Arn Magnusson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den. Mangler som er blitt anført: seksjonere og lage doble hakeparenteser i artikkelteksten etter stubbmerket

Arn Magnuson er en litterær skikkelse i den svenske forfatteren Jan Guillous historiske romanserie om korsfarertiden. Arn Magnusson er hovedperson i de tre bøkene i serien som ble utgitt mellom 1998 og 2000. Bøkene har solgt i enorme opplag i Sverige, men også i Norge.

Veien til Jerusalem handler om stormannsønnen Arn Magnussons barndom og ungdom og maktkampene i Sverige på 1100-tallet. Arn blir oppfostret av munkene på Varnhem kloster. Han lærer bl. a å fekte der. Den som lærer han det er den tidligere tempelridderen Broder Gilber. Han bryter en viktig regel i klosteret med å elske Cecilia Algåtsdotter. Dermed blir han sendt til tempelridderordenen. Bok nummer to, Tempelridderen, handler om Arns botetid i tempelherreordenen i Det hellige land. Det hele slutter med at Arn og mange andre tas til fange. Muslimene setter derimot Arn fri og halshogger Arn må hjelpe dem med å styrte Jerusalem. I Riket ved veiens ende er Arn hjemme i Sverige igjen. Han gifter seg med Cecilia. Hun blir tildelt gården Forsvik der de bor. Arn trener opp en hær av unge menn som skal forsvare Folkungene.

[rediger] Bøker om Arn Magnusson

1998 Veien til Jerusalem
1999 Tempelridderen
2000 Riket ved veiens ende
2001 Arven etter Arn
2002 I Arns fotspor Arns Rike

Det er planlagt to spillefilmer om Arn Magnusson med premiere i 2007 og 2008.

Trilogien starter i 1150 i datidens Västgötaland, Sverige. Det var på denne tiden tempelriddere herjet i Midtøsten og striden mellom muslimene og de kristne var mer intens enn noen gang før. Muslimene hadde fått en sterk leder i Saladin, som hadde lovet dem å gjenvinne Jerusalem, og landet var herjet av kriger.

På gården Arnas bor Magnus, Sigrid og sønnene deres Eskil og Arn. Moren til Arn, Sigrid, er svært religiøs og fikk i en drøm et syn som gjorde at hun ble overbevist om at hennes medgift skulle gis til munkene. Og sånn ble det. Klosteret Varnhem ble bygget opp til cilistermunkene. Da Arn var svært liten falt han ned fra et høyt tårn og det så ikke ut til at han ville overleve. Foreldrene bad så inderlig for sønnen sin og i fortvilelse og desperasjon lovet de å vie gutten til Gud om han fikk leve. Mirakuløst overlevde han og slik gikk det til at Arn ble sendt til Varnhem. Der lærte han alt fra latin til ridderferdigheter og arbeid i smia, siden ingen av munkene visste hva Gud hadde planlagt for fremtiden hans.

Når Arn som 17 åring vender tilbake til livet utenfor klosterets murer, tilbake til farsgården, møter han samfunnet som en ung mann med begavelser og kunnskaper langt utover det vanlige. Men på flere områder er han mindre erfaren; han får oppleve skikkene i den verdslige verden og han blir forskrekket over det han opplever. Siden han er oppdratt med at alle holder det de lover og er oppriktige, blir han overveldet av den syndende verden. Arn er av Folkungætten som var en stor ætt på den tiden og det ble også veldig vanskelig for han å skjønne: at noen mennesker var mer verdt enn andre i den verdslige verden. På Arnas møter han en nydelig jente på hans egen alder som heter Cecilia Rosa, og han blir kjempe forelsket i henne. Kjærligheten er gjensidig, men hun er datteren til en av kongens menn og er av Sverkerætten, som vil komme til å bli Folkungenes fiende. Med henne begår han imidlertid en synd som gjør at de blir dømt til 20 års bot; han som tempelridder i Det hellige land og hun må vente på han i kloster.

I bok nr. 2 «Tempelridderen» handler om hvordan det var å være tempelridder i Det hellige land og hvordan Arn må bekjempe en stor fiende, Saladin, som kjemper for å gjenerobre Jerusalem. Du får et kjempe godt innblikk i hvordan krigene ble utkjempet på den tiden og hvilke samfunnsnormer som gjaldt.

Boka er kjempe aktuell. De troende står imot de vantro og omvendt. I denne boka utkjempes kamper og slag på de samme stedene som hver dag nevnes i nyhetene fra Midtøsten. Tempelhøyden som på 1100-tallet huset tempelriddernes hovedkvarter, er den samme som Ariel Sharon spaserte på da han utløste nye uroligheter i de palestinske selvstyreområdene. Også den gang sto kampen om de hellige steder som to religioner anså som sine mest symbolske arenaer.

Arn kommer mirakuløst nok fra tempelridderordenen i live og tar med seg mange mørkhudede frender nordover til Västgötaland. Han vender tilbake til hjemlandet med erfaringer og kunnskaper som skal bygge det nye Sverige, med Folkungætten som kongsmakt. Hans muslimske leger og ingeniører legger inn rennende vann, lager såpe og lærer bort legekunst.

