blant annet Adventistene, Den anglikanske kirke, Baptistsamfunnet, De frie evangeliske forsamlinger, Den katolske kirke, Kvekerne, Metodistkirken, Misjonsforbundet, Den nordisk katolske kirke, Den nyapostoliske kirke, Den ortodokse kirke i Norge, Pinsebevegelsen, Den russisk-ortodokse kirke og flere frie menigheter som Oslo Vineyard og Oslo Kristne Senter.

De største kirkesamfunnene er Den katolske kirke og Pinsebevegelsen.^[2]

[rediger] Ikke-kristne trossamfunn

Mange Osloborgere tilhører ikke-kristne trossamfunn. Pr 1.1.2004^[2] fantes det

• 9 392 buddhister i fem menigheter i Oslo og Akershus
• 59 846 muslimer i 39 menigheter i Oslo og Akershus

[rediger] Næringsliv

Oslo er et administrasjonssentrum for privat og offentlig virksomhet i tillegg til handels- og servicenæringer. Det meste av tidligere industri som bl.a. lå ved Aker Brygge, Akerselva og Alna er i dag lagt ned.

Oslo er igjen (2007) kåret til verdens dyreste by. Men en rekke andre europeiske byer haler innpå. Undersøkelsen fra britiske Economist Intelligence Unit (EIU), som tar utgangpunkt i prisnivået i New York, viser at Osloprisene ligger 32 prosent høyere, fulgt av Paris (+ 30 prosent), København (+ 26 prosent) og London (+ 25 prosent).

Byen er også hjem til Oslo Børs, som ble opprettet i 1819. Utviklingen på børsen følger i stor grad utenlandske børser som NYSE i New York og FTSE i London, men er særlig vàr for endringer i oljeprisen.

[rediger] Historie

Oslo ble ifølge Snorres kongesaga grunnlagt cirka år 1048 av kong Harald Hardråde. Nyere arkeologiske utgravninger har påvist kristne graver fra før år 1000, og dette fikk byen til å feire sitt 1000-årsjubileum i 2000.

Oslo ble Norges hovedstad omkring år 1300 under kong Håkon V Magnusson, som også anla Akershus-borgen og gjorde den til residens. I unionstiden med Danmark mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Etter en ødeleggende brann i 1624 ble byen flyttet til motsatt side av Bjørvika etter krav fra kong Christian IV. Den ble gjenreist som en befestet by omgitt av jordvoller med bastioner, med Akershus som citadell. Reguleringsplanen etter renessansens idealer med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. Av samme grunn ble det påbudt å bygge i murverk eller utmurt bindingsverk. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen. Mellom 1877 og 1925 ble navnet vanligvis skrevet Kristiania. Navnet Oslo ble gjeninnført i 1925.

Christiania ble igjen hovedstad i 1814 da unionen med Danmark ble oppløst. 1800-tallet ble en tid med sterk ekspansjon for byen, og mange offentlige bygninger ble reist – Slottet, Universitetet, Stortinget, Nationaltheatret og mange flere. Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. 1. januar 1859 ble Bymarken og en del av Aker kommune med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. 1. januar 1878 ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania).

Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom 1900-tallet. Ubebodde deler av Aker ble overført til Oslo både i 1937 og i 1946. I 1948 økte arealet og folketallet betydelig da Aker i sin helhet ble innlemmet. De 130 976 innbyggerne fra Aker gjorde at folketallet i hovedstaden over natten økte med 46 prosent. Byens rådhus sto ferdig i 1950.

[rediger] Universiteter og høyskoler

• Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
• Diakonhjemmet Høgskole
• Høgskolen i Oslo
• Handelshøyskolen BI
• Kunsthøgskolen i Oslo
  • Statens balletthøgskole
  • Statens håndverks- og kunstindustriskole
  • Statens kunstakademi
  • Statens operahøgskole
  • Statens teaterhøgskole
• Lovisenberg diakonale høgskole
• Det teologiske Menighetsfakultet
• Høgskolen i Staffeldtsgate
• Høyskolen Diakonova (tidl. Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøgskole)
• Norsk Reiselivshøyskole
• Norges Informasjonsteknologiske Høgskole
• Norges Markedshøyskole
• Norges musikkhøgskole
• Norges veterinærhøgskole
• Norges idrettshøgskole
• Politihøgskolen
• Universitetet i Oslo, grunnlagt 1811

[rediger] Kultur

[rediger] Segl og flagg

Oslo har ikke noe byvåpen, men bruker byens segl fra middelalderen som offisielt merke.

