Formel 1
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Formel 1 (eller Formula One) er den øverste klassen av motorsport som er regulert av Fédération Internationale de l'Automobile (FIA).
Innhold |
[rediger] Bilene
Bilene er av typen enseters åpne biler, der føreren er plassert sentrert foran motoren. Tradisjonelt er sporten stedet der verdens store bilfabrikanter, som Ferrari og Mercedes, konkurrerer om å utvikle den beste bilen.
Mange av konseptene som utvikles blir senere brukt i vanlige gatebiler. Sporten har derfor vært preget av store penger og stor prestisje. Ved siden av de store bilfabrikantene finnes det også private lag.
Disse lager egne biler, men har ofte motorer levert fra bilfabrikanter. Kjente navn blant disse lagene er McLaren (startet 1966) og Williams (startet 1975).
[rediger] Mesterskap
Formel 1 er et verdensmesterskap og kjøres på baner over store deler av verden. De siste årene har en sesong bestått av mellom 15 og 19 løp, og hvert lag (team) stiller med 2 biler.
Føreren av hver bil gis poeng og konkurrer om å vinne førertittelen (Formula One World Drivers Champion). Den første førertittelen ble vunnet av Nino Farina (ITA) med 30 poeng for laget Alfa Romeo i 1950.
Lagene gis også poeng for hver av de 2 bilene sine, og konkurrerer om å vinne konstruktørtittelen (Formula One World Constructors' Champions).
Denne tittelen ble innført første gang i 1958 og ble da vunnet av laget Vanwall med 48 poeng. Førertittelen i 1958 ble vunnet av Mike Hawthorn (ENG) med 42 poeng for laget Ferrari.
[rediger] Historie
Den første offisielle formel 1-sesongen gikk av stabelen i 1950. Det første løpet ble kjørt i England den 13 mai, og ble vunnet av Nino Farina for laget Alfa Romeo.
Noen legendariske Formel 1-førere gjennom tidene har vært Juan Manuel Fangio (ARG), Jack Brabham (ENG), Alain Prost (FRA), Ayrton Senna (BRA) og Michael Schumacher (GER). Sistnevnte har vunnet flest VM-titler; sju stykker.
De fem siste tok han med Ferrari i tidsrommet 2000-2004, men i 2005 var det spanjolen Fernando Alonso (Renault) som vant mesterskapet.
Alonso og hans italienske teamkamerat Giancarlo Fisichella tok også hjem konstruktørtittelen for Renault. Årets beste nykommer (rookie) ble Jordan-teamets portugiser Tiago Monteiro.
Han fullførte 18 av 19 løp og kom til og med på pallen en gang (i et løp der kun 3 lag deltok, USA 2005).
[rediger] Etter sesong
| Sesong | Fører | Lag | Pole position | Seiere | Pallplasseringer | Poeng | Margin (poeng) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1950 | Nino Farina | Alfa Romeo | 2 | 3 | 3 | 30 | 3 |
| 1951 | Juan Manuel Fangio | Alfa Romeo | 4 | 3 | 5 | 31 | 6 |
| 1952 | Alberto Ascari | Ferrari | 5 | 6 | 6 | 36 | 12 |
| 1953 | Alberto Ascari | Ferrari | 6 | 5 | 5 | 34.5 | 6.5 |
| 1954 | Juan Manuel Fangio | Maserati, Mercedes | 5 | 6 | 7 | 42 | 16.9 |
| 1955 | Juan Manuel Fangio | Mercedes | 3 | 4 | 5 | 40 | 16.5 |
| 1956 | Juan Manuel Fangio | Ferrari | 6 | 3 | 5 | 30 | 3 |
| 1957 | Juan Manuel Fangio | Maserati | 4 | 4 | 6 | 40 | 15 |
| 1958 | Mike Hawthorn | Ferrari | 4 | 1 | 7 | 42 | 1 |
| 1959 | Jack Brabham | Cooper | 1 | 2 | 5 | 31 | 4 |
| 1960 | Jack Brabham | Cooper | 3 | 5 | 5 | 43 | 9 |
| 1961 | Phil Hill | Ferrari | 5 | 2 | 6 | 34 | 1 |
| 1962 | Graham Hill | BRM | 1 | 4 | 6 | 42 | 12 |
| 1963 | Jim Clark | Lotus | 7 | 7 | 9 | 54 | 21 |
| 1964 | John Surtees | Ferrari | 2 | 2 | 6 | 40 | 1 |
| 1965 | Jim Clark | Lotus | 6 | 6 | 6 | 54 | 14 |
| 1966 | Jack Brabham | Brabham | 3 | 4 | 5 | 42 | 14 |
| 1967 | Denny Hulme | Brabham | 0 | 2 | 8 | 51 | 5 |
| 1968 | Graham Hill | Lotus | 2 | 3 | 6 | 48 | 12 |
| 1969 | Jackie Stewart | Matra | 2 | 6 | 7 | 63 | 26 |
| 1970 | Jochen Rindt | Lotus | 3 | 5 | 5 | 45 | 5 |
| 1971 | Jackie Stewart | Tyrrell | 6 | 6 | 7 | 62 | 29 |
| 1972 | Emerson Fittipaldi | Lotus | 3 | 5 | 8 | 61 | 16 |
| 1973 | Jackie Stewart | Tyrrell | 3 | 5 | 8 | 71 | 16 |
| 1974 | Emerson Fittipaldi | McLaren | 2 | 3 | 7 | 55 | 3 |
| 1975 | Niki Lauda | Ferrari | 9 | 5 | 8 | 64.5 | 19.5 |
| 1976 | James Hunt | McLaren | 8 | 6 | 8 | 69 | 1 |
| 1977 | Niki Lauda | Ferrari | 2 | 3 | 10 | 72 | 17 |
| 1978 | Mario Andretti | Lotus | 8 | 6 | 7 | 64 | 13 |
| 1979 | Jody Scheckter | Ferrari | 1 | 3 | 6 | 51 | 4 |
| 1980 | Alan Jones | Williams | 3 | 5 | 10 | 5 | 13 |
| 1981 | Nelson Piquet | Brabham | 4 | 3 | 7 | 50 | 1 |
| 1982 | Keke Rosberg | Williams | 1 | 1 | 6 | 44 | 5 |
| 1983 | Nelson Piquet | Brabham | 1 | 3 | 8 | 59 | 2 |
| 1984 | Niki Lauda | McLaren | 0 | 5 | 9 | 72 | 0.5 |
| 1985 | Alain Prost | McLaren | 2 | 5 | 11 | 73 | 20 |
| 1986 | Alain Prost | McLaren | 1 | 4 | 11 | 72 | 2 |
| 1987 | Nelson Piquet | Williams | 4 | 3 | 11 | 73 | 12 |
| 1988 | Ayrton Senna | McLaren | 13 | 8 | 11 | 90 | 3 |
| 1989 | Alain Prost | McLaren | 2 | 4 | 11 | 76 | 16 |
| 1990 | Ayrton Senna | McLaren | 10 | 6 | 11 | 78 | 7 |
| 1991 | Ayrton Senna | McLaren | 8 | 7 | 12 | 96 | 24 |
| 1992 | Nigel Mansell | Williams | 14 | 9 | 12 | 108 | 52 |
| 1993 | Alain Prost | Williams | 13 | 7 | 12 | 99 | 26 |
| 1994 | Michael Schumacher | Benetton | 6 | 8 | 10 | 92 | 1 |
| 1995 | Michael Schumacher | Benetton | 4 | 9 | 11 | 102 | 33 |
| 1996 | Damon Hill | Williams | 9 | 8 | 10 | 97 | 19 |
| 1997 | Jacques Villeneuve | Williams | 10 | 7 | 8 | 81 | 39 |
| 1998 | Mika Häkkinen | McLaren | 9 | 8 | 11 | 100 | 14 |
| 1999 | Mika Häkkinen | McLaren | 11 | 5 | 10 | 76 | 2 |
| 2000 | Michael Schumacher | Ferrari | 9 | 9 | 12 | 108 | 19 |
| 2001 | Michael Schumacher | Ferrari | 11 | 9 | 14 | 123 | 58 |
| 2002 | Michael Schumacher | Ferrari | 7 | 11 | 17 | 144 | 67 |
| 2003 | Michael Schumacher | Ferrari | 5 | 6 | 8 | 93 | 2 |
| 2004 | Michael Schumacher | Ferrari | 8 | 13 | 15 | 148 | 34 |
| 2005 | Fernando Alonso | Renault | 6 | 7 | 15 | 133 | 21 |
| 2006 | Fernando Alonso | Renault | 6 | 7 | 14 | 134 | 13 |
[rediger] Utholdenhet
Formel 1 kjørere må ha en veldig god psyke samt en god helse for å kunne kjøre. De blir utsatt for 1- flere G krefter når de er fra topp fart til ca 50km/t i løpet av sekunder, Og i de fleste ulykker for sjåførene, blir de utsatt for ca 30-80 G. Men de blir også utsatt for større ulykker enn dette.
