Arne Garborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Eilif Peterssens maleri av Arne Garborg

Arne Garborg (født Aadne Eivindsson Garborg 25. januar 1851, død 14. januar 1924) var en viktig norsk forfatter og intellektuell, som skrev på landsmål (nynorsk).

Innhold

1 Liv og karriere
2 Bibliografi
3 Se også
4 Litteratur
5 Eksterne lenker

[rediger] Liv og karriere

Garborgheimen på Jæren er i dag museum

Han var fra gården Garborg i Time kommune på Jæren i Rogaland fylke. Her vokste han opp sammen med åtte søsken. Selv om det var som forfatter han skulle bli kjent, var det som bladmann han skaffet de nødvendige inntekter. Han grunnla i 1872 avisa Tvedestrandsposten, i 1877 avisa Fedraheimen, der han var redaktør frem til 1892. På 1880-tallet var han også journalist i Dagbladet. I 1894 grunnla han sammen med Rasmus Steinsvik avisa Den 17de Mai. Avisa skifta i 1935 navn til Norsk Tidend.

Romanene hans er dyptloddende og gripende, essayene hans er klare og skarpsynte, og han slår seg aldri til ro i en posisjon. Han arbeidet med emner som religionen i moderne tid, forskjellene mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske, hvordan folk faktisk kan få politisk påvirkning og makt.

Skulptur i stein av Arne Garborg, ved skrivestova hans i Knudaheio

Garborg deltok i sedelighetsdebatten, blant annet gjennom sine mange artikler i Dagbladet, og hans roman Mannfolk (1886) som gjorde at Garborg mistet sin jobb i Riksrevisjonen. Garborg var særs kritisk til de radikale beskrivelser i Henrik Ibsens Gjengangere. I målsaken var Garborg i opposisjon til Bjørnstjerne Bjørnson, og mistet antakeligvis muligheten til å bli redaktør i Dagbladet.