Flere avtrykk av det opprinnelige seglet fra ca. 1300 er bevart. Det er sirkelrundt med en innskrift på latin som forteller at det er Osloborgernes merke. Billedfeltet viser byens skytshelgen St. Hallvard med sine attributter – de tre pilene han ble drept med, og kvernsteinen som drapsmennene bandt rundt halsen hans for å senke liket i Drammensfjorden. Ved hans føtter ligger en utydelig figur som i tidens løp er blitt feiltolket. Den forestiller en kriger i ringbrynje og våpenskjorte, og bildet symboliserer Hallvards triumf over den onde fiende han har beseiret. ^[3] St. Hallvard var byens seglmotiv gjennom hele middelalderen og overlevde byens flytting og nyanlegg under navnet Christiania. På 1600-tallet fikk byen et motto som ble brukt som randinnskrift på seglet: «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Men i senere versjoner ble seglets innhold misforstått og fremstilt som en tronende kvinne – lykkens gudinne Fortuna eller den personifiserte Christiania. På 1800-tallet gjenoppdaget man hvem hovedpersonen var, men nå var det figuren nederst som ble feiltolket som den kvinnen Hallvard forsøkte å redde. ^[4]

13. januar 1892 vedtok formannskapet i Kristiania en ny autorisert utforming av seglet og kalte det «byvåpen». Her er kvinnen ved Hallvards føtter anstendig påkledd. Ved byjubileet i 1924 fikk seglet (stadig feilaktig kalt våpen) en ny offisiell utforming, tegnet ved byarkitektens kontor. Kvinnen var fortsatt med i bildet, og nå helt naken. Denne utformingen har Oslo kommune siden fastholdt, og den er senest stadfestet av bystyret ved utarbeidelsen av «Designhåndbok for Oslo» i 1990-årene.

Ved jubileet i 1924 innførte Oslo kommune også et byflagg. Det fikk fire vannrette striper – blått, hvitt, blått og hvitt. Fargene var formodentlig hentet fra byseglet, siden versjonen fra 1892 ofte ble fremstilt i blått og hvitt. Dette flagget ble merkelig nok aldri formelt vedtatt av bystyret, og det ble heller ikke søkt om godkjennelse, slik lov av 29. juni 1933 om flagging på kommunenes offentlige bygninger krever. I 1996 ble blåfargen offisielt normert.

Ved det seneste byjubileet i 2000 innførte kommunen et helt nytt flagg. Dette viser byseglet av 1924 i mangefarget utgave på blå duk, til forveksling lik flaggene til ca. 20 av delstatene i USA. Heller ikke dette flagget er forelagt Riksarkivet, som er statens rådgivende organ for flaggsaker. Kommunen flagger derfor ulovlig, idet loven bare tillater kommunene å flagge med nasjonalflagget, det samiske flagget eller «av Kongen godkjent by-, herreds- eller fylkesflagg». Kommunen kan forøvrig ikke påregne å få sitt nye flagg godkjent, siden det strider mot de de retningslinjene som staten har praktisert siden 1930-årene.

[rediger] Tusenårssted

Oslos fylkes tusenårssted er Middelalderbyen. Enkelte av bydelene har også sine egne tusenårssteder:

• Bjerke: Økernparken, parken bak Økern sykehjem. Parken tilrettelegges for barn, eldre og funksjonshemmede, og har fått en scene som gir muligheter for arrangementer i sommeråret. Foran scenen er en plass med steindekke og krakker for enkel fremkommelighet og mulighet til å hvile. Det skal også settes opp lekeapparater for barn.
• Uranienborg-Majorstuen: Valkyrie plass, som er blitt en sentral møteplass i bydelen. Å få realisert rehabiliteringen av Valkyrie plass var et hovedtiltak for Kultur gir helse-prosjektet i flere år.