Cecilia Rosa har ventet i kloster i 20 år, men foreningen mellom de to elskende skal ikke skje uten politiske konsekvenser. Det utvikler seg en krig i hjemlandet, og for å unngå den blir det vedtatt på ættetinget at han skal gifte seg med en fra Sverkerætten. Men Arn står ved det han har lovet og nekter å gå i brudeseng med noen annen enn Cecilia. Han er fast bestemt på å gifte seg med henne, om så krig truer eller kongemakt står på spill.

Han begynner istedenfor å ruste opp til å gjøre Folkungætten sterk nok til å vinne den. Han trener opp unge Folkunger til store krigere, og skaper sin egen hær av unge menn som kan drepe en hvilken som helst verdslig mann på flekken.

Jan Guillou har gjort vanvittig research og har store kunnskaper om middelalderen. Han får fram et levende bilde av denne historiske splittelsesperioden, hvor kampen mellom den kirkelige og verdslige makt var av avgjørende betydning. Guillou er like god på detaljene i det kvinnelige klosterliv som han er på våpenteknikk i de store ridderslagene. Selvsagt bruker han spenningsforfatterens knep og driver leseren med seg i den historiske dramatikken. Språklig er Guillou ganske nøktern. I skildringen av Arn og Cecilias kjærlighetshistorie nærmest beskjeden. Han preges av det presise og knappe som finnes i sagaer og historiske fortellinger.

Arn Magnusson er en fremragende bueskytter, men han er også politiker og diplomat av klasse. Respekten for muslimer og deres tro og tradisjoner går igjen som en rød tråd gjennom skildringen. 1100-tallets Arn er talsmann for en deling av Jerusalem slik at både kristne, jøder og muslimer får tilgang til sine helligdommer.

[rediger] Samfunnsnormer

Det var vanlig at det ble forberedt velkomstøl til gjester som ankom gården. På festene var det status for mennene å drikke mye øl og spise masse. Det hendte til og med at menn spiste for mye og døde, fordi han skulle vise at han var mann. Mennene skrålte og skålte ettersom de ble fullere og fullere. Kvinnene skulle spise lite og pent og drikke vin. Kvinnene trakk seg ofte tilbake etter hvert mens mennene ble oppe hele natten. Husfruen bestemte på gården og hadde stor påvirkningsevne ovenfor mannen. Hun fikk ofte gjennom det hun ønsket, men utad så det alltid ut som om det var husbonden som tok de gode beslutningene.

Klær signaliserte status og sosial tilhørighet. I middelalderen var de sosiale signalene klærne sendte ut, kanskje enda tydeligere enn i dag. Mennene var ofte kledd i ættefargene sine, for å vise hvilken status de hadde i samfunnet. Kapper med forskjellige farger og monogrammer symboliserte ætten og hvilken rang de hadde på ættetinget.

På de forskjellige gårdene var det ulik velstand og deretter forskjellig klesstil. De rike gikk pent kledd med flotte drakter til fest. Trellene til de rike var bedre tatt vare på og gikk ofte penere kledd når de skulle servere osv. på festene. Dette varierte selvfølgelig fra gård til gård. Til syvende og sist var det husbonden som bestemte, men det lønte seg å ha friske og rene treller som kunne arbeide godt.

Barbariske Norge. De fortalte gjentatte ganger i boken at Norge var fullt av barbarere som ikke en gang hadde et rettferdig rettsystem, og som var fullt av synd og svik. De ville helst ikke involvere seg i deres konflikter.

[rediger] Kloster

I middelalderen var det sånn at når en jente ble giftet bort, måtte faren betale medgift. For å få giftet bort datteren din godt måtte du betale en stor medgift, og det var ikke alltid at fedrene hadde råd til å gifte bort alle døtrene sine. Da ble ofte jentene sendt i kloster. Klostrene ble også brukt som en slags ”skole” der man sendte barna sine for å lære dem bland annet latin og filosofi. Ora et labora, be og arbeid, var den viktigste regelen nest etter lydighet i klostrene. Det var ofte taleforbud og derfor ble det brukt mest tegnspråk. I nonneklostrene vevde, sang, skrev osv. de, og i munkeklostrene hadde de smier, skriptorier (der de skrev), lesesaler osv. Det var viktig å kunne kirkespråket, latin, i alle klostre og man skulle også kjenne skriften.

[rediger] Sentrale begreper

Ætteting: der ættene avgjorde forskjellige saker som angikk hele ætten. For eksempel giftemål.

Tvekamp: Hvis en mann følte at han ble vanæret av en annen, hadde han rett til å ta det opp på tinget og forlange tvekamp. Hvis han lot seg vanære uten å gå i kamp, ville han bli utstøtt fra samfunnet og alle sosiale begivenheter. Det var bedre å dø med ære enn å bli forvist med skam.

Al Quds: arabisk for Jerusalem.

Arn de Gothia: Arns tempelriddernavn