Austrått fort
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Austrått fort er et kystfort ved Ørland i Sør-Trøndelag. Fortet ble bygget av okkupasjonsstyrkene under 2. verdenskrig. Kanonbatteriet på Ørlandet består av tre parallellstilte kanoner, og er i dag det eneste gjenstående trippeltårn av sitt slag.
Kanontårnet på Lundahaugen var opprinnelig det aktre (C-tårnet) på det tyske slagskipet «Gneisenau». Sammen med to tilsvarende tårn (A og B-tårnet), dannet dette tårnet hovedartilleriet ombord. «Gneisenau» ble 26/27.februar 1942 bombet av britiske bombefly mens det lå i flytedokk i Kiel. Det ble så sterkt skadet at det ble erklært vrak 4.april 1942. Skipet ble slept til Gotenhafen og brukt som blokkskip. Skytset ombord ble demontert og satt opp forskjellige steder på land. A-tårnet ble demontert og satt opp som enkeltkanoner i Hitlers "Atlantikwall" ved Hoek van Holland ved utløpet til Rotterdam. B-tårnet ble montert i et fjellanlegg på Fjell festning på Sotra, vest for Bergen. C-tårnet ble montert på Lundahaugen ved Austrått.
Innhold |
[rediger] Konstruksjonsarbeidet
Et omfattende bygningsarbeid ble gjennomført for å få kanontårnet på plass på Lundahaugen. Det ble sprengt ut sjakter i fjellet og rundt sjakten for tårnet ble det støpt rom for ammunisjonslagre, en kraftstasjon og for drivstoff- og vanntanker. I det samme området ble også forlegningsrom for hele tårnbesetningen bygget. Til disse fjellanleggene hadde man egne innganger i fjellet under tårnet. Et større ventilasjonsanlegg ga luft til forlegningen og til dieselmotorene i maskinstasjonen. Som arbeidskraft ble det brukt 3-400 jugoslaviske partisaner/krigsfanger. Totalt var ca 640 jugoslaver innom Austrått i løpet av krigen. Disse var forlagt i en kummerlig fangeleir som lå på sletten øst for tårnet, langs vegen til Austråttborgen. Arbeiderne fikk hard behandling og mange ble drept under arbeidet. For transport av materiell fra Tyskland til Austrått, skal det ha bli brukt danske jernbaneferger som la til i Jektvika. Like ved der Austrått Camping befinner seg i dag
[rediger] Bestykning og tilleggsinstallasjoner
[rediger] Hovedbestykning
|
[rediger] Panservern
[rediger] Luftvern
|
[rediger] Operativ bruk
[rediger] Tilhørighet
Austrått fort var benevnet MKB Örlandet og var en del av Gruppe Örland 507. (MKB 4/MAA 507) Kommandosentralen lå på Lerberen (s446) der avstand og peiling ble utført, samt utregning av skytedata. Disse data ble overført elektronisk til kanontårnet på Lundahaugen. Kommandosentralen hadde også telefonisk kontakt med de andre installasjonene på Hovde, Hoøya (HKB 18/975), Storfosna (HKB 19/975) og Tarva (MKB1/507 Husöen). I 1945 ble batteriet underlagt kystartilleribrigade Trøndelag og senere benevnt Agdenes festning.
[rediger] Bemanning
Tårnet ble bemannet av 10 offiserer/befal og 107 menige. Kommandoplassen på Lerberen hadde en bemanning på ca 30 mann. I tillegg kom besetning til øvrig skyts på stedet, en mindre nærforsvarsstyrke og administrativt personell.
[rediger] Drift
Tårnet var klar til bruk i 1943 og ble prøveskutt i august samme år. Kystfortet kom aldri i kamp. Etter krigen ble batteriet prøveskutt 2.oktober 1945. Da med tysk besetning og norske/engelske observatører. På sensommeren 1948 ble det prøveskutt med 8,8 cm indrekanoner. Fullkaliberbeskytning ble gjennomført i 1953.
[rediger] Etterbruk
Batteriet var en del av kystartilleriet frem til det ble nedlagt i 1968. En sta vaktmester vedlikeholdt likevel batteriet frem til 1977 og lot en varmeovn stå på når dørene ble låst "for godt". Dette har trolig reddet mye av utstyret fra kondens og korrosjon. I 1990 stilte Forsvarsdepartementet med 1,1 millioner kroner til restaurering av fortet. I dag er det guidede turer gjennom anlegget på sommerstid. Man kan også bestille en guidet tur utenom sesongen via Ørland kommune.
[rediger] Se også
 |
Commons: DKM Gneisenau – bilder, video eller lyd |
(Bilder av kanonen på Austrått ligger på commonssiden for Gneisenau)
