Aurelio Lampredi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aurelio Lampredi var en kjent designer av biler og fly. Han begynte karrieren hos Piaggio, produsenten av Vespa-scootere, men fokuserte raskt på større motorer. Han jobbet hos Isotta-Fraschini før 2. verdenskrig, og ble deretter ansatt hos Reggiane for å utvikle flymotorer.
Lampredi ble så ansatt hos Ferrari i 1946, hvor han utviklet en stor 4,5 liters V12-motor, som ble benyttet i Ferrari 257S på 1950-tallet. Etter dette returnerte Lampredi til Isotta-Fraschini (mars 1947), men returnerte til Ferrari tidlig i 1948. Lampredis motorer ble benyttet som alternativer til V12-motorene designet av Gioacchino Colombo, som til da hadde blitt benyttet i de fleste Ferrari-modellene. Spesielt etter fiaskoen med Colombos motor i Formel 1 ble Lampredis motorer foretrukket hos selskapet. Lampredi deltok i Ferraris motorsportdeltakelser i 1952 og 1953.
Lampredi forsvant fra Ferrari for godt i 1955, da Ferrari kjøpte Lancias motorsportavdeling og ansatte motordesigneren Vittorio Jano, som tidligere hadde jobbet hos Alfa Romeo. Lampredis motorer ble fortsatt benyttet i Ferraris gatemodeller, mens Janos V6 og V8-motorer raskt erstattet Lampredis motorer i løpsbilene.
Etter Ferrari ble Lampredi ansatt hos Fiat, hvor han ledet selskapets motorutvikling frem til 1977. Det var her han utviklet sine Twin Cam og DOHC-motorer for Fiat, som skulle sitte under panseret i Fiat-modeller i mer enn 32 år fremover. Han ledet også Fiats motorsportavdeling, Abarth, fra 1973 til 1982.