[rediger] Priser

Oslo kommune deler ut

• Oslo bys kulturpris til én mottager årlig
• Oslo bys kunstnerpris til 4-5 mottagere årlig
• Oslo bys kulturstipend til mer enn 30 mottagere årlig

Den Norske Nobelkomite deler ut

• Nobels Fredspris i Oslo Rådhus

[rediger] Severdigheter

• Akershus slott og festning
• Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst
• Munchmuseet
• Forsvarsmuseet på Akershus Festning
• Frogner Hovedgård med Oslo Bymuseum
• Frognerparken med Vigelandsanlegget og Vigelandsmuseet.
• Garden (Slottet)
• Historisk museum
• Holmenkollen med Skimuseet og Holmenkollbakken
• Ibsenmuseet
• Kon-Tiki-museet på Bygdøy
• Munchmuseet
• Museet for Samtidskunst
• Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
• Norsk Folkemuseum på Bygdøy
• NRK Opplevelser
• Oslo Bymuseum på Frogner Hovedgård
• Oslo rådhus
• Polarskipet Fram på Bygdøy
• Sjøfartsmuseet på Bygdøy
• Skøytemuseet ved Frogner stadion
• Slottet
• Stortinget
• Vikingskipshuset på Bygdøy

[rediger] Idrett og friluftsliv

Oslo er spesiell hovedstad ved sine parker og friluftsområder. Se også Liste over idrettsanlegg i Oslo.

• Holmenkollen er en av de mest besøkte turistattraksjonene i landet.
• Bislett stadion er anerkjent i idrettsmiljøet både for friidrett og skøyter.
• Korketrekkeren er Oslos mest kjente akebakke
• Ullevaal Stadion er Norges landslagsarena i fotball med plass til 25 000 tilskuere.
• Valle Hovin er en idretts- og konsertstadion med plass til 40 000 mennesker .

[rediger] Kjente personer fra Oslo

Mange kjente personer i Norge vil en eller annen gang i livet ha bodd i Oslo siden det er landets hovedstad. Denne listen dekker i hovedsak personer som er født i Oslo. Se hovedartikkelen Kjente personer fra Oslo.

[rediger] Se også

• Plasser i Oslo
• Strøk i Oslo
• Liste over Oslos gater
• Liste over Oslos ordførere
• Oslo lufthavn, Gardermoen
• Oslo-avtalen

[rediger] Referanser

1. ^ Statistisk Sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2006. Tabell http://www.ssb.no/beftett/tab-2006-07-05-01.html
2. ^ ^{a b} Statistisk Sentralbyrå: «Menigheiter og medlemmer i trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, etter fylke. 1. januar 2004»
3. ^ Hohler, Erla Bergendahl: «St. Hallvard i Oslos bysegl», Byminner 1-1987 s. 4-5
4. ^ Hals, Anna-Stina: «Fra Oslos segl til Christianias og Oslos våpen», Byminner 1-1987 s. 12-14

[rediger] Eksterne lenker

• Oslo kommune
  • Ordførerens nettsted
  • Bystyrets nettsted
  • Barne- og familieetaten
  • Bystyrets sekretariat
• Trafikanten
• SSBs Faktaark
• Oslo i bilder
• Oslomarka på internett
• Osloøyene
• Kultur i Oslo på kart fra Kulturnett.no
• Temahefter om Oslos historie fra Skoleetaten
• VisitOslo.com

[rediger] Historie

• Zoombare kart og luftfoto fra 1937, 1952, 1971, 1984 og 2004
• Oslo Bymuseum
• Gamle fotografier fra Kristiania i Nasjonalbibliotekets arkiv (søk på stikkord)
• Gamle fotografier fra Oslo i Nasjonalbibliotekets arkiv
• Fyldig artikkel om «Oslo» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1930 (på dansk)

[rediger] Litteratur

Yngvar Ustvedt (red.): Oslo. 1000 år i ord og bilder. Andresen og Butenschøn. Oslo 1999.