Kiel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kiel
|
||
|---|---|---|
 |
 |
|
| Delstat: | Schleswig-Holstein | |
| Koordinater: | 54° 20′ N, 10° 8′ Ø | |
| Areal: | 118,6 km² | |
| Befolkning: | 232.340 (31.12.2006) | |
| Befolkningstetthet: | 1.959 innbyggere/km² | |
| Registreringsskilt: | KI | |
| Postnummer: | 24103–24159 | |
| Webside: | www.kiel.de | |
| Bypresident: | Rainer Tschorn (CDU) | |
| Rådmann: | Angelika Volquartz (CDU) | |
Kiel er en havneby i Nordtyskland med 232.340 innbyggere (2006). Det er hovedstaden og største byen i delstaten Schleswig-Holstein. Byen har et universitet med sterk tilknytning til maritime evner og var lenge den tyske hovedmarinebasen.
Innhold |
[rediger] Geografi
Kiel er en viktig naturhavn ved Østersjøen og ligger på begge sider av Kielerfjorden. Gjennom Kiel løper vannskillet mellom Nordsjøen og Østersjøen. Så rører både elvene Schwentine som munner ut i Kielerfjorden, og Eider som munner ut i Nordsjøen, byområdet. Dessuten ender Nord-Ostsee-Kanalen (Kielkanalen) i bydelen Holtenau. Området er preget av morener som danner Holstensk Sveits øst for byen.
[rediger] Historie
Kiel ble grunnlagt av greven Adolf IV av Holstein mellom 1233 og 1242. Kun ved Kiel rørte Sachsen Østsjøen – området nord for Levensau var dansk, øst for Schwentinen bak Limes Saxoniae la Wagrien, et slavisk område. Dermed var Kiel en av de nordligste byene i Det hellige romerske rike av den tyske nasjon.
Opprinnelig het byen Holstenstadt tom Kyle (Holstensk by ved fjorden). Ordet Kiel er det samme som norrønt kíll ≈ smal bukt). [1]
- 1242 mottar Kiel Lübecks byrett.
- 1283 blir byen medlem av hansaen.
- 1301 er byen allerede befestet.
- Fra 1329 omgis Kiel av en bymur av sten.
- 1469 nevnes markedet Kieler Umschlag første gang.
- 1518 blir Kiel utelukket fra hansaen.
- 1665 blir Christian-Albrechts-Universität grunnlagt av hertug Christian Albrecht av Holstein-Gottorf; CAU er dermed det nordligste universitet i tysk-romersk riket.
- 1773 blir byen dansk.
- 1813 inntar Sverige Kiel.
- 1814 Kielfreden: Hertugdømmet Holsten regjeres fremdeles av danske kongen.
- 1838 blir Schweffel und Howaldt grunnlagt, Kiels første stor industribedrift som senere kommer dagens HDW ut fra.
- 1844 blir Kiels østersjøhavn knyttet til Elben og nordsjøen ved jernbanelinjen til Altona.
- 1848 konstitueres i Kiel en provisorisk slesvig-holstensk regjering som fører begge hertugdømmer i krig mot Danmark (Første slesvigske krig), men forsøket å løse seg fra dansk kronen mislukker.
- 1850 bygges i Kiel verdens første undervannsbåt.
- 1864 blir Schleswig-Holstein erobret av Preußen og Østerrike i Andre slesvigske krigen; Kiel administreres av begge to.
- 1865 blir Østjømarinen flyttet fra Danzig til Kiel. Kiel utvikles raskt til storbyen.
- 1866 blir Kiel definitivsk preussisk.
- 1867 Kiel blir "krigshavn" av Det nordtyske forbund.
- 1882 finner første Kieler Woche sted.
- 1887 Kiel blir rikskrigshavn; befolkningstallet stiger raskt med utvidning av verftindustrien.
- 1895 Kaiser-Wilhelm-Kanalen (i dag Nord-Ostsee-Kanalen) åpnes som snart blir verdens mest beferdet kunstig vannvei. Som følge blir Kiel hovedhavn til tyske flåten.
- 1918 fører matrosenes opprør i Kiel til krigsslutten og til novemberrevolusjonen i Tyskland og i følge til Weimarer republik.
- 1936 er Kiel sted for seilkonkurranser i Olympiske leker.
- 1939–1945 blir Kiel på grunn av sin militærisk betydning på 80 % ødelagt. Samtidig flytter folk fra andre tyske østersjøområder inn i byen.
- 1945 tilhører Kiel den britiske okkupasjonssonen som danner en leir for Displaced Persons i Kiel. Mesteparten er tidligere tvangsarbeidere fra Polen og Baltikum.
- 1946 blir Kiel hovedstaden i Schleswig-Holstein.
- 1968 bygges ved HDW Tysklands eneste atomskip.
- 1972 er Kiel for andre gang sted for seilkonkurranser i Olympiske leker, denne gang i bydelen Schilksee.
[rediger] Befolkningsutvikling
1885 hadde Kiel mer en 50.000 innbyggere. 1900 rakk tallet 100.000, og Kiel ble storby. Fram til 1910 ble tallet mer enn fordoblet til 211.000. Høydepunkt var i desember 1942 med 306.000. 2006 bodde 230.918 mennesker i Kiel
[rediger] Religion
[rediger] Kristne
Opprinnelig tilhørte Kiel erkebispedømmet Bremen henholdsvis bispedømme Schleswig. 1526 ble reformasjonen innført. Etterpå ble Kiel overveiende protestantisk og tilhørte den Evangelisch-Lutherische Landeskirche Schleswig-Holstein som i 1977 ble del av Nordelbische Evangelisch-Lutherische Kirche.
Dessuten er til den Selbständige Evangelisch-Lutherische Kirche, den Dansk Kirke i Sydslesvig, den Evangelisch-Freikirchliche Gemeinde, den Evangelisch-methodistische Kirche, den Freie evangelische Gemeinde, den Pfingstkirche, den Apostolische Gemeinschaft og Adventistene.
Etter at i 19. århundre kom katolikker til byen, ble 1891 den første katolske kirken etter reformasjonen bygd. Kiel tilhører den 1993 grunnlagte erkebispedømme Hamburg.
Dessuten er til i byen Den nyapostoliske kirke, de Siste Dagers Hellige (mormoner) og Kristensamfunnet.
Dagens befolkningen er ca. 48 % protestantisk og 7 % katolsk.
[rediger] Jøder
Det er ingen historisk bevis for at det bodde jøder i Kiel før slutten av 17. århundre. Det var Christian VII som hjalp jøder å bosette seg i Kiel. 1782 ble det første bedehuset grunnlagt. 1933 hadde menigheten rundt 600 medlemmer. Da i krystallnatten 1938 den daværende synagogen ble ødelagt, hadde allerede halvparten av jødene flyttet fra byen. De fleste av dem som fremdeles var i byen 1939, ble deportert og drept av nasjonalsosialister.
1961 bodde bare 27 jøder fremdeles i Kiel, men etter 1989 førte innvandring fra Østeuropa, at menigheten vokste til omtrendt 400. Siden 2004 er det 2 jødiske menigheter i Kiel.
[rediger] Muslimer
Den første muslimske menigheten i Kiel ble grunnlagt 1978. I dag har tallet vokst til 10 menigheter. Sommeren 2004 ble første moskeen ferdig som er synlig som sakralbygg.
[rediger] Politikk
Opprinnelig var byen overste en fogd som ble innsatt av landsherren. Ved side av fogden hadde Kiel veldig tidlig et bystyret som etter 1315 stadig mer utøvde faktisk makt i byen. Bystyret kalles i dag Ratsversammlung og dets formann Stadtpräsident, mens Oberbürgermeister betegner rådmannen. Siden 2003 velges også denne direkte av befolkningen.
Den nåværende rådmannen Angelika Volquartz (CDU) er den første kvinnen i denne stillingen i byens historie.
Partiene i Ratsversammlung er:
- CDU: 24
- SPD: 18
- Bündnis 90/Die Grünen: 7
CDU og Bündnis 90/Die Grünen har avtalt å kooperere.
[rediger] Våpen
Kiels våpen er det så kalte "holstensk neslebladet" i sølv på rødt med en mørkgrå båt. Det sølve neslebladet på rød grunn er våpenet til grevene av Schauenburg og Holstein. Murede båten symboliserer byrettet (ved bymuren) og beliggenheten som havneby.
[rediger] Partnerbyer
Brest, siden 1964
Coventry, siden 1967
Vaasa, siden 1967
Gdynia, siden 1985
Tallinn, siden 1986
Stralsund, siden 1987
Kaliningrad, siden 1992- Sovjetsk, siden 1992
[rediger] Vennskapsbyer
[rediger] Økonomi og infrastruktur
Kiel er tjenesteytelsessted. 78,5 % av alle ansatte i Kiel jobber i tertiærnæringer, 21,4 % i sekundærnæringer og 0,2 % i jordbruk.
Utsikten over Kiels skyline som er predet av store portalkraner, viser at byen er en viktig verftsted. Dessuten finnes maskinfabrikker og andre industrier, f. eks. EDB- og kontormaskinfabrikasjon. Kiel er også Tysklands betydeligste cruisskiphavn. Inntil 60 m høye ferger (bl. a. MS Color Fantasy) og cruiseskip preger bilde.
[rediger] Ferdsel
[rediger] Skipsfart
Kiel er et viktig fergested ved Østsjøen
Personferger seiler til
Göteborg (Stena Line, 13½ h, daglig)
Oslo (Color Line, 19½ h, daglig)
Klaipėda (DFDS Lisco, 21 h, 6x/uke)
Fraktferger seiler til
- Sankt Petersburg (DFDS Lisco, 2x/uke)
- Kaliningrad (NSA, 1x/uke)
I Kiel ligger østenden av Nord-Ostsee-Kanalen (Kiel-Kanalen). Siden Kieler fjorden skilles østlige og vestlige bydeler fra hverandre, kjøres ferger på fjorden som del av kollektivtrafikken.
[rediger] Veier
Ved motorveiene A 210 og A 215 er Kiel knyttet til A 7/E 45 Hamburg–Danmark. Andre hovedveier er B 4, B 76, B 202, B 404, B 502 og B 503.
I Kiel begynner den 2004 åpnede ferieruten Deutsche Fährstraße (Tysk fergerute) til Bremervörde som knytter sammen omtrent 50 forskjellige ferger, broer, sluser, demninger og maritime museer; kjennemerkene er svevefergene i Rendsburg und på Osten.
[rediger] Kollektivtransport
Kommunal kollektivtransporten betjenes av busser av Kieler Verkehrsgesellschaft (KVG) og ferger av Schlepp- und Fährgesellschaft Kiel (SFK). Regional busstrafikk betjenes av Autokraft.
Nå betraktes det som feil å ha innstilt trikken i 1985. Det finnes planer til å bygge en bybane, men på grunn av uklart finansering kommer planene kun langsomt fram.
[rediger] Jernbane
Sentralstasjonen ble renovert 1999–2006. Det er kun strekningen mot Neumünster–Hamburg som er elektrifisert. Som fjerntog kjøres daglige ICE mot
- Dortmund–Köln–Frankfurt
- Frankfurt–Stuttgart
- Frankfurt–Basel–Zürich
- Berlin–Leipzig–München.
Regionaltog kjøres minst hver time mot
- Eckernförde–Flensburg (DB)
- Rendsburg–Husum (NOB)
- Neumünster–Hamburg (DB)
- Eutin–Lübeck (DB)
[rediger] Flytrafikk
Flyplassen Kiel-Holtenau har hatt noen forbindelser en stund til oktober 2006, men fordi flyplassen Hamburg-Fuhlsbüttel ligger bare en kjøretime fra Kiel, viste de seg ikke å være rentable. Utvidelsen er blitt forkastet i mellomtiden.
[rediger] Mediene
In Kiel ligger både NDRs og ZDFs regionalstudioene for Schleswig-Holstein. Kommersielle radiostasjoner er R.SH (Radio Schleswig-Holstein), NORA (Nord-Ostsee-Radio) og Delta Radio. Åpne kanaler er TV-stasjonen Kiel.tv og Radiostasjonen 101.2 KielFM.
Fra Kiel-Nord sender britisk hærstasjonen British Forces Broadcasting Service (BFBS).
Daglig avisen er Kieler Nachrichten som utgis av Kieler Zeitung Verlags- und Druckerei KG-GmbH & Co.
[rediger] Undervisning og forskning
[rediger] Kultur og severdigheter
[rediger] Bybilde
Kiel er preget av nærheten til havet. Den førse byen ble grunnlagt på halvøya mellom fjorden og Lille kielen. Den nordlige landtilgangen var sikret av borgen. Byen var dannet regelmessig med torget i midten og åtte veier fra dets hjørner i rett vinkel til hverandre.
Århundrer sto Kiel i skyggen av andre østersjøbyer (først og fremst Flensburg og Lübeck), men ble talt som en av Holstens største byer og har vært medlem av hansaen lang tid. Kun ved slutten av 1700-tallet begynte byen å utbrede seg ut over halvøya. Når Kiel ble skilt fra Danmark i 1864 og ble litt senere til preussisk krigshavn, begynte byen å vokse mot alle retninger, raskere enn de fleste byer i Tyskland. Villabydeler oppsto i nord, mens rundt sentrum bygårder ble bygd. På østbreden ble Europas største verfter bygd og flere arbeiderkvarterer.
Trangheten i sentrum førte allerede i 1920-årene til planer for å ombygge byen. Det skjedde etter Andre verdenskrigen hadde ødelagt hele byen. I 1950- til 1970-årene ble byen dannet modernere og åpner. Sentrumet burde integreres, mens man avsto fra å rekonstruere historiske bygninger. I dag betraktes oppheving av små veier og store vare-, parkerings- og kontorhus mer kritisk. En kan si at Kiel har et sentrum, men ingen gamlebyen.
[rediger] Kieler Woche
Kieler Woche arrangeres hvert år i siste juni-uken. Det er det verdens største seilarrangement og Nordeuropas største omreisende tivoli.
[rediger] Sport
- Kiels fotballklubb Holstein Kiel har blitt tysk mesteri 1912, men har aldri fått stamplass i Tysklands Top-ligaer. I dag spiller klubben i Regionalliga Nord.
- Derimot har håndballklubben THW Kiel vunnet en rekke nasjonale og internasjonale titler og fyller Ostseehallen ofte.
- Ved siden av Kieler Woche finnes det flere yachtklubber omkring fjorden. Den største er Kieler Yacht Club (KYC).
- Med den Erste Kieler Ruder-Club von 1862 e.V. har Kiel også Tysklands eldste roklubben.
[rediger] Kulinarisk spesialiteter
[rediger] Kjente personer
- Peter III av Russland (1728–1762), tsar av Russland, født i Kiel
- Detlev von Liliencron (1844–1909), forfatter, født i Kiel
- Maria Ney (1890–1961), revyartist, født i Kiel
- Max Planck (1858–1947), fysiker, fikk Nobelprisen, født i Kiel
- Annik Saxegaard (1905–1990), forfatter, død i Kiel
- Gerhard Stoltenberg (1928–2001), politiker, født i Kiel
- Ferdinand Tönnies (1855–1936), sosilog, død i Kiel
- Carl Friedrich von Weizsäcker (født 1912), fysiker og filosof, født i Kiel
- Harald Wust (født 1921), generalinspektør for Bundeswehr, født i Kiel
[rediger] Kilder
- ^ Nudansk Ordbog, 13. Ausgabe, Politikens Forlag, 1986.
