Rudolf Christoph Freiherr von Gersdorff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rudolf Christoph Freiherr von Gersdorff (født 27. mars 1905 i Lüben i Tyskland (i dag Lubin i Polen, død 27. januar 1980 i München) var tysk offiser. Han forsøkte alene og sammen med andre å ta livet av Adolf Hitler i 1944.

Rudolf Christoph friherre von Gersdorff ble født i den slesiske garnisonsbyen Lüben som annen sønn av rittmesteren freiherr Ernst von Gersdorff og hans hustru Christine født grevinne og borggrevinne til Dohna-Schlodien. I 1923 ble han offiserskadett i det tyske riksvern. Utdannelsen fant sted i Breslau i Kleinburgerkasernen, der hans forfedre hadde tjenestegjort i flere generasjoner ved det 1. slesiske livkürassierregiment «Grosser Kurfürst» (etter 1918 kalt det 7. preussiske rytterregiment).

Han ble løytnant i 1926 og rittmester i 1938. Fra 1938 til 1939 gikk han på Krigsakademiet i Berlin og virket senere som generalstabsoffiser under annen verdenskrig, til sist som oberst under Sepp Dietrich i sluttfasen av krigen i Frankrike.

Ved sin fetter Fabian von Schlabrendorffs formidling ble Gersdorff, som i 1941 var blitt tilforordnet Heeresgruppe Mitte, medlem av en hemmelig motstandsgruppe rundt general Henning von Tresckow. Den 21. mars 1943 skulle Hitler åpne en utstilling av erobret sovjetisk militærutstyr i Zeughaus Berlin ved Berlins paradegate Unter den Linden: Gersdorff hadde planlagt å forøve et selvmordattentat ved å utløse en mine som han tok med seg under frakken, og ta med seg i døden ikke bare Hitler, men også Göring, Himmler, Keitel og Dönitz. Grunnen til at han mislyktes var at Hitler forlot åstedet etter bare ca to minutter; tenningstiden på minen var på ti minutter.

I april 1943 oppdaget Gersdorff og hans medarbeidere massegravene med de polske offiserer som sovjeterne hadde massakrert i Katyń.

I 1944 var det Gersdorff som fremskaffet sprengstoff og tennsats for Stauffenberg-attentatet den 20. juli. Også det attentatet slo feil.

Som ved et lite under var ikke hans navn blant de som torturistene fikk presset ut av hans arresterte medsammensvorne under opprullingen av attentatet. Forhørsdommeren Roland Freislers plutselige død medvirket også til at man ikke kom på sporet av Gersdorff. I 1944 ble han sendt til Atlanterhavsvollen, og om sommeren samme år ble han tildelt ridderkorset for sin planlegging av det tyske utbruddet fra Falaise, der de i praksis var blitt omringet. I 1945 havnet han i amerikansk krigsfangenskap. Hen ble repatriert i 1947.

Etterkrigsårene tilbragte Gersdorff som rideinstruktør. Etter en rittulykke ble han delvis lammet, og de siste årene av sitt liv viet han seg til veldedighetsarbeid i johannitterordenen, som han var æreskommandør for. Han var grunnleggende president for den tyske Johanniter-Unfall-Hilfe (presidentskapsformann 1952-1963). I 1979 ble han dekorert med det store Bundesverdienstkreuz.

I 1934 hadde Gersdorff giftet seg med Renata Kracker von Schwarzenfeld (død 1943), en av arvingene av det slesiske industridynastiet von Kramsta.