Sverige

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Konungariket Sverige Kongeriket Sverige
Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: intet1
Offisielle språk:	Svensk (de facto)2
Hovedstad:	Stockholm
Styreform: Konge: Statsminister:	Konstitusjonelt monarki Carl XVI Gustaf Fredrik Reinfeldt
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 54 449 964 km² 8,67 %
Befolkning: Totalt (2006) Tetthet	Rangert som nr. 84 9 060 430 [2] 20/km²
HDI:	0,949 (rangert som nr. 6)
Valuta:	Svensk krone (SEK)
Tidssone:	UTC +1
Nasjonaldag:	6. juni
Nasjonalsang:	«Du gamla, du fria» (de facto)3
Toppnivådomene:	.se
Kart over Sverige:
1För Sverige i tiden er kong Carl XVI Gustafs motto 2Sverige har ingen offisielle språk, men svensk er de facto offisielt. 3Ikke grunnlovsfestet

Kongeriket Sverige ligger på den østlige delen av den skandinaviske halvøy. Det har landegrenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Den nordlige delen av landet er dekket av skog. Der utvinnes det jern, og av skogenes trær produseres papir. Den sentrale delen av landet har fruktbare jorder ut mot kysten og er landets industrielle sentrum – især metallurgisk industri. Den sørlige delen av landet er primært involvert i landbruksproduksjon: Hvete, potet, sukkerroer samt kvegproduksjon. Det er samtidig landets tettest befolkede del.

Innhold 1 Historie 2 Politikk 3 Fylker 4 Geografi 5 Økonomi 6 Demografi 6.1 Språk 6.2 Etniske minoriteter 6.3 Innvandrergrupper 6.4 Religion 7 Kultur 8 Helligdager 9 Øvrige emner 10 Verdensarven

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Sveriges historie

Det finnes arkeologiske vitnesbyrd om at det området som utgjør det nåværende Sverige fikk sine første innbyggere under steinalderen, etter hvert som innlandsisen fra den siste istiden trakk seg tilbake. De første innbyggerne var jegere og samlere, som særlig levde av rikdommene i Østersjøen.

En rekke arkeologiske funn fra store handelssamfunn støtter teorien om at det sørlige Sverige var tett befolket under bronsealderen.

Gjennom det niende og tiende århundret var vikingkulturen dominerende i Sverige med handel, plyndringer og koloniseringer mot øst, spesielt i de baltiske landene, Russland og Svartehavet.

I 1389, ble de tre landene Norge, Danmark og Sverige forent under en konge. Kalmarunionen var ikke en politisk union men en personalunion, og gjennom det 15. århundret forsøkte Sverige å motstå et dansk sentralisert styre under den danske kongen. Sverige brøt ut av Kalmarunionen i 1523, da Gustav Eriksson Vasa, senere kjent som Gustav I av Sverige, gjenetablerte den svenske krone.

I det 17. århundre ble Sverige en av stormaktene i Europa, etter at landet med suksess hadde deltatt i 30-årskrigen. Denne posisjonen forsvant i det 18. århundret da Russland tok makten i den store nordiske krig.

Den seneste svenske historie har vært fredfylt. Den nest siste krigen var mot Russland i 1809, da Sverige tapte Finland. Den siste krigen var mot Norge sommeren 1814. Krigen endte med konvensjonen på Moss, hvor Sveriges kronprins aksepterte den nye norske grunnlov av 17. mai og Norges konge gikk med på å abdisere for å gjøre en personalunion med Sverige mulig. Krig truet med å bryte ut i 1905 da det norske Stortinget erklærte unionen med Sverige for oppløst. Krigen ble unngått ved forliket i Karlstad i 1905. Sverige forble nøytral under første, andre verdenskrig samt under den kalde krigen.

Den første Nobelprisseremonien ble avholdt i Stockholm i 1901. Fra 1902 er de vitenskapelige prisene formelt blitt utdelt av den svenske kongen, mens fredsprisen utdeles av det norske Storting.

[rediger] Politikk

Utdypende artikkel: Sveriges politikk

Sverige har vært et monarki i nesten ett årtusen med skiftende kontroll av en Riksdag. Den lovgivende makt har vært delt mellom kongen og Riksdagen. Den utøvende makt var delt mellom kongen og et adelsråd inntil 1680, etterfulgt at et eneveldig kongedømme.

