Axel von dem Bussche
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Axel von dem Bussche (født 24. april 1919 i Braunschweig, død 26. januar 1993 i Bonn; egentlig Axel Freiherr (baron) von dem Bussche-Streithorst) var en tysk kaptein (Hauptmann) i Wehrmacht (bataljonskommandør i IR 9) som planla å ta livet av Adolf Hitler ved selvmordsbombing, men som aldri kom til. Senere ble han diplomat, og engasjerte seg særlig i utviklingshjelp.
Den 16. desember 1943 skulle Hitler være med på en fremvisning av nye vinteruniformer. Hauptmann Axel von dem Bussche hadde klart å bli blant de utvalgte «modeller». Planen hans gikk ut på å avsikre to håndgranater han skulle ha i lommen, styrte seg på Hitler og klamre seg fast til ham til granatene detonerte.
Men natt til 16. desember bombet britiske bombefly Berlin, og blant de mål som ble rammet var jernbanesporet med godsvognen der uniformene var lagret. Godsvognen brant opp, fremvisningen måtte utsettes.
Grev Claus Schenk von Stauffenberg, som hadde planlagt det hele, forsøkte i januar 1944 å få Bussche «utlånt» til seg fra fronten nok en gang, men denne gangen motsatte divisjonskommandanten seg det. Kort etter ble Bussche hardt såret ved fronten, og dermed falt han helt ut som mulig attentatsmann. Den neste selvmordsbomberkandidaten som ble funnet var Heinrich Ewald von Kleist fra samme avdeling.
Ved siden av Fabian von Schlabrendorff og Rudolf von Gersdorff var han en av få av offiserssammensvergelsen som overlevet krigen.
Etter krigen studerte han jus, og arbeidet først som programassistent ved BBC Londons tyske avdeling. 1948/49 arbeidet han for Suhrkamp-forlaget, før han ble engasjert i forberedelsene til den tyske gjenopprustning. Han ble etterhvert ansatt ved presse- og informasjonskontoret til den føderale tyske regjering i sekretariatet for informasjonsarbeide ovenfor britiske samveldestater og USA.
Fra 1954 til 1958 var han legasjonsråd ved den tyske ambassade i Washington. Etter grunnleggelsen av Deutsche Entwicklungsdienst GmbH ble han en av dens to direktører, og bidro avgjørende til utviklingen av den tyske utviklingshjelp.
Dessuten var han fra 1964 medlem av presidiet i den tyske protestantiske kirkekongress (Evangelischer Kirchentag), medarbeider for Verdenskirkerådet og rådgiver for Verdensbanken. Han deltok i arrangeringen av FNs miljøkongress i Stockholm i 1972 og var medlem av Vitenskapskollegiet i Berlin.
Han var siden 1950 gift med britiskfødte lady Camilla Mildred Nicola Acheson, datter av Archibald Acheson, 6. jarl (Earl) av Gosford.