Som en reaksjon på nederlaget i den store nordiske krig begynte frihetstiden i 1719, etterfulgt av tre organisatorisk forskjellige konstitusjonelle monarkier i 1772, 1789 og 1809, der den siste inneholdt flere borgerlige rettigheter. Parlamentarismen ble gjenintrodusert i 1917 da kong Gustav V av Sverige, etter en lang kamp, aksepterte å utnevne regjeringen ved flertallsavgjørelser i Riksdagen. Senere, i 1918–1921, ble den allmenne stemmerett innført. Parlamentarismen ble bevart av kongens etterfølger Gustav VI Adolf av Sverige inntil en grunnlov i 1975 i praksis fjernet kongens politiske makt. Monarkiet ble bevart som en formell, men rent symbolsk statsoverhodeinstitusjon, med hovedsakelig seremonielle plikter.

Ifølge grunnloven er den øverste myndighet i Sverige Riksdagen som har 349 medlemmer. Riksdagen kan endre grunnloven. For at Riksdagen kan endre grunnloven kreves et dobbeltvedtak, og det skal avholdes et riksdagsvalg mellom disse to vedtakene. Lovgivning kan fremlegges av regjeringen eller av en gruppe eller enkeltrepresentanter fra Riksdagen. Medlemmene av Riksdagen velges etter et proporsjonalt valgsystem for en fireårsperiode.

Det juridiske system er oppdelt i rettsinstanser som håndhever henholdsvis sivile rettssaker og straffesaker, samt spesialrettsinstanser som har ansvaret for det juridiske forhold mellem offentligheten og regjeringen eller andre offentlige myndigheter. Sveriges rettssystem er oppdelt i instanser bestående av lokale rettsinstanser (byretter), regionale appellrettsinstanser (landsretter) og en høyesterett.

[rediger] Fylker

Utdypende artikkel: Sveriges fylker

Sverige er oppdelt i 21 fylker eller län. I hvert fylke finnes en fylkesadministrasjon eller länsstyrelse, utnevnt av regjeringen. I hvert fylke er det også et landsting som er den lokale befolknings representasjon. Denne velges av de valgte representanter for den lokale befolkningen. Hvert län er ytterligere oppdelt i en rekke kommuner, i alt 289 pr. 2002. Tidligere har det også vært andre historiske oppdelinger av Sverige i fylker og regioner (landskap).

• Blekinge län
• Dalarnas län
• Gotlands län
• Gävleborgs län
• Hallands län
• Jämtlands län
• Jönköpings län
• Kalmar län
• Kronobergs län
• Norrbottens län
• Skåne län
• Stockholms län
• Södermanlands län
• Uppsala län
• Värmlands län
• Västerbottens län
• Västernorrlands län
• Västmanlands län
• Västra Götalands län
• Örebro län
• Östergötlands län

[rediger] Geografi

Utdypende artikkel: Sveriges geografi

Sverige har tross sin nordlige beliggenhet et primært temperert klima. Dette skyldes hovedsakelig Golfstrømmen. I det sørlige Sverige er løvtrær i flertall; i de nordlige områder er gran og bjørk dominerende i landskapet. I Sveriges nordlige del som er preget av fjell, har landet et subarktisk klima. I den delen av landet som ligger nord for polarsirkelen, går solen ikke ned i løpet av sommeren, og natten varer hele døgnet om vinteren.

Øst for Sverige ligger Østersjøen og Bottenviken, noe som gir landet en lang kystlinje. Mot vest ligger Kjølen, den skandinaviske fjellkjede, som adskiller Sverige fra Norge.

Den sørlige delen av landet er oppdyrket, med mer og mer skog jo lengre man kommer nordover i landet. Befolkningstallet følger samme mønster, med en høy befolkningstetthet i sør, spesielt omkring dalen ved sjøen Mälaren og i Øresundregionen. Lengre mot nord er befolkningstettheten mindre.

Gotland og Öland er Sveriges største øyer. Sveriges høyeste fjell heter Kebnekaise og er 2111 m o.h

[rediger] Økonomi

Utdypende artikkel: Sveriges økonomi

Understøttet av fred og nøytralitet gjennom hele det 20. århundret har Sverige oppnådd en meget høy levestandard. Dette er bygget opp ved en blandingsøkonomi av kapitalisme og utdeling av betydelige velferdsgoder gjennom en skattefinansiert omfordeling av landets rikdommer. Landet har et moderne distribusjonssystem, gode interne og eksterne kommunikasjonsmidler og en velutdannet arbeidsstyrke. Tømmer, vannkraft og jernmalm er viktige naturressurser i en økonomi som er sterkt orientert mot handel med utlandet.

Private selskaper står for cirka 90 % av landets industrielle produksjon. Maskinindustrien står for 50 % av produksjonen og eksporten. Landbruket utgjør alene 2 % av brutto nasjonalprodukt og sysselsetter også kun 2 % av arbeidsstyrken. Den svenske regjerings besluttsomhet om styr på de offentlige finanser førte til et vesentlig overskudd i 2001, som riktignok ble halvert i 2002. Den svenske nasjonalbank fører en inflasjonsstabiliserende politikk med en målsetning om en årlig inflasjon på 2 %.

Kommunikasjons- og transportsystemet i Sverige er vesentlige elementer i landets velutbyggede infrastruktur.

[rediger] Demografi

Utdypende artikkel: Sveriges demografi

[rediger] Språk

Selv om Sverige (som USA) ikke har et offisielt språk, er de facto-språket svensk.

Siden 1999 har Sverige hatt fem anerkjente minoritetsspråk: finsk, samisk, meänkieli, romani chib og jiddisch.

[rediger] Etniske minoriteter

Foruten svenskene lever et lite antall samer i den nordlige delen av landet. Samene bor i små lokalsamfunn langs de vestlige grensefjellene Kjølen fra Könkämaälven ned til Idre øverst i Dalarna. Samene lengst i nord, i bygder som Karesuando og Jukkasjärvi, snakker nordsamisk. Samene i Jokkmokk-området snakker lulesamisk. Lenger sør snakkes det pitesamisk og umesamisk av svært små grupper. Den sørligste gruppen snakker sørsamisk.

I Tornedalen, som ligger langs grensen mot Finland i nordøst, samt lenger nordvest mot Gällivarre, er finsk det opprinnelige språket, og har en historie som går lengre tilbake enn svensk. Tornedalsfinsk kalles meänkieli. Langt de fleste finsktalende er innvandrere eller etterkommere etter innvandrere som kom fra Finland i årene etter 2. verdenskrig, og de fleste bor i industribyer i Sør- og Midtsverige.

Tidligere fantes det også en annen finsktalende gruppe, nemlig på Finnskogen, grenseområdet mellom Värmland og Hedmark på den norske siden. Denne gruppen vandret inn fra Savolax (fi. Savo) i Finland fra 1620-tallet av, og holdt på det finske språket til etter 1900.

[rediger] Innvandrergrupper

De seneste årtier har en lang rekke innbyggere fra Italia, det tidligere Jugoslavia, Iran, Vietnam og Chile samt kurdere og palestinere innvandret til landet.

[rediger] Religion

Sverige var blant de tidligste landene i Nord-Europa som innførte reformasjonen, og i århundrer var den evangelisk-lutherske religionen, eller Svenska kyrkan eneste tillatte religion. Først på 1800-tallet oppsto det religiøse minoriteter, først og fremst ved at noen gikk ut av Svenska Kyrkan for å danne ulike frikirker. I tillegg fikk Sverige en innvandring av jøder. I årene etter 2. verdenskrig fikk Sverige en stor og mangeartet innvandring, noe som endret også det religiøse landskapet. Religioner som katolisismen, den ortodokse kirken, buddhisme og hinduisme har blitt viktige minoriteter, og størst er islam.

Den samiske minoriteten er preget av den læstadianske vekkelsesbevegelsen som oppsto i Karesuando på 1840-tallet.

[rediger] Kultur

Utdypende artikkel: Sveriges kultur

Svensk kultur i det 20. århundret er kjennetegnet ved pionerarbeid i filmens tidlige dager av Mauritz Stiller og Victor Sjöström. Senere gjorde Ingmar Bergman og skuespillere som Greta Garbo, Ingrid Bergman og Anita Ekberg karriere også utenfor landets grenser.

Sanger av Bellman, Evert Taube og Birger Sjöberg er internasjonalt kjent. ABBA settes ofte lik ny svensk populærmusikk, men nye grupper som The Cardigans, Soundtrack of our lives og The Hives har også i det siste oppnådd internasjonal anerkjennelse.

Svensk litteratur er også kjent vidt og bredt. Svenske forfattere har oppnådd en lang rekke nobelpriser i litteratur. Oppdelt på land rangerer Sverige som den tredje største mottaker av Nobelprisen i litteratur.

[rediger] Helligdager

Utdypende artikkel: Sveriges helligdager

Den svenske helligdagskalenderen består hovedsakelig av kristne helligdager. Hoveddelen av disse består som en fortsettelse av før-kristne høytideligheter, som midtsommerdagen.

Nasjonaldagen er den 6. juni (Svenska Flaggans Dag).

[rediger] Øvrige emner

• Sveriges arkitektur
• Sveriges kjente personer
• Sveriges kommunikasjoner
• Sveriges forsvar
• Sveriges transport
• Sveriges turisme
• Sveriges utenriksforhold
• Liste over svenske flyplasser

[rediger] Verdensarven

14 steder i Sverige er med på UNESCOs verdensarvliste